Fremmedartsvurdering av Tilletia indica Mitra

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Tilletia indica er en dørstokkart og er vurdert til lav risko LO, med usikkerhet mot potensiel høy risiko PH. Arten er en stilksporesopp som angriper hvete og andre kornarter og forårsaker karnal bunt med delvis omdanning av korn til mørke sporemasser. Den har sin kjente utbredelse utenfor Europa og kan introduseres til natur med infisert korn, halm, såvare eller jord som inneholder teliosporer. Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til sykdom i kornproduksjon. Arten kan overleve lenge i jord og kan ha høy spredning når den først er introdusert med smittet plantemateriale eller kontaminert jord. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i sterkt kulturpåvirkede miljøer der hvete og andre mottakelige kornarter dyrkes.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år, med usikkerhet ned mot 60 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er vurdert til moderat, og er estimert til 50-159 m per år, men med stor usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med stor usikkerhet også imot et høyt nivå. Teliosporene kan overleve lenge i jord, at flere relevante introduksjonsveier er kjent. EFSA har vurdert at arten kan komme inn i Europa via importert hvete. Samtidig vil etablering i Norge være avhengig av at smitte når arealer med mottakelige verter under egnede klimaforhold i blomstringsperioden.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til sykdom på hvete og andre mottakelige kornarter. Arten kan gi kvalitetsforringelse og avlingstap i kornproduksjon, og dersom den etableres kan den få stor betydning i sterkt kulturpåvirkede jordbruksmiljøer. Jeg har ikke funnet grunnlag for å vektlegge effekter på naturlige norske naturtyper. Det vurderes at arten ikke har kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at arten vil ha en økologisk effekt på stedegne arter eller naturtyper i Norge i overskuelig framtid.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hvete
Triticum aestivum 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: durumhvete
Triticum turgidum 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten forekommer ikke i Norge eller Europa. EPPO oppgir at Tilletia indica forekommer i deler av Asia, Mexico, Sør-Afrika og få områder i USA, men ikke i Europa (EPPO 2024) og norske myndigheter omtaler arten som en karanteneskadegjører og som en potensiell blindpassasjer ved import av korn og halm (Mattilsynet 2023; NIBIO 2018). Samtidig har arten dukket opp i en rekke nyere DNA studier av jordprøver fra Europeiske lande slik som Hellas, Portugal, Storbritannia, Tyskland og Danmark.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 0 4 km2
Beste 4 1 20 km2
Høyt 16 2 88 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Artens klimakrav trekker i to retninger for Norge. På den ene siden krever infeksjon kjølige til milde temperaturer, omtrent 8–20 °C, kombinert med høy luftfuktighet, lett regn og overskyet vær under blomstring, og slike forhold kan forekomme i norske korndistrikter. På den andre siden er artens kjente etableringsområder hovedsakelig knyttet til mer kontinentale eller semiaride hveteregioner, og norsk kornareal er lite i global sammenheng, med mer begrenset og klimamessig marginal hveteproduksjon. Det taler for at etablering i Norge er mest aktuell i de viktigste kornområdene i Sørøst-Norge, og ikke som en bred økologisk invasjon. Likevel er det tilnærmet umulig å anslå regionvis utbredelse og forekomstareal om 50 år, da introduksjon er svært usansynlig og artens spredningeevner for Norge er såpass usikre.

Referanser

  • EPPO 2026. Tilletia indica datasheet https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjQz8qPq6-TAxVXIRAIHeZGAfQQFnoECBUQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FNEOVIN%2Fdownload%2Fdatasheet_pdf&usg=AOvVaw231u3RMY8Xf-61urUbQhdX&opi=89978449
  • EPPO 2024. Tilletia indica distribution https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjik9elq6-TAxUaIRAIHYpTN1gQFnoECBYQAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FNEOVIN%2Fdistribution&usg=AOvVaw3b8M2EfQnVasuZWXy7f3Ya&opi=89978449
  • EFSA 2010. Tilletia indica quantitative pathway analysis. https://www.efsa.europa.eu/en/scdocs/doc/1621.pdf?utm_source=chatgpt.com
  • Mattilsynet 2023. Risikokategorisering av planteskadegjørere. https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/planteskadegjorere/risikovurdering-risikokategorisering-av-planteskadegjorere?utm_source=chatgpt.com
  • NIBIO 2018. Import av fôr kan true norsk plantehelse. https://www.nibio.no/nyheter/import-av-for-kan-true-norsk-plantehelse
  • SNL 2025. karnal bunt. https://snl.no/karnal_bunt
  • Rush, C.M., Stein, J.M., Bowden, R.L., Riemenschneider, R., Boratynski, T. & Royer, M.H. (2005). Survival of teliospores of Tilletia indica in soil. Plant Dis. 88: 56-62. doi: 10.1094/PDIS.2004.88.1.56

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Tilletia indica for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4792

Logobilde for artssiden
Til artssiden