Fremmedartsvurdering av Baylisascaris procyonis (Stefanski & Zarnowski, 1951)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Baylisascaris procyonis er en parasittisk rundorm som lever i tarmen hos vaskebjørn og store mengder parasittegg skilles ut med vaskebjørnenes avføring. Dersom andre dyr enn vaskebjørn smittes, kan larvenes vandringer gi alvorlig sykdom hos disse. Parasitten kan påvirke økosystemer negativt og er knyttet til dødelighet hos enkelte gnagerarter. Parasitten er svært utbredt der vill vaskebjørn finnes. Den er kun påvist én gang i Norge, hos ulovlig importerte vaskebjørner i 2011. Rømming eller utsetting av vaskebjørn er en forutsetning for mulig introduksjon og etablering av vaskebjørn og dermed også B. procyonis.

B. procyonis er vurdert til å ha potensielt høy (PH) risiko på grunn av høyt invasjonspotensiale og mulig økologisk effekt – parasitten er ulenkelig knyttet til vaskebjørn og dens fremtidige status i Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon og etablering av denne arten forutsetter introduksjon og etablering av sluttverten vaskebjørn og parasitten vil da ha samme høye invasjonspotensiale som vaskebjørn har.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 50 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 50 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 692 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Fra Nord-Amerika er der kjent at har larvene en kjent negativ økologisk effekt på enkelt gnagerarter.   Baylisascaris procyonis kan gi alvorlig og dødelig sykdom hos parateniske verter. Fra Nord Amerika er parasitten satt i sammenheng med nedgang i flere populasjoner av Allegheny wood rat Neotoma magister, og det er også vist at B. procyonis infeksjoner bidro til 5 % dødelighet hos hjortemus/kvitfotmus Peromyscus leucopus. Det er ikke kjent om parasitten har/har hatt tilsvarende effekt hos parateniske verter i sitt utbredelsesområde i Europa, men det anses som sannsynlig at parasitten vil ha negativ effekt hos gnagere som lever i nærheten av vaskebjørner latrineområde.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Baylisascaris procyoins har negative helseefekter på parateniske verter, det vil si verter som ikke er nødvendige for parasittens livssyklus og hvor det ikke skjer noen videre utvikling av parasitten og den er påvist hos en lang rekke ulike ulike parateniske verter - over 150 arter ikludert gnagere, fugler, primater og menneske. I den parateniske verten vandrer larvene fra tarmen og ut i ulike vev. Parasitten vil kunne gi betydelig i sjukdomsbelastning hos gnagere som lever i nærheten av vaskebjørners latrineomåder. Vaskebjørn smittes enten via smittsomme egg eller ved å spise prasteniske verter med larver i ulke vevstyper.

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Kunnskap om effekten av B. procyonis på parateniske verter i Europa er begrenset, men basert på informasjon fra Nord-Amerika og parasittens livssyklus anses det som sannsynlig at den vil ha negativ effekt på lokaler bestander av gnagere dersom smitta vaskebjørn (og dermed parasitten) etablerer seg i et område.

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: småskogmus
Apodemus sylvaticus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: skoglemen
Myopus schisticolor 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Baylisascaris procyonis har negative helseeffekter på parateniske verter, det vil si verter som ikke er nødvendige for parasittens livssyklus og hvor det ikke skjer noen videre utvikling av parasitten. Den er påvist hos en lang rekke ulike parateniske verter - over 150 arter inkludert gnagere, fugler, primater og menneske. I den parateniske verten vandrer larvene fra tarmen og ut i ulike vev. Parasitten vil kunne gi betydelig i sjukdomsbelastning hos gnagere som lever i nærheten av vaskebjørners latrineomåder. Vaskebjørn smittes enten via smittsomme egg eller ved å spise parateniske verter med larver i ulke vevstyper.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko (NK) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Parasitten er vurdert til å ha samme utbredelse og invasjonspotensial vaskebjørn slik den er vurdert i Fremmedartslist 2023.   

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Et mildere vinterklima vil gjøre det gunstigere for vaskebjørn å etablere seg og overleve i et større område. Dersom vaskebjørn etablerer seg i Norge, vil Baylisascaris procyonis følge med.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten har vært beskrevet fra Norge ved et tilfelle (Davidson et al. 2013) fra ulovlig innført vaskebjørn. 11 ulovlig innførte dyr ble høsten 2011 beslaglagt fra en gård i Sør-Norge. Alle 11 dyr ble avlivet og sendt til obduksjon ved Veterinærinstituttet. Blant disse dyrene var det fire vaskebjørner (Procyon lotor), i forbindelse med obduksjon ble det funnet ascaride type nematoder i mage-tarmkanalen. Nematodene ble artsidentifisert til Baysliascaris procyonis både på morfologisk og ved hjelp av molekylære metoder (Davidson et al. 2013).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Parasitten er påvist en gang i Norge hos ulovlig innførte vaskebjørner i et privat dyrehold i 2011 (Schultze et al., 2013). 

Utbredelsen av denne parasitten vil være helt avhengig av utbredelsen av dens naturlige vert vaskebjørn. I Fremmedartslisten 2023 er vaskebjørn vurdert til å ha svært høy risiko. I Risklistan 2024 vurderes parasitten til å ha høy risiko og introduksjon og forekomst av parasitten er helt forbundet med risikoen for introduksjon og etablering av vaskebjørn i Sverige. Slik vil det også være i Norge. Utbredelse for B. procyois er derfor vurdert til å være det samme som for vaskebjørn (Fremmedartslista 2023).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 80 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 50 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 204 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 100 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 8044 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det eneste kjente påvisningen av denne parasitten fra Norge er fra 4 ulovlig importert vaskebjørner på en gård i Åseral 2011. Det har hendt at vaskebjørner i fangenskap i Norge har rømt. En etablering av vaskebjørn, som følge av ulovlig utsetting, rømming fra fangenskap eler innvandring fra Sveige skulle arten etablere seg der, er en forutsetning for etablering av Bayliascaris procyonis. Artens antatte forekomst om 50 år er beregnet ut fra antatt forekomst av vaskebjørn i Norge om 50 år slik vaskebjørn er vurdert i Fremmedartslista 2023. B. procyonis er en svært vanlig parasitt hos vaskebjørn.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder vaskebjørn Procyon lotor

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder vaskebjørn Procyon lotor

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder småskogmus Apodemus sylvaticus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder skoglemen Myopus schisticolor

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til Norge vil være knyttet til lovlig eller ulovlig innførsel av (smitta) vaskebjørn og påfølgende rømming og/eller tilsikta utsetting av vaskebjørn eller vandring over fra Sverige dersom vaskebjørn etablerer seg der i fremtiden. Rømming av vaskebjørn vil også kunne skje fra zoologiske hager og liknende dyrehold som har vaskebjørn i fangenskap i Norge.  At slik rømming/utsetting av vaskebjørn forekommer i Norge, finnes det flere eksempler på (se vurdering av vaskebjørn i Fremmedartslista 2023).  Smitte hos hund er sjelden og infeksjon hos hund gi sjeldent opphav til voksne, eggproduserende parasitter i tarmen, introduksjon med innførte/tilbakeførte hunder anses derfor som mindre sannsynlig.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon av parasitten til vil være avhengig av rømming/og eller utsetting av smitta vaskebjørn.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Dersom vaskebjørn blir introdusert til Norge vil situasjonen vil Baylisascaris procyonis vil følge med på lasset. B. procyonis er en svært vanlig parasitt hos vaskebjørn, Steinhoff et al., 2025 fant at 66,4 % av 149 undersøkte vaskebjørner fra 3 ulike områder i Tyskland hadde B. procyonis infeksjon og i enkelte område var forekomsten 80 %. Vaskebjørn er vurdert til å ha Svært høy (SE) risiko i Fremmedartslista 2023. Utbredelse og invasjonspotensial for B. procyonis er vurdert til å være det same som for vaskebjørn (Fremmedartslista 2023).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Baylisascaris procyonis vaskebjørnens rundorm, er en parasittisk rundorm som lever i tarmen, primært hos vaskebjørn. Smitta vaskebjørn vil skille ut store mengder arasittegg med avføringen. Parasitten kan smitte til sluttverter på to måter. 1. via smittsomme egg, med larver i, fra miljøet 2. via larver i vev hos parateniske verter. En paratenisk vert er en vert der parasitten parasitt overlever uten å gjennomgå ytterligere utvikling. Når andre dyr enn sluttvert får i seg smittsomme egg vil eggene klekke i tarmen og larvene vil da vandre ut fra tarmen og ut i ulike vev. Larver fra B. procyonis er rapportert fra mer enn 150 ulike dyrearter (gnagere, haredyr, rovdyr, primater (inkludert mennesker) og en rekke fugler (Steinhoff et al., 2025).  Vandrende larver kan forårsake alvorlig sykdom og død hos den parateniske verten, da en del av larvene vandrer til sentralnerve systemet. Parasitten er svært vanlig i Nord- og Mellom-Amerika og i Europa der vaskebjørn er utbredt. I Norge er parasitten funnet en gang hos vaskebjørn i fangenskap .

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Schulze, Johann & Davidson, Rebecca & Oines, Oivind & Hamnes, Inger. (2013). Illegal Wildlife Imports More than Just Animals—Baylisascaris procyonis in Raccoons (Procyon lotor) in Norway
  • Steinhoff A, Stutz R, Schantz AV, Peter N, Dörge DD, Klimpel S. (2025). Baylisascaris procyonis on the rise in Europe: a comprehensive review and analysis of occurrence data. Parasitol Res. 24(12):157 doi: 10.1007/s00436-025-08611-z
  • Fremmedartlista 2023 https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023
  • Risklista 2024 https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Baylisascaris procyonis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4828


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NK
    Ingen kjent risiko

Videre lesning