Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Seiridium cardinale er en dørstokkart og er vurdert til ingen kjent risiko NK, med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten er en barkpatogen sopp som angriper flere arter i sypressfamilien og forårsaker barknekroser, harpiksutflod, greindød og tredød. Den kan introduseres til natur med levende plantemateriale av mottakelige vertstrær og deretter spre seg videre lokalt med sporespredning, særlig der trær står tett og har barkskader. Den økologiske effekten er knyttet til sykdom og død hos vertstrær, og internasjonalt er arten kjent for omfattende skade i sypressplantinger. Arten kan overleve lenge i infisert barkvev og har minst middels spredning når den først er etablert i miljøer med mottakelige verter. I Norge vil forekomster først og fremst være aktuelle i sterkt kulturpåvirkede miljøer med sypress og andre plantede Cupressaceae

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en moderat levetid i Norge, over 10-59 år, men med stor usikkerhet. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er lav, og er estimert til under 50 m per år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et lavt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Soppen har en aktiv introduksjonsvei med planter til planting og kan gi effektiv lokal videre spredning når mottakelige verter står tett, samt en bred vertsrekke innen Cupressaceae. Samtidig er det usikkert hvor stor etableringsevnen vil være i norsk natur, fordi de best dokumenterte skadene gjelder plantinger, grøntanlegg og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer i varmere regioner.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er knyttet til cankerdannelse, greindød og tredød hos mottakelige vertstrær. I middelhavsområdet er arten kjent for å ha forårsaket omfattende skade på vanlig sypress og å ha begrenset bruken av leylandsypress i plantinger, og sykdommen kan dermed påvirke tresjikt, vindbrytere, grøntanlegg og lokalt habitat knyttet til slike trær. I norsk sammenheng vil en eventuell effekt først og fremst være aktuell i sterkt kulturpåvirkede miljøer og i plantinger med mottakelige Cupressaceae, mens omfanget i natur er usikkert.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: nålesypress
Chamaecyparis pisifera
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sumpsypress
Taxodium distichum
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: nutkasypress
Cupressus nootkatensis
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sypressvortemelk
Euphorbia cyparissias
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge. EPPOs verdensutbredelse for arten omfatter store deler av Europa, Nord- og Sør-Amerika, Nord-Afrika, Midtøsten, Australia og New Zealand (EPPO 2025). Samtidig framgår det av EPPO Reporting Service at arten har vært knyttet til Norges karanteneliste, noe som viser at den er relevant i norsk plantehelseforvaltning, men det er usikkert om arten kan etablere seg i norsk natur (EPPO 2013).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 1 0 4 km2
Høyt 2 0 8 km2

Referanser

  • Della Rocca, G., Eyre, C. A., Danti, R., and Garbelotto, M (2011). Sequence and Simple-Sequence Repeat Analyses of the Fungal Pathogen Seiridium cardinale Indicate California Is the Most Likely Source of the Cypress Canker Epidemic for the Mediterranean Region. Population Biology 101: 1408-1417. https://apsjournals.apsnet.org/doi/pdf/10.1094/PHYTO-05-11-0144?utm_source=chatgpt.com
  • EPPO 2025. Seiridium cardinale world distribution. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwim8MTRsa6TAxU_GxAIHbvYHj0QFnoECBIQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FSEIRCA%2Fdistribution&usg=AOvVaw2MLvkm3vLgXA6JoGvBJYTK&opi=89978449
  • EPPO 2026. Seiridium cardinale host plants. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjGkpXMsa6TAxWhKxAIHYHuME0QFnoECBgQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FSEIRCA%2Fhosts&usg=AOvVaw34AMBc1-71a9QW-1_zduYv&cshid=1774006651339813&opi=89978449
  • EPPO 2013. EPPO Reporting Service no. 01/2013, omtale av oppdatering av PQR med Norges karanteneliste. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiN7avqsa6TAxXFIxAIHWyFAbQQFnoECBkQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Freporting%2FRse-2013-01&usg=AOvVaw2R4w92RbcB1OqnNPHmxgtL&opi=89978449
  • arnes, I., Roux, J., Wingfield, B.D., Dudzinski, M.J., Old, K.M. & Wingfield, M.J. (2001). Characterization of Seiridium spp. associated with cypress canker based on β-tubulin and histone sequences.
  • Della Rocca, G., et al. (2015). Terpene arms race in the Seiridium cardinale–Cupressus sempervirens pathosystem. cientific Reports 5: 18954.
  • Danti, R., Di Lonardo, V. & Della Rocca, G. (2014). he epidemic spread of Seiridium cardinale on Leyland cypress severely limits its use in the Mediterranean. Plant Disease 98: 1081-1087.
  • Milenković, I., Radulović, Z. & Karadžić, D. (2022). First report of Seiridium cardinale on Cupressus sempervirens in Serbia. Plant Protection Science 58: 360-364.
  • Ondes, A. & Mert, F (2023). Forekomst og patogen karakterisering av Seiridium cardinale på lemon cypress i Tyrkia.
  • Georgia CAES 2026. Diseases of Leyland Cypress in the Landscape. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwi75Pe1sq6TAxVCIRAIHSBjNmoQFnoECBQQAQ&url=https%3A%2F%2Ffieldreport.caes.uga.edu%2Fpublications%2FB1229%2Fdiseases-of-leyland-cypress-in-the-landscape%2F&usg=AOvVaw39a_FLna_lrBsxTroZ9hDo&opi=89978449

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Seiridium cardinale for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4784