Fremmedartsvurdering av potetkreft Synchytrium endobioticum (Schilb.) Percival

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Synchytrium endobioticum er en dørstokkart og er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensiel høy risiko PH. Arten er en jordboende obligat parasitt som angriper potet og forårsaker potetkreft med vortedannelser på knoller, utløpere og stengelbasis. Arten har vært kjent fra Norge tidligere, men siste kjente forekomst ble utryddet, og videre introduksjon vil først og fremst kunne skje med infiserte settepoteter eller jord som inneholder hvilesporer. Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til alvorlig sykdom i potetdyrking. Arten kan overleve lenge i jord og kan ha høy spredning når den først er introdusert med infisert jord eller potetmateriale. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i sterkt kulturpåvirkede miljøer der potet dyrkes.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år, men med usikkerhet ned mot 60 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er moderat, og er estimert til 50-159 m per år, men med usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Soppens hvilesporene kan overleve lenge i jord, spredning med jord og potetmateriale er effektiv, og EFSA og EPPO vurderer at arten kan etablere seg i store deler av Europa under ulike klimaforhold. Videre forekomst i Norge sterkt begrenset av omfattende plantehelsetiltak og langvarig overvåking.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til alvorlig sykdom på potet. Arten kan gi omfattende vortedannelse, sterkt redusert avling og store dyrkingsmessige konsekvenser, og den er derfor en fryktet skadegjører i potetproduksjon. Jeg har ikke funnet grunnlag for å vektlegge effekter på naturlige norske naturtyper, men arten kan ha stor betydning i kulturpåvirkede miljøer der potet dyrkes.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt negative effekter på arter som er ikke egnet NA på Rødlista for arter.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: potet
Solanum tuberosum 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er potetkreft kjent historisk, men den siste kjente forekomsten var i en privat hage i Oslo i 1994, og etter langvarige tiltak oppgir både EPPO og Mattilsynet at arten nå har status absent, pest no longer present (EPPO 2026; Mattilsynet 2025). Mattilsynet opplyser samtidig at potetkreft har vært kjent i Norge siden 1914, og nyere overvåkings- og kartleggingsprogram har ikke gjort funn i kommersiell potetproduksjon (Mattilsynet 2025).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 88 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Telemark
  • Aust-Agder
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er utryddet i Norge, men vil kunne innføres på nytt med import av settepoteter.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder potet Solanum tuberosum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan innføres med infiserte settepoteter/potetknoller og med infestert jord knyttet til slike varer til produksjonsareal.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til natur vil først og fremst kunne skje med infiserte settepoteter eller med jord som inneholder hvilesporer. Viktige spredningsveier er jord som følger knoller, maskiner, redskap, fottøy eller annet materiale, og hvilesporene kan også passere gjennom fordøyelsessystemet til dyr og spres videre med gjødsel. EFSA peker dessuten på jord som vare, jord som kontaminant og jord knyttet til andre verts- og ikke-vertsplanter som relevante innførselsveier.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter introduksjon kan arten spre seg videre i naturen og jordbruksmiljøer med flytting av infisert jord og potetmateriale. Lokalt kan sykdommen opprettholdes og bygges opp i jord gjennom hvilesporer som frigjøres fra råtnende vorter, og videre spredning skjer særlig når mottakelige poteter dyrkes på forurensede arealer. Fuktige forhold fremmer infeksjon og sykdomsutvikling.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Synchytrium endobioticum er en jordboende, obligat parasittisk sopplignende chytrid som forårsaker potetkreft på potet Solanum tuberosum og i enkelte tilfeller også kan angripe andre arter i søtvierslekta Solanum (EPPO 2026; EFSA 2018). Sykdommen gir blomkållignende vorter på knoller, utløpere og stengelbasis, og slike angrep kan gjøre avlingen uselgelig og i verste fall føre til svært store avlingstap (EPPO 2026; EFSA 2018; APHIS 2025). Arten danner tykke hvilesporer i infisert plantevev, og disse kan overleve lenge i jord og gi opphav til nye angrep når mottakelige verter dyrkes på nytt (EPPO 2026; APHIS 2025).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • APHIS 2025. Potato Wart. https://www.aphis.usda.gov/plant-pests-diseases/potato-wart
  • EFSA 2018. Pest categorisation of Synchytrium endobioticum. EFSA Journal 16:5352. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&ved=2ahUKEwjqrcLO0K6TAxU4T1UIHTaSAHIQFnoECAcQAQ&url=https%3A%2F%2Fefsa.onlinelibrary.wiley.com%2Fdoi%2F10.2903%2Fj.efsa.2018.5352&usg=AOvVaw21TwcqmpdfHmqUSjyxBpyU&opi=89978449
  • EPPO 2026. Synchytrium endobioticum datasheet. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwi8gvnb0K6TAxVgLBAIHajiE5kQFnoECBgQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FSYNCEN%2Fdatasheet&usg=AOvVaw3OHtLS0o2fblWavjvZjBDc&opi=89978449
  • EPPO 2026. Synchytrium endobioticum distribution details for Norway. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiDr5_i0K6TAxWRGRAIHWsyCmAQFnoECBgQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FSYNCEN%2Fdistribution&usg=AOvVaw34ulTInw1_sK-ImKZl5BkL&opi=89978449
  • Mattilsynet 2025. Skadegjørere i potet. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwj84sTo0K6TAxWgIhAIHZBtB1wQFnoECA4QAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.mattilsynet.no%2Fplanter-og-dyrking%2Fplanteskadegjorere%2Fskadegjorere-i-potet&usg=AOvVaw2LN16qy_P2gFII-UBGliqe&opi=89978449
  • Mattilsynet 2025. Overvåking- og kartleggingsprogram for potetkreft 2024. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiTiYHz0K6TAxUZJBAIHQB2L7kQFnoECBsQAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.mattilsynet.no%2Fplanter-og-dyrking%2Fplanteskadegjorere%2Fskadegjorere-i-potet%2Fovervaking-og-kartleggingsprogram-for-potetkreft-2024&usg=AOvVaw0efbcm0jJXdAmz-Une9bvf&opi=89978449
  • EU 2022. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/1195 om tiltak mot Synchytrium endobioticum. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjamOH60K6TAxW1IhAIHZzhAEEQFnoECBAQAQ&url=https%3A%2F%2Feur-lex.europa.eu%2Feli%2Freg_impl%2F2022%2F1195%2Foj%2Feng&usg=AOvVaw0BXq-IKDoCfqOQU6sf-qWD&opi=89978449

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av potetkreft Synchytrium endobioticum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4790


Til artssiden