Begrunnelse

Alaria alata er vidt utbredt i Europa (Belcik et al. 2025), arten er rapportert fra både Sverige ((Al-Sabi et al 2018) og Danmark (Takeuchi-Storm et al 2015). Alaria alata er også rapportert fra land som tidligere var en del av Sovjetunionen. I Danmark er den påvist hos grevling og villkatt (Takeuchi-Storm et al 2015). Arten har rovdyr som endeverter (hundedyr, mårdyr, kattedyr), i Europa er rødrev, ulv og århund de viktigste sluttvertene. Alaria alata har en komplisert livssyklus med to mellomverter. Første mellomvert er ferskvannssnegler og andre mellomvert er typisk et amfibium eller et reptil. Stadiet som finnes i andre mellomvert kan også infisere en rekke parateniske verter eller transportverter, inkludert pattedyr (som for eksempel villsvin), reptiler og fugler hvor parasitten overlever uten videre utvikling. Parasitten kan spres mellom parateniske verter ved predasjon og åtseleting (Guardone et al 2022).

Arten var tidligere antatt å være fremmed, men kunnskapsgrunnlaget/tolkninga er endra

Alaria alata er påvist hos  25 % av undersøkt ulv i Sverige (Al-Sabi et al 2018), parasitten er også påvist hos rødrev i Sverige (Andersson et al. 2010).   Det ikke urimelig å anta at den finnes i Norge og at den er kommet hit uten menneskelig hjelp, selv om arten hitil ikke er blitt påvist. En del av den norsk-svenske ulvepopulasjonen holder til i grenseområdene og lever på begge sidene av grensa.  Vinteren 2021-2022 var det 9 familiegrupper med ulv som holdt til på begge sider av grensa mellom Norge og Sverige (https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2997123). Rev er en viktig endevert for Alaria alata og er kjent at villsvin er en viktig art for spredning av Alaria alata, spesielt i våtmarksområder (Klich et al 2022). Alaria alata mesocercarier er påvist i Norge en gang, men da  i muskulatur fra villsvin skutt i Sverige (Inger Hamnes, personlig meddelelse). Norge har en betydelig rødrevpopulasjon, estimert til å være mellom 70000 og 120000 dyr og det er en økende populasjon av villsvin i landet. Litteratursøk har ikke funnet studier med tanke på forekomst av Alaria alata hos sluttvert i Norge. I forbindelse med helseovervåkningsprogrammet for villsvin ble det i 2018-2020 undersøkt vevsprøver fra 172 villsvin skutt i Norge. Alaria alata ble ikke påvist i noen av de undersøkte prøvene (https://www.vetinst.no/overvaking/helseovervakning-villsvin).

Det finnes flere Alaria arter og Alaria alata regnes som den Europeiske arten, først beskrevet av Gorze i 1782 fra tarmen hos en rødrev (Belcik et al. 2025). Hvilke sneglearter som er egnet som 1.mellomvert for A. alata er langt mindre undersøkt enn hvilke arter som kan være 2. mellomvert og sluttvert og få arter er bekreftet å være 1. mellomvert.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Referanser

  • Al-Sabi, M.N.S., Rääf, L., Osterman-Lind, E. et al. Gastrointestinal helminths of gray wolves (Canis lupus lupus) from Sweden. Parasitol Res 117, 1891–1898 (2018). https://doi.org/10.1007/s00436-018-5881-z
  • Guardone, L.; Armani, A.; Mancianti, F.; Ferroglio, E. A Review on Alaria alata, Toxoplasma gondii and Sarcocystis spp. in Mammalian Game Meat Consumed in Europe: Epidemiology, Risk Management and Future Directions. Animals 2022, 12, 263. https://doi.org/10.3390/ani12030263
  • Takeuchi-Storm N, Al-Sabi MN, Thamsborg SM, Enemark HL. Alaria alata Mesocercariae among Feral Cats and Badgers, Denmark. Emerg Infect Dis. 2015 Oct;21(10):1872-4. doi: 10.3201/eid2010.141817.
  • https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2997123/bestandsstatusstorerovdyr2022_1.pdf?sequence=3&isAllowed=y
  • Daniel Klich, Marek Nowicki, Anna Didkowska, Zbigniew Bełkot, Bartłomiej Popczyk, Jan Wiśniewski, Krzysztof Anusz, Predicting the risk of Alaria alata infestation in wild boar on the basis of environmental factors, International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife, Volume 17, 2022, Pages 257-262, ISSN 2213-2244, https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2022.03.004.
  • https://www.vetinst.no/overvaking/helseovervakning-villsvin
  • Andersson B, Christensson B, Johansson S, Lind EO, Zakrisson G. (2010). Wild life surveillance on Echinococcus multilocularis in Sweden. Acta Vet Scand 52 (suppl 1): 10. doi: 10.1186/1751-0147-52-S1-S10.
  • Bełcik, A., Cencek, T., Korpysa-Dzirba, W., Samorek-Pieróg, M., Karamon, J., Sroka, J., Zdybel, J., Skubida, M., & Bilska-Zając, E. (2025). A Comprehensive Review of Alaria alata (Goeze 1782) (Platyhelminthes, Trematoda) in Different Animal Hosts. Pathogens 14(7), 625. https://doi.org/10.3390/pathogens14070625

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Alaria alata for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4824