Fremmedartsvurdering av Ashworthius sidemi Schulz, 1933
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Ashworthius sidemi er en blodsugende parasitt som lever i mage og tarm hos hjortedyr. Den stammer fra Øst-Asia og kom til Europa med sikahjort. Parasitten har en direkte livssyklus og kan smitte mange arter, blant andre ulike hjortearter, rådyr, elg, trolig også rein. I Sverige er den funnet hos dåhjort, men ikke rapportert om videre spredning der.
Parasitten er per 2025 ikke påvist i Norge. Introduksjon til Norge vil sannsynligvis være via smittet hjortevilt fra Sverige dersom parasitten etablerer seg der. Norge har stor bestand av mulige verter (elg, rådyr, hjort, rein) og med sin direkte livssyklus har parasitten stort spredningspotensial skulle den bli introdusert inn i den norske hjorteviltpopulasjonen.
Den er vurdert til svært høy risiko på grunn av stort spredningspotensial og mulig økologisk effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Ashworthius sidemi vurderes til å ha et høyt invasjonspotensial. Dette på grunn av sitt vide vertsspekter blant hjortedyr og andre drøvtyggere, lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. I Europa har parasitten etter introduksjon spredt seg til en rekke land og en rekke vertsarter i tillegg til den opprinnelige vertsarten sikahjort. Den er også påvist hos arter i kvegfamilien, europeisk bison, muflon og gemse, noe som indikerer at den er lite vertsspesifikk.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 40 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 40 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 831 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Effekten på vertsdyr er økt risiko for sykdom og økt dødelighet. Denne negative effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen. I Mellom-Europa er blitt parasitten blitt blant de vanligste mage-tarm nematodene hos hjortedyr (Drodz et al., 2003, Magdálek et al., 2022) og Demiasziewicz et al., 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste. Arten kan smitte rådyr, elg og hjort som spiller en viktig rolle i norske skogsmiljø, og skulle arten først bli etablert i Norge vil den på sikt kunne smitte (vill)rein. Arten suger blod fra løpelimhinnen på smitta verter og infeksjon vil kunne ha negative effekter på vertens helse og overlevelsesevne, spesielt hos unge dyr og infeksjoner hos andre drøvtyggere enn hjortedyr. A. sidemi er mer sjukdomsfremkallende hos medlemmer av kvegfamilien, som europeisk bison og gemser, enn den er hos sine naturlige verter hjortedyr (Nosal et al., 2021). A. sidemi vil også kunne fortrenge stedegne løpeparasitter hos hjortedyr skulle den bli introdusert.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
rein Rangifer tarandus |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Infeksjon med A. sidemi vil ha negativ helsemessig effekt på vertsdyret, denne effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen. Demiaszkiewicz et al., 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste. A. sidemi er mer sjukdomsfremkallende hos medlemmer av kvegfamilien, som europeisk bison og gemser, enn den er hos sine naturlige verter hjortedyr (Nosal et al., 2021). Selv om den ikke faller inn under nåværende definisjon av nøkkelarter er villrein i denne vurderingen ansett som en nøkkelart i sitt habitat.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
hjort Cervus elaphus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
rådyr Capreolus capreolus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
elg Alces alces |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
moskusfe Ovibos moschatus |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Infeksjon med A. sidemi vil ha negativ helsemessig effekt på vertsdyret, denne effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen. Demiaszkiewicz et al., 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste. A. sidemi er mer sjukdomsfremkallende hos medlemmer av kvegfamilien, som europeisk bison og gemser, enn den er hos sine naturlige verter hjortedyr (Nosal et al., 2021). Selv om den ikke faller inn under nåværende definisjon av nøkkelarter er villrein i denne vurderingen ansett som en nøkkelart i sitt habitat.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
Parasitten har spredd seg i høyt tempo til mange arter i Europa, prevalensen hos hjortevilt er i en rekke studier vist å være svært høy og i Tjekkia er den siden den ble påvist første gang på 90-tallet nå blitt den dominerende løpeparasitten hos hjortevilt. Infeksjon med parasitten vil kunne ha ha negative helsemessige effekter på vertsdyret og den mulige øklolgiske effekten på hjortevilt er større enn tidligere antatt.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Parasitten er ikke påvist i Norge per 2025.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 4 | 1 | 20 km2 |
| Beste | 40 | 2 | 280 km2 |
| Høyt | 60 | 3 | 8076 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er ikke funnet informasjon som tilsier at arten er påvist i Norge per 2025, men arten har spredt seg kraftig i Europa siden den ble introdusert med Sikahjort. Arten er påvist i Sverige og i Risklistan 2024 anslås det at arten potensielt kan finnes over hele Sverige om 50 år. Arten har vist seg å ha stort invasjonspotensiale hos hjortedyr og andre ville drøvtyggere i nedover i Europa,
Referanser
- Höglund, J., Christensson, D., Holmdahl, J.; Mörner, T., Ostermann, E., Uhlhorn, H. 2007. The first record of the nematode Ashworthius sidemi in Sweden. In Proceed. 21st Int. Conf. WAAVP, Ghent, Belgium, pp 276.
- Nosal P, Kowal J, Wyrobisz-Papiewska A, Chovancová G. Ashworthius sidemi Schulz, 1933 (Trichostrongylidae: Haemonchinae) in mountain ecosystems - a potential risk for the Tatra chamois Rupicapra rupicapra tatrica (Blahout, 1971/1972). Int J Parasitol Parasites Wildl. 2021 Feb 2;14:117-120. doi: 10.1016/j.ijppaw.2021.01.010.
- Kuznetsov, Dmitry & Romashova, Natalya & Romashov, Boris. (2018). The first detection of Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in roe deer (Capreolus capreolus) in Russia. Veterinary Parasitology: Regional Studies and Reports. 14. 10.1016/j.vprsr.2018.11.003. DOI:10.1016/j.vprsr.2018.11.003
- Dród, Jan & Demiaszkiewicz, Aleksander & Lachowicz, Jacek. (2003). Expansion of the Asiatic parasite Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in wild ruminants in Polish territory. Parasitology research. 89. 94-7. 10.1007/s00436-002-0675-7.
- Demiaszkiewicz, A.W., Merta, D., Kobielski, J. et al. Expansion of Ashworthius sidemi in red deer and roe deer from the Lower Silesian Wilderness and its impact on infection with other gastrointestinal nematodes. Acta Parasit. 62, 853–857 (2017). https://doi.org/10.1515/ap-2017-0103
- Kowal, J., Nosal, P., Bonczar, Z. & Wajdzik, M. (2012). (2012). Parasites of captive fallow deer (Dama dama L.) from southern Poland with special emphasis on Ashworthius sidemi. Annals of Parasitology 58(1
- Kauhala, K. & R. Kowalczyk (2011). Invasion of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides in Europe: history of colonization, features behind its success, and threats to native fauna. Current Zoology 57: 584-598.
- Magdálek, J., Bourgoin, G. & Vadlejch, J (2022). Non-native Nematode Ashworthius sidemi Currently Dominates the Abomasal Parasite Community of Cervid Hosts in the Czech Republic. Frontiers in veterinary science 9, https://doi.org/10.3389/fvets.2022.862092
- DROZDZ, J., DEMIASZKIEWICZ, A.W. & LACHOWICZ, J. (2003). Expansion of the Asiatic parasite Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in wild ruminants in Polish territory. Parasitology research 2003 https://doi.org/10.1007/s00436-002-0675-7
- Risklista 2024 https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Ashworthius sidemi for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4826
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
