Fremmedartsvurdering av Tilletia indica Mitra

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Tilletia indica er en dørstokkart og er vurdert til lav risko LO, med usikkerhet mot potensiel høy risiko PH. Arten er en stilksporesopp som angriper hvete og andre kornarter og forårsaker karnal bunt med delvis omdanning av korn til mørke sporemasser. Den har sin kjente utbredelse utenfor Europa og kan introduseres til natur med infisert korn, halm, såvare eller jord som inneholder teliosporer. Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til sykdom i kornproduksjon. Arten kan overleve lenge i jord og kan ha høy spredning når den først er introdusert med smittet plantemateriale eller kontaminert jord. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i sterkt kulturpåvirkede miljøer der hvete og andre mottakelige kornarter dyrkes.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år, med usikkerhet ned mot 60 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er vurdert til moderat, og er estimert til 50-159 m per år, men med stor usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med stor usikkerhet også imot et høyt nivå. Teliosporene kan overleve lenge i jord, at flere relevante introduksjonsveier er kjent. EFSA har vurdert at arten kan komme inn i Europa via importert hvete. Samtidig vil etablering i Norge være avhengig av at smitte når arealer med mottakelige verter under egnede klimaforhold i blomstringsperioden.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til sykdom på hvete og andre mottakelige kornarter. Arten kan gi kvalitetsforringelse og avlingstap i kornproduksjon, og dersom den etableres kan den få stor betydning i sterkt kulturpåvirkede jordbruksmiljøer. Jeg har ikke funnet grunnlag for å vektlegge effekter på naturlige norske naturtyper. Det vurderes at arten ikke har kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at arten vil ha en økologisk effekt på stedegne arter eller naturtyper i Norge i overskuelig framtid.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt negative effekter på arter som er ikke egnet NA på Rødlista for arter.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hvete
Triticum aestivum 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: durumhvete
Triticum turgidum 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Arten krever infeksjon kjølige til milde temperaturer, omtrent 8–20 °C, kombinert med høy luftfuktighet, lett regn og overskyet vær under blomstring. Dette betyr at arten ikke nødvendigvis har økt invasjonspotensial eller økologisk effekt ved forventede klimaforandringer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten forekommer ikke i Norge eller Europa. EPPO oppgir at Tilletia indica forekommer i deler av Asia, Mexico, Sør-Afrika og få områder i USA, men ikke i Europa (EPPO 2024) og norske myndigheter omtaler arten som en karanteneskadegjører og som en potensiell blindpassasjer ved import av korn og halm (Mattilsynet 2023; NIBIO 2018). Samtidig har arten dukket opp i en rekke nyere DNA studier av jordprøver fra Europeiske lande slik som Hellas, Portugal, Storbritannia, Tyskland og Danmark.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 88 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Artens klimakrav trekker i to retninger for Norge. På den ene siden krever infeksjon kjølige til milde temperaturer, omtrent 8–20 °C, kombinert med høy luftfuktighet, lett regn og overskyet vær under blomstring, og slike forhold kan forekomme i norske korndistrikter. På den andre siden er artens kjente etableringsområder hovedsakelig knyttet til mer kontinentale eller semiaride hveteregioner, og norsk kornareal er lite i global sammenheng, med mer begrenset og klimamessig marginal hveteproduksjon. Det taler for at etablering i Norge er mest aktuell i de viktigste kornområdene i Sørøst-Norge, og ikke som en bred økologisk invasjon. Likevel er det tilnærmet umulig å anslå regionvis utbredelse og forekomstareal om 50 år, da introduksjon er svært usansynlig og artens spredningeevner for Norge er såpass usikre.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Organisk jord

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder durumhvete Triticum turgidum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder hvete Triticum aestivum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse

Klimakravene trekker i to retninger for Norge. På den ene siden krever infeksjon kjølige til milde temperaturer, omtrent 8–20 °C, kombinert med høy luftfuktighet, lett regn og overskyet vær under blomstring, og slike forhold kan forekomme i norske korndistrikter. På den andre siden er artens kjente etableringsområder hovedsakelig knyttet til mer kontinentale eller semiaride hveteregioner, og norsk kornareal er lite i global sammenheng, med mer begrenset og klimamessig marginal hveteproduksjon. Det taler for at etablering i Norge er mest aktuell i de viktigste kornområdene i Sørøst-Norge, og ikke som en bred økologisk invasjon.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan innføres med infisert såkorn/kornmateriale av vertsplanter til produksjonsareal.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til natur vil først og fremst kunne skje med infisert korn, kontaminert såvare, halm eller jord som inneholder teliosporer. EFSA har tidligere vurdert importert hvete fra smittede områder som en relevant innførselsvei til Europa, og norske plantehelsekilder peker også på halm og annet grovfôr som mulige blindpassasjerveier. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter introduksjon kan arten spre seg videre med kontaminert såkorn, jord og planterester, og teliosporene kan overleve lenge i jord. Infeksjon skjer når gunstige værforhold sammenfaller med blomstring hos mottakelige vertsplanter, og videre spredning vil derfor være knyttet både til menneskebetinget flytting av smittet materiale og til lokal etablering i kornarealer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Tilletia indica er en stilksporesopp som forårsaker karnal bunt på hvete, særlig brødhvete Triticum aestivum, men også durumhvete T. durum, rug Secale cereale og rughvete × Triticosecale kan angripes (EPPO 2026; EFSA 2010). Sykdommen angriper blomstrende aks og fører til at deler av kornet omdannes til mørke sporemasser med karakteristisk fiskelukt, og sterke angrep kan redusere kornkvaliteten så mye at partier blir uegnet til matmel (EPPO 2026; SNL 2025). Arten danner svært motstandsdyktige teliosporer som kan overleve lenge i jord og på kontaminert materiale. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • EPPO 2026. Tilletia indica datasheet https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjQz8qPq6-TAxVXIRAIHeZGAfQQFnoECBUQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FNEOVIN%2Fdownload%2Fdatasheet_pdf&usg=AOvVaw231u3RMY8Xf-61urUbQhdX&opi=89978449
  • EPPO 2024. Tilletia indica distribution https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjik9elq6-TAxUaIRAIHYpTN1gQFnoECBYQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FNEOVIN%2Fdistribution&usg=AOvVaw3b8M2EfQnVasuZWXy7f3Ya&opi=89978449
  • EFSA 2010. Tilletia indica quantitative pathway analysis. https://www.efsa.europa.eu/en/scdocs/doc/1621.pdf?utm_source=chatgpt.com
  • Mattilsynet 2023. Risikokategorisering av planteskadegjørere. https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/planteskadegjorere/risikovurdering-risikokategorisering-av-planteskadegjorere?utm_source=chatgpt.com
  • NIBIO 2018. Import av fôr kan true norsk plantehelse. https://www.nibio.no/nyheter/import-av-for-kan-true-norsk-plantehelse
  • SNL 2025. karnal bunt. https://snl.no/karnal_bunt
  • Rush, C.M., Stein, J.M., Bowden, R.L., Riemenschneider, R., Boratynski, T. & Royer, M.H. (2005). Survival of teliospores of Tilletia indica in soil. Plant Dis. 88: 56-62. doi: 10.1094/PDIS.2004.88.1.56

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Tilletia indica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4792


Til artssiden