Fremmedartsvurdering av Fascioloides magna (Bassi, 1875)
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Fascioloides magna er en parasitt (ikte) som lever i leveren hos drøvtyggere, særlig ville hjortedyr. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men ble innført til Europa med importert hjortevilt. Parasitten har en enkel livssyklus med ferskvannssnegler som mellomvert og primært hjortedyr som sluttvert, men kan også smitte andre drøvtyggere og menneske. Parasitten kan gi alvorlig sykdom hos verten. Parasitten er ikke påvist i Norge, ei heller i Sverige per 2025. Den kan komme hit via import av smittede dyr, planter med infiserte snegler på eller vandrende hjortedyr dersom den etablerer seg i Sverige. I Norge finnes både egnede hjortedyr og ferskvannssnegler, så muligheten for at den kan etablere seg her dersom den blir introdusert er til stede. Arten vurderes til å ha høy risiko (HI) med usikkerhet mot lav (LO) mot på grunn av stort spredningspotensial og moderat økologiske effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Fascioloides magna er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat. Den kan parasittere flere ulike vertsarter, blant disse hjort, rådyr, elg, rein - dyreslag som det finnes mange av i Norge. Egnede mellomverter (ferskvannssnegler) er også til stede slik at dersom en introduksjon skulle finne sted vil parasitten kunne etablere seg i norsk natur. Utvklingen i vann (flere utviklingstrinn) er sterkt temperaturavhengig, det angis at utviklingen hemmes dersom vanntemperaturen er lavere enn 20 grader og høyere enn 34, (Malcicka 2015), så vanntemperaturen i Norge vil trolig være en begrensende faktor for parasittenes utvikling skulle de bli introdusert.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 404 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Fascicoloides magna kan gi alvorlig sykdom hos hjortedyr og andre drøvtyggere. På grunn av parasittenes utvikling og levevis forårsaker de som regel varierende grad av leverskader. Parasitten tolereres dårlig av rådyr og vil kunne ha effekt på lokale rådyr populasjoner skulle den etablere seg i Norge.Den økologiske effekten på elg er lite kjent. Effekten på mellomvertene (ferskvannssnegler) er lite kjent.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
hjort Cervus elaphus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
rådyr Capreolus capreolus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
elg Alces alces |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
sumpdamsnegl Galba (Galba) truncatula |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Fascicoloides magna kan gi alvorlig sykdom hos hjortedyr og andre drøvtyggere som følge av parasittens vandring, utvikling og tilstedeværelse i lever/gallesystemet.
Parasitten kan smitte elg Alces alces, rådyr Capreolus capreolus, sau Ovis aries og geit Capra hircus med flere, men disse er ikke naturlig vert for parasitten (aberrant hosts/atypiskvert /dead end host) og det er angitt at parasitten vil som regel ikke utvikle seg til voksne reproduserende individer som skiller ut egg. Parasitten vil allikevel kunne forårsake betydelige sjukdomsforandringer i leveren hos disse vertene. Hos rådyr angir litteraturen kan infeksjon med så relativt få ikter kan føre til at vertsdyret dør, mens andre igjen har funnt egg av F. magna i 40,4 % av undersøkte avføringsprøver fra et villmarks område i Polen (Filip-Hutchet al., 2022).
Effekten på melloverter (ferskvannssnegler) er lite kjent.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Parasitten er ikke påvist i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 0 | 4 km2 |
| Beste | 20 | 1 | 84 km2 |
| Høyt | 40 | 2 | 280 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Parasitten har siden introduksjonen spredt seg i Europa og er blitt en viktig sykdom hos hjortedyr i Sørøst-Europa.Parasittene har siden introduksjonen til Europa (wapiti til Nord Italia i 1865 og hvithalehjort Odocoileus virginianus og wapiti til ulike områder i Tsjekkia ca rundt 1910) spredt seg med hjortevilt og langs Donau og har etablert seg i en rekke land; Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Ungarn, Tyskland, Italia, Polen, Kroatia, og Serbia (Köning et Ehrmantraut, 2024 Parasittene har siden introduksjonen til Europa (wapiti til Nord Italia i 1865 og hvithalehjort Odocoileus virginianus og wapiti til ulike områder i Tsjekkia ca rundt 1910) spredt seg med hjortevilt og langs Donau og er påvist i en rekke land; Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Ungarn, Tyskland (Köning et Ehrmantraut, 2024, Malcicka 2015, Demiaszkiewicz et al, 2015). Det er ventet at den vil fortsette å spre seg langs Donau. (Malcicka 2015, Demiaszkiewicz et al, 2015). Skulle parasitten etablere seg i hjortevilt i Sveige (ikke påvist i Sverige per 2024) kan den etter hvert også bli introdusert til Norge. Litteraturen angir at den delen av parasittens utvikling som skjer i vann later til å kreve en vanntemperatur på minst 20 grader celsius i flere måneder (Malcicka, 2015), så sørlige deler av Norge vil kanskje i fremtiden ha høye nok vanntemperaturer over lange nok perioder til at utvikling i vannet kan foregå.
Referanser
- https://www.woah.org/app/uploads/2021/03/fascioloides-magna-infection-with.pdf
- Malcicka M. Life history and biology of Fascioloides magna (Trematoda) and its native and exotic hosts. Ecol Evol. 2015 Apr;5(7):1381-97. doi: 10.1002/ece3.1414.
- Demiaszkiewicz AW, Kuligowska I, Pyziel AM, Lachowicz J, Kowalczyk R. Extension of occurrence area of the American fluke Fascioloides magna in south-western Poland. Ann Parasitol. 2015;61(2):93-6. PMID: 26342504
- Kasny M., Beran L., Siegelova V., Siegel T., Leontovyc R., BerankovA K., Pankrac J., Kostakova M., Horak P. (2012): Geographical distribution of the giant liver fluke (Fascioloides magna) in the Czech Republic and potential risk of its further spread. Veterinarni Medicina, 57: 101-109. https://doi.org/10.17221/5256-VETMED
- Filip-Hutsch K., Pyziel-Serafin A. M., Hutsch T., Bulak K., Czopowicz M., Merta D., Kobielski J., Demiaszkiewicz A. W. (2022). The occurrence of Fascioloides magna (Bassi, 1875) in the wild cervid population in the Lower Silesian Wilderness – epidemiological and pathological aspects. Journal of Veterinary Research 66, no 3: 381-387. https://doi.org/10.2478/jvetres-2022-0042
- Králová-Hromadová I., Juhásová L., Bazsalovicsová E.: (2016). The Giant Liver Fluke, Fascioloides Magna: Past, Present and Future Research. Springer Briefs in Animal Sciences. Book https://doi.org/10.1007/978-3-319-29508-4
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Fascioloides magna for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4836
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
