Fremmedartsvurdering av Phytophthora citricola Sawada
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Oomyceten Phytophthora citricola s.str. er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, og den kan potensielt kunne overleve og spre seg i Sør-Norge. Det er ingen kjent økologisk effekt av arten, men det er vanskelig å estimere den økologiske effekten da informasjonen om norske vertsplanter, og aggressiviteten på disse, er mangelfull. På verdensbasis har patogenet mange vertsplanter og hvis den tåler den norske vinteren vil P. citricola s.str. sannsynligvis kunne årsake rotråte på forskjellige planter i Norge.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det usikkerhet grunnet manglende data om P. citricola s.str. under norske forhold. Arten er varmekjær, og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge, men det er ikke umulig at arten kan overleve flere steder i Sør-Norge. Klimaendringene vil gi P. citricola s.str. økt invasjonspotensial.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 379 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Her er det stor usikkerhet og dette skyldes mangel på data om mulige vertsplanter for P. citricola s.str. i Norge (men andre arter i artskomplekset, f.eks. P. plurivora og P. pini, er aggressive planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter i Norge).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
bringebær Rubus idaeus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Til nå er P. citricola s.l. ikke dokumentert i Norge (kun andre arter i artskomplekset). Arten er kjent som et patogen på sitrus og hybridverbena (Verbena x hybrida). Skadepotensialet for Norge er uvisst, men hvis den introduseres kunne noen plante-arter som vokser innendørs, i drivhus, hager og parker sannsynligvis bli utsatt for angrep av denne skadegjøreren. I Sør-Norge er det oppdaget flere andre fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Phytophthora citricola sensu lato (forkortes s.l. [altså «i vid forstand»]) er et artskompleks som omfatter flere nært beslektede arter, inkludert P. citricola sensu stricto (forkortes s.str. [altså «i streng forstand»), P. plurivora, P. pini og P. multivora.
Phytophthora citricola s.l. er rapportert fra tempererte områder på alle kontinenter og angriper røttene til en rekke planteslekter. I Europa er P. citricola s.l. funnet på blant annet Abies, Acer, Aesculus, Fagus, Malus, Picea, Prunus, Quercus, Rhododendron, Thuja og Tilia (Farr & Rossman, 2021). I Norge er P. citricola s.l. påvist i potteplanter fra planteskoler og veksthus, samt i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al., 2021). Phytophthora citricola s.l. er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019 og 2021, inkludert arter som Olea europaea, Thuja brabant, Taxus x media og Vaccinium corymbosum (Pettersson et al., 2020; 2024).
Molekylære studier har imidlertid vist at mange isolater identifisert som P. citricola før 2009 sannsynligvis tilhører andre arter i komplekset (Jung & Burgess, 2009).
Den originale Phytophthora citricola s.str. ble opprinnelig beskrevet i 1927 etter isolering fra appelsin (Citrus sinensis) i Taiwan og Japan, og har siden vært kjent som et patogen i sitrusdyrking. Isolater med ITS-sekvenser identiske med P. citricola s.str. er så langt bare kjent fra sitrusarter i Taiwan, Japan og Argentina (Jung & Burgess, 2009). Det betyr at P. citricola s.str aldri har blitt funnet fra stedegne skogstrær på den sørlige halvkule, i Europa eller Nord-Amerika (Jung & Burgess, 2009), det er rett og slett feilrapporteringer. Derfor er troligvis all rapportering av P. citricola fra Norge noen av de andre artene i artskomplekset, fremfor alt P. plurivora og P. pini.
Abad et al. (2022) rapporterer at en mulig korrekt distribusjon i dag for P. citricola s.str. er i Argentina, Australia, Canada, Japan, Kina, Sør-Afrika, Spania, Taiwan og California (USA), og kun assosiert med sitrus og hybridverbena (Verbena x hybrida).
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Til nå er P. citricola s.str. ikke dokumentert i Norge (kun andre arter i artskomplekset), og det er vanskelig å estimere mulig utbredelse av P. citricola s.str. i Norge. Noen plantearter som vokser innendørs, i drivhus, hager og parker vil sannsynligvis kunne bli utsatt for angrep av denne skadegjøreren hvis den introduseres. I Sør-Norge er det også oppdaget flere andre fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter. Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Arten er varmekjær og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 8 | 36 km2 |
| Beste | 3 | 10 | 76 km2 |
| Høyt | 6 | 12 | 192 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er sannsynlighet for at Phytophthora citricola s.l. vil kunne overleve noen steder i Sør-Norge hvis den introduceres. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten øke ytterligere. Estimatene på regionvis utbredelse er usikre siden Phytophthora citricola s.l. er ennå ikke er dokumentert i Norge (kun andre arter i artskomplekset).
Referanser
- Sawada, K. 1927. Descriptive catalogue of the Formosan fungi III. Dep. Agric. Gov. Res. Inst. Formosa Rep. 27:1-62.
- Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
- Abad, Z. G., Burgess, T., Redford, A. J., Bienapfl, J. C., Mathew, R., Srivastava, S. K., & Jennings, K. C. (2022). IDphy: An international online resource for molecular and morphological identification of Phytophthora. Plant Disease.
- Jung, T., & Burgess, T. I. (2009). Re-evaluation of Phytophthora citricola isolates from multiple woody hosts in Europe and North America reveals a new species, Phytophthora plurivora sp. nov. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 22(1), 95-110.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora citricola for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4777
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
