Fremmedartsvurdering av Ashworthius sidemi Schulz, 1933

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Ashworthius sidemi er en blodsugende parasitt som lever i mage og tarm hos hjortedyr. Den stammer fra Øst-Asia og kom til Europa med sikahjort. Parasitten har en direkte livssyklus og kan smitte mange arter, blant andre ulike hjortearter, rådyr, elg, trolig også rein. I Sverige er den funnet hos dåhjort, men ikke rapportert om videre spredning der.

Parasitten er per 2025 ikke påvist i Norge. Introduksjon til Norge vil sannsynligvis være via smittet hjortevilt fra Sverige dersom parasitten etablerer seg der. Norge har stor bestand av mulige verter (elg, rådyr, hjort, rein) og med sin direkte livssyklus har parasitten stort spredningspotensial skulle den bli introdusert inn i den norske hjorteviltpopulasjonen.

Den er vurdert til svært høy risiko på grunn av stort spredningspotensial og mulig økologisk effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Ashworthius sidemi vurderes til å ha et høyt invasjonspotensial. Dette på grunn av sitt vide vertsspekter blant hjortedyr og andre drøvtyggere, lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. I Europa har parasitten etter introduksjon spredt seg til en rekke land og en rekke vertsarter i tillegg til den opprinnelige vertsarten sikahjort.  Den er også påvist hos arter i kvegfamilien, europeisk bison, muflon og gemse, noe som indikerer at den er lite vertsspesifikk. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 40 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 40 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 831 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Effekten på vertsdyr er økt risiko for sykdom og økt dødelighet. Denne negative effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen. I Mellom-Europa er blitt parasitten blitt blant de vanligste mage-tarm nematodene hos hjortedyr (Drodz et al., 2003, Magdálek et al., 2022) og Demiasziewicz et al., 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste. Arten kan smitte rådyr, elg og hjort som spiller en viktig rolle i norske skogsmiljø, og skulle arten først bli etablert i Norge vil den på sikt kunne smitte (vill)rein. Arten suger blod fra løpelimhinnen på smitta verter og infeksjon vil kunne ha negative effekter på vertens helse og overlevelsesevne, spesielt hos unge dyr og infeksjoner hos andre drøvtyggere enn hjortedyr. A. sidemi er mer sjukdomsfremkallende hos medlemmer av kvegfamilien, som europeisk bison og gemser, enn den er hos sine naturlige verter hjortedyr (Nosal et al., 2021). A. sidemi vil også kunne fortrenge stedegne løpeparasitter hos hjortedyr skulle den bli introdusert.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rein
Rangifer tarandus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Infeksjon med A. sidemi vil ha negativ helsemessig effekt på vertsdyret, denne effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen. Demiaszkiewicz et al., 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste. A. sidemi er mer sjukdomsfremkallende hos medlemmer av kvegfamilien, som europeisk bison og gemser, enn den er hos sine naturlige verter hjortedyr (Nosal et al., 2021). Selv om den ikke faller inn under nåværende definisjon av nøkkelarter er villrein i denne vurderingen ansett som en nøkkelart i sitt habitat.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hjort
Cervus elaphus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: rådyr
Capreolus capreolus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: elg
Alces alces 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: moskusfe
Ovibos moschatus 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Infeksjon med A. sidemi vil ha negativ helsemessig effekt på vertsdyret, denne effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen. Demiaszkiewicz et al., 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste. A. sidemi er mer sjukdomsfremkallende hos medlemmer av kvegfamilien, som europeisk bison og gemser, enn den er hos sine naturlige verter hjortedyr (Nosal et al., 2021). Selv om den ikke faller inn under nåværende definisjon av nøkkelarter er villrein i denne vurderingen ansett som en nøkkelart i sitt habitat.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Parasitten har spredd seg i høyt tempo til mange arter i Europa, prevalensen hos hjortevilt er i en rekke studier vist å være svært høy og i Tjekkia er den siden den ble påvist første gang på 90-tallet nå blitt den dominerende løpeparasitten hos hjortevilt. Infeksjon med parasitten vil kunne ha ha negative helsemessige effekter på vertsdyret og den mulige øklolgiske effekten på hjortevilt er større enn tidligere antatt.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

På generelt grunnlag vil økt fuktighet og økt temperatur fremme utviklingen og overlevelse av nematodestadier i miljøet, utvikling og overlevelse er avhengig av temperatur og fuktighet.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Parasitten er ikke påvist i Norge per 2025. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 280 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 60 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 8076 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er ikke funnet informasjon som tilsier at arten er påvist i Norge per 2025, men arten har spredt seg kraftig i Europa siden den ble introdusert med Sikahjort. Arten er påvist i Sverige og i Risklistan 2024 anslås det at arten potensielt kan finnes over hele Sverige om 50 år. Arten har vist seg å ha stort invasjonspotensiale hos hjortedyr og andre ville drøvtyggere i nedover i Europa,

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Pattedyrmøkk
    Gjelder elg Alces alces

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder rådyr Capreolus capreolus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder fjellrein Rangifer tarandus subsp. tarandus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder elg Alces alces

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Pattedyrmøkk
    Gjelder rådyr Capreolus capreolus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder hjort Cervus elaphus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Den mest sannsynlige introduksjonen til norsk natur anses å være med smittet hjortevilt fra Sverige dersom parasitten etablerer seg der. Ashworthius sidemi er påvist hos dåhjort av ungarsk opprinnelse i Sverige (Høglund et al 2007). Det er ikke rapportert om ytterlige funn av parasitten fra hjortevilt i Sverige. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Skulle parasitten bli introdusert vil den videre spredningen i naturen skje med vandrende smitta hjortevilt.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Ashworthius sidemi er en parasittisk blodsugende nematode som lever i mage-tarm kanalen hos ulike hjortedyr, med opprinnelse i Øst-Asia. Parasitten har en direkte livssyklus og egg av parasitten med vertsdyrets avføring. Ute miljøet utvikles det larver i disse eggene, larvene klekker utvikles videre til det smittsomme stadiet. Denne utviklingen og larvenes overlevelse i det fri påvirkes av temperatur og fuktighet i miljøet. Sluttverten (hjortedyr og en del andre drøvtyggere) smittes via inntak av smittsomme larver på vegetasjon. 

Parasitten kom til Europa med innført sikahjort Cervus nippon og har siden midten av det tjuende århundret spredt seg fra denne arten til andre mottakelige vertsarter i Europa. Sikahjort ble innført til Europa i det nittende og tjuende århundret og har etablert livskraftige populasjoner i Storbritannia, Østerrike, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Polen, vestlige deler av Russland og Ukraina. Sikahjort er også innført til USA og New Zealand. Ashworthius sidemi er rapportert fra sikahjort, hjort Cervus elaphus, dåhjort Dama dama, rådyr Capreolus capreolus, Altai wapiti Cervus elaphus sibisricus, elg Alces alces, europeisk bison/visent Bison bonasus, gemse Rupicapra r. rupicapra, muflon Oves aries musimon og storfe Bos taurus i Europa. Smitteforsøk har vist at den også kan smitte sau. I Sverige er Ashworthius sidemi påvist hos dåhjort (Høglund et al 2007).

 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Höglund, J., Christensson, D., Holmdahl, J.; Mörner, T., Ostermann, E., Uhlhorn, H. 2007. The first record of the nematode Ashworthius sidemi in Sweden. In Proceed. 21st Int. Conf. WAAVP, Ghent, Belgium, pp 276.
  • Nosal P, Kowal J, Wyrobisz-Papiewska A, Chovancová G. Ashworthius sidemi Schulz, 1933 (Trichostrongylidae: Haemonchinae) in mountain ecosystems - a potential risk for the Tatra chamois Rupicapra rupicapra tatrica (Blahout, 1971/1972). Int J Parasitol Parasites Wildl. 2021 Feb 2;14:117-120. doi: 10.1016/j.ijppaw.2021.01.010.
  • Kuznetsov, Dmitry & Romashova, Natalya & Romashov, Boris. (2018). The first detection of Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in roe deer (Capreolus capreolus) in Russia. Veterinary Parasitology: Regional Studies and Reports. 14. 10.1016/j.vprsr.2018.11.003. DOI:10.1016/j.vprsr.2018.11.003
  • Dród, Jan & Demiaszkiewicz, Aleksander & Lachowicz, Jacek. (2003). Expansion of the Asiatic parasite Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in wild ruminants in Polish territory. Parasitology research. 89. 94-7. 10.1007/s00436-002-0675-7.
  • Demiaszkiewicz, A.W., Merta, D., Kobielski, J. et al. Expansion of Ashworthius sidemi in red deer and roe deer from the Lower Silesian Wilderness and its impact on infection with other gastrointestinal nematodes. Acta Parasit. 62, 853–857 (2017). https://doi.org/10.1515/ap-2017-0103
  • Kowal, J., Nosal, P., Bonczar, Z. & Wajdzik, M. (2012). (2012). Parasites of captive fallow deer (Dama dama L.) from southern Poland with special emphasis on Ashworthius sidemi. Annals of Parasitology 58(1
  • Kauhala, K. & R. Kowalczyk (2011). Invasion of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides in Europe: history of colonization, features behind its success, and threats to native fauna. Current Zoology 57: 584-598.
  • Magdálek, J., Bourgoin, G. & Vadlejch, J (2022). Non-native Nematode Ashworthius sidemi Currently Dominates the Abomasal Parasite Community of Cervid Hosts in the Czech Republic. Frontiers in veterinary science 9, https://doi.org/10.3389/fvets.2022.862092
  • DROZDZ, J., DEMIASZKIEWICZ, A.W. & LACHOWICZ, J. (2003). Expansion of the Asiatic parasite Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in wild ruminants in Polish territory. Parasitology research 2003 https://doi.org/10.1007/s00436-002-0675-7
  • Risklista 2024 https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Ashworthius sidemi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4826


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning