Fremmedartsvurdering av Fascioloides magna (Bassi, 1875)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Fascioloides magna er en parasitt (ikte) som lever i leveren hos drøvtyggere, særlig ville hjortedyr. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men ble innført til Europa med importert hjortevilt. Parasitten har en enkel livssyklus med ferskvannssnegler som mellomvert og primært hjortedyr som sluttvert, men kan også smitte andre drøvtyggere og menneske. Parasitten kan gi alvorlig sykdom hos verten. Parasitten er ikke påvist i Norge, ei heller i Sverige per 2025. Den kan komme hit via import av smittede dyr, planter med infiserte snegler på eller vandrende hjortedyr dersom den etablerer seg i Sverige. I Norge finnes både egnede hjortedyr og ferskvannssnegler, så muligheten for at den kan etablere seg her dersom den blir introdusert er til stede. Arten vurderes til å ha høy risiko (HI) med usikkerhet mot lav (LO) mot på grunn av stort spredningspotensial og moderat økologiske effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Fascioloides magna er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat. Den kan parasittere flere ulike vertsarter, blant disse hjort, rådyr, elg, rein - dyreslag som det finnes mange av i Norge. Egnede mellomverter (ferskvannssnegler) er også til stede slik at dersom en introduksjon skulle finne sted vil parasitten kunne etablere seg i norsk natur. Utvklingen i vann (flere utviklingstrinn) er sterkt temperaturavhengig, det angis at utviklingen hemmes dersom vanntemperaturen er lavere enn 20 grader og høyere enn 34, (Malcicka 2015), så vanntemperaturen i Norge vil trolig være en begrensende faktor for parasittenes utvikling skulle de bli introdusert.      

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 404 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Fascicoloides magna kan gi alvorlig sykdom hos hjortedyr og andre drøvtyggere. På grunn av parasittenes utvikling og levevis forårsaker de som regel varierende grad av leverskader. Parasitten tolereres dårlig av rådyr og vil kunne ha effekt på lokale rådyr populasjoner skulle den etablere seg i Norge.Den økologiske effekten på elg er lite kjent. Effekten på mellomvertene (ferskvannssnegler) er lite kjent.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hjort
Cervus elaphus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: rådyr
Capreolus capreolus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: elg
Alces alces 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sumpdamsnegl
Galba (Galba) truncatula 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Fascicoloides magna kan gi alvorlig sykdom hos hjortedyr og andre drøvtyggere som følge av parasittens vandring, utvikling og tilstedeværelse i lever/gallesystemet.

Parasitten kan smitte elg Alces alces, rådyr Capreolus capreolus, sau Ovis aries og geit Capra hircus med flere, men disse er ikke naturlig vert for parasitten (aberrant hosts/atypiskvert /dead end host) og det er angitt at parasitten vil som regel ikke utvikle seg til voksne reproduserende individer som skiller ut egg. Parasitten vil allikevel kunne forårsake betydelige sjukdomsforandringer i leveren hos disse vertene. Hos rådyr angir litteraturen kan infeksjon med så relativt få ikter kan føre til at vertsdyret dør, mens andre igjen har funnt egg av F. magna i 40,4 % av undersøkte avføringsprøver fra et villmarks område i Polen  (Filip-Hutchet al., 2022).

Effekten på melloverter (ferskvannssnegler) er lite kjent.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Arten er ikke påvist i Norge, Sverige eller Danmark, men er etablert blant annet i Polen og Tyskland.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

F. magna har akvatiske snegler som mellomvert og utviklingen i mellomvert (i vann) er sterkt temperaturavhengig. Varmere klima vil kunne føre til raskere og/ eller mulig utvikling i mellomvert.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Parasitten er ikke påvist i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 84 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 280 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Parasitten har siden introduksjonen spredt seg i Europa og er blitt en viktig sykdom hos hjortedyr i Sørøst-Europa.Parasittene har siden introduksjonen til Europa (wapiti til Nord Italia i 1865 og hvithalehjort Odocoileus virginianus og wapiti til ulike områder i Tsjekkia ca rundt 1910) spredt seg med hjortevilt og langs Donau og har etablert seg i en rekke land; Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Ungarn, Tyskland, Italia, Polen, Kroatia, og Serbia (Köning et Ehrmantraut, 2024 Parasittene har siden introduksjonen til Europa (wapiti til Nord Italia i 1865 og hvithalehjort Odocoileus virginianus og wapiti til ulike områder i Tsjekkia ca rundt 1910) spredt seg med hjortevilt og langs Donau og er påvist i en rekke land; Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Ungarn, Tyskland (Köning et Ehrmantraut, 2024, Malcicka 2015, Demiaszkiewicz et al, 2015). Det er ventet at den vil fortsette å spre seg langs Donau. (Malcicka 2015, Demiaszkiewicz et al, 2015). Skulle parasitten etablere seg i hjortevilt i Sveige (ikke påvist i Sverige per 2024) kan den etter hvert også bli introdusert til Norge. Litteraturen angir at den delen av parasittens utvikling som skjer i vann later til å kreve en vanntemperatur på minst 20 grader celsius i flere måneder (Malcicka, 2015), så sørlige deler av Norge vil kanskje i fremtiden ha høye nok vanntemperaturer over lange nok perioder til at utvikling i vannet kan foregå.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Indre vev hos ferskvannsinvertebrater
    Gjelder sumpdamsnegl Galba truncatula

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i ferskvann

    Indre vev hos ferskvannsinvertebrater
    Gjelder spirdamsnegl Radix labiata

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder hjort Cervus elaphus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder rådyr Capreolus capreolus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder rådyr Capreolus capreolus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder hjort Cervus elaphus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse

Ferskvannssnegler er er nødvendige for parasittens livssyklus og etablering av parasitten et område vil være avhengig av tilstedeværelse av mellomvert. Bekreftede mellomvertsarter (ferskvannssnegler) i Europa er Radix spp. samt sumpdamsnegl Galba trunculata. Parasitten er avhengig av høye vanntemperaturer (over 20 grader) over mange uker for å fullføre den utviklingen som foregår i vann. Vann temperatur sannsynligvis være en begrensende faktor for etablering av parasitten skulle den blir introdusert.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Parasitten vil kunne bli introdusert som parasitt i levende dyr ved eventuell innførsel av smitta hjortedyr, for eksempel til zoologiske hager eller liknende. Det kan også tenkes at smitten vil kunne komme ved import av vannlevende planter som har smitta ferskvannssnegler på seg,

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

F. magna kan bli introdusert til norsk natur, om den først blir introdusert til Sverige og/eller Finland og etablerer seg i hjorteviltpopulasjonen der. Vandrende infisert hjortevilt vil da kunne introdusere parasitten til Norge. Ved utplanting av importerte vannlevende planter med smitta snegler på i naturen vil parasitten kunne bli introdusert til naturen på denne måten.  

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning til natur vil kunne skje som parasitt i hjortevilt. Spredning via infiserte snegler er også mulig, men en slik spredning vil gå mye langsommere enn spredning med ville hjortedyr.

Dersom importerte av vannlevende planter med smitta ferskvannssnegler på plantes ut kan parasittstadier spres lokalt i vann og til vegetasjon i nærheten av der plantene er satt ut, dersom denne utplantingen skjer på en lokasjon og på et tidspunkt der vanntemperaturen er høy nok til at parasitten kan gjennomføre utviklingen sin i sneglen. Stadier på vegetasjon vil så kunne bli spist av hjortevilt og utvikle seg til voksne reproduserende individer i disse.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Fascioloides magna (large American liverfluke) er en ikte (trematode) som lever i leveren hos drøvtyggere, primært ville hjortedyr. Arten har sin opprinnelse i Nord Amerika. Voksne individer av F. magna er store, de kan bli opptil 100 mm lange og 11-26 mm brede. F. magna har en enkel livssyklus med ferskvannssnegler (Lymnaidae) som mellomverter og en rekke hjortedyr og drøvtyggere som sluttverter. Fascioloides magna kan forårsake alvorlig sykdom hos sluttverten og kan være zoonotisk, det vil si at den kan smitte mellom dyr og mennesker. 

En rekke dyrearter kan bli smitte med F. magna og disse kan deles inn i ulike kategorier basert på hvor egnet verten er for parasitten og hvor skadelig parasitten er for verten. Den første kategorien er egnede (spesifikke) sluttverter - parasitten kan fullføre utviklingen og egg vil bli skilt ut via gallegangene i leveren hos verten; hjort Cervus elaphus, dåhjort Dama dama, hvithalehjort Odocoileus virginianus og reinsdyr (carbou) Rangifer tarandus er eksempel på denne typen sluttverter (Leontovyč et al., 2024). Disse artene tolererer parasitten bra, selv kraftige infeksjoner.  Den andre kategorien er atypiske verter (aberrant host/atypisk vert) og «dead-end hosts», hvor verten ikke er en naturlig del av parasittens livssyklus og parasitten bare unntaksvis klarer å gjennomføre utviklingen og skille ut egg. De voksne parasittene blir som regel fanget i pseudocyster i levervevet uten utløp til gallesystemet) eller så vandrer de umodne iktestadiene gjennom vertens kropp og forårsaker skader i diverse organer før de til slutt angriper leveren, noe som ofte fører til at verten dør (Leontovyč et al., 2024). Denne typen infeksjonen vil ofte forløpe unormalt og kan gi alvorlig sykdom hos verten. I denne kategorien vertdyr finner man domestiserte drøvtyggere og majoriteten av frittlevende hjortedyr; eksempelvis elg Alces alces, rådyr Capreolus capreolus, villsvin Sus scrofa, sau Ovis aries, geit Capra hircus, lama Lama glama, moskusfe Ovibos moscatus og storfe Bos taurus.  

Filip-Hutsch et al., 2022 fant imidlertid at blant avføringsprøver fra rådyr fra et villmarksområde i Polen (Lower Silesian Wilderness) så fant de egg av F. magna i 40,4 % av prøvene. Dette står i kontrast til at andre studier (Králová-Hromadová et al., 2016) angir at rådyr er en atypisk vert og at selv infeksjoner med få ikter er dødelig for rådyr. Filip-Hutch vurderer muligheten for at rådyr er i ferd med å tilpasse seg parasitten og bli en mer egnet vert for F. magna. Dette vil i så fall ha epidemiologisk betydning da rådyr er en vanlig art.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • https://www.woah.org/app/uploads/2021/03/fascioloides-magna-infection-with.pdf
  • Malcicka M. Life history and biology of Fascioloides magna (Trematoda) and its native and exotic hosts. Ecol Evol. 2015 Apr;5(7):1381-97. doi: 10.1002/ece3.1414.
  • Demiaszkiewicz AW, Kuligowska I, Pyziel AM, Lachowicz J, Kowalczyk R. Extension of occurrence area of the American fluke Fascioloides magna in south-western Poland. Ann Parasitol. 2015;61(2):93-6. PMID: 26342504
  • Kasny M., Beran L., Siegelova V., Siegel T., Leontovyc R., BerankovA K., Pankrac J., Kostakova M., Horak P. (2012): Geographical distribution of the giant liver fluke (Fascioloides magna) in the Czech Republic and potential risk of its further spread. Veterinarni Medicina, 57: 101-109. https://doi.org/10.17221/5256-VETMED
  • Filip-Hutsch K., Pyziel-Serafin A. M., Hutsch T., Bulak K., Czopowicz M., Merta D., Kobielski J., Demiaszkiewicz A. W. (2022). The occurrence of Fascioloides magna (Bassi, 1875) in the wild cervid population in the Lower Silesian Wilderness – epidemiological and pathological aspects. Journal of Veterinary Research 66, no 3: 381-387. https://doi.org/10.2478/jvetres-2022-0042
  • Králová-Hromadová I., Juhásová L., Bazsalovicsová E.: (2016). The Giant Liver Fluke, Fascioloides Magna: Past, Present and Future Research. Springer Briefs in Animal Sciences. Book https://doi.org/10.1007/978-3-319-29508-4

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Fascioloides magna for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4836


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning