Fremmedartsvurdering av Phytopythium vexans (de Bary) Abad, de Cock, Bala, Robideau, A.M.Lodhi & Lévesque
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Phytopythium vexans er en oomycet og en opportunistisk patogen som er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet mot høy risiko HI. Som Phytophthora har også Phytopythium svermesporer (zoosporer) som kan bevege seg i vann og hvilesporer (oosporer og klamydosporer) som kan overleve tøffe forhold (f.eks. tørke og frost) uten vertplante. Smitten finnes ofte i dyrkingsmediet til planter og spres med vann i forbindelse med nedbør, vanning eller flom. Invasjonspotensialet er derfor vurdert til stort og vi regner med at Phytopythium vexans i hvert fall kan få utbredelse på Sør-Norge (hvis den ikke allerede har det). Den økologiske effekten er vanskelig å estimere, men på global basis er det registrert et stort antall planter som arten kan angripe.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. På grunn av vannbåren spredning og flytting av jord, kan denne arten spre seg raskt. Den er vanlig i europeiske planteskoler og er mange ganger funnen på importerte grøntanleggsplanter til Norge.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (600 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (600 km2) og om 50 år (1 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 114 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 40 | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av Phytopythium vexans i Norge ettersom det mangler informasjon om vertsplanter og samt aggressiviteten på disse under norske forhold. Men siden arten har et bredt vertsspekter, kan den sannsynligvis forårsake sykdom på flere forskjellige planter hvis de rette forholdene oppstår. Med klimaendringer (varmere og våtere klima) kan Phytopythium vexans i framtida koma til å gjøre mer skade, sannsynligvis på grøntanleggsplanter i drivhus og i fruktproduksjon.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
- Endrede avgrensninger eller retningslinjer
Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Phytopythium vexans (synonyme Pythium vexans) ble isolert fra røtter til syke potteroser i 2020, og fra jord- og rotprøve av nyplanta bytre i Oslo 2022 (Pettersson et al. 2024).
Phytopythium vexans er også vanlig i rotklumpen til importerte planter til Norge (bland annet er arten funnen i OK programmet
«Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter» i 2018 og 2019, samt i STOPPest prosjektet i 2021 (Pettersson et al. 2024))
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Phytopythium vexans ble isolert fra røtter til syke potteroser i Norge i 2020, og fra en jord- og rotprøve til en nyplanta svartor (Alnus glutinosa) i Oslo 2022 (Pettersson et al. 2024). Phytopythium vexans er også vanlig i rotklumpen til importerte planter til Norge. Arten ble funnet i jordprøver från en rekke grøntanleggs- og hageplanter i både Mattilsynets overvåkningsprogram «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter» i 2018 og 2019, samt i STOPPest prosjektet i 2021 (Pettersson et al. 2024). Det er stor sannsynlighet for at Phytopythium vexans overlever utendørs i Norge da den overlever i store deler av Europa (inkludert Storbritannia som har liknende klima som Norge). Det er også rimelig å tro at arten allerede er til stede i Norge, både i veksthus, planteskoler og ute i naturen, men då avgrensa til områder i Sør-Norge. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at Phytopythium vexans kan forårsake skade i Norge øke. Så langt er det hovedsakelig i varmere land der Phytopythium vexans har gjort skader.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2018 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 120 km2 | |
| Lavt anslag | 240 km2 | 480 km2 |
| Beste anslag | 600 km2 | 1200 km2 |
| Høyt anslag | 3000 km2 | 6000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er stor sannsynlighet for at Phytopythium vexans overlever på mange steder i Norge da den overlever i store deler av Europa (inkludert Storbritannia som har liknende klima som Norge). Det er også rimelig å tro at arten kan finnes til stede i Norge, både i veksthus, planteskoler og ute i naturen. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at Phytopythium vexans vil overleve i Norge øke ytterligere. Det er også hovedsakelig i varmere land den har gjort skader.
Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet, ca. 30 funn fra 2018 til 2024, basert på kartlegging og prøver sendt til NIBIO. Grovt estimat av forekomstareal 30 funn * 4 km2 = 120 km2
Spredningshastigheten er vanskelig å anslå, da Phytopythium vexans har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.
Referanser
- De Cock, A. W. A. M., Lodhi, A. M., Rintoul, T. L., Bala, K., Robideau, G. P., Abad, Z. G., ... & Lévesque, C. A. (2015). Phytopythium: molecular phylogeny and systematics. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 34(1), 25-39.
- Spies, C. F. J., Mazzola, M., & McLeod, A. (2011). Characterisation and detection of Pythium and Phytophthora species associated with grapevines in South Africa. European journal of plant pathology, 131(1), 103-119.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022. NIBIO Rapport 8(168), 1-40. https://hdl.handle.net/11250/3044724
- Baysal-Gurel, F., & Ghimire, B. (2023). Impact of Phytopythium vexans on plant health: Hosts, symptoms, detection, and management. Plant Health Cases, (2023), phcs20230019.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytopythium vexans for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4779
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
