Fremmedartsvurdering av Ligictaluridus pricei (Mueller, 1936)
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Ligictaluridus pricei er en dørstokkart for Norge vurdert til lav risiko LO, grunnet begrenset invasjonspotensial og ingen økologisk effekt. Ligictaluridus pricei kan leve som en parasitt på dvergmalle Ameiurus nebulosus som er en fremmed fiskeart i Norge. Det er ikke kjent at parasitten kan infisere andre arter ferskvannsfisk i Norge. I Norge er det ikke gjort undersøkelser av dvergmalle med hensyn på forekomst av Ligictaluridus pricei, men i flere europeiske land er det dokumentert at Ligictaluridus pricei har blitt introdusert utilsiktet ved innførsel av dvergmalle. Det kan derfor ikke utelukkes at en tilsvarende introduksjon også kan ha funnet sted i Norge, ettersom dvergmalle allerede er innført her.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Ekspertenes begrunnelse
Ligictaluridus pricei vurderes til å ha et moderat invasjonspotensial grunnet median levealder >650 år og en ekspansjonshastighet på 50-159 m/år. Ligictaluridus pricei kan bare leve på dvergmalle. Denne fiskearten er introdusert til Norge og er bare påvist i 15-20 lokaliteter i Sørøst-Norge. Dvergmalle har i svært liten grad blitt spredd i Norge siden den ble innført for mer enn 130 år siden og dvergmalle er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial. Det er usikkerhet knyttet til forventet levealder og ekspansjonshastighet hos Ligictaluridus pricei fordi vi mangler kunnskap om hvordan arten vil opptre under norske forhold.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Ligictaluridus pricei vurderes til ingen eller liten økologisk effekt. Ligictaluridus pricei vil kun ha negativ påvirkning på dvergmalle som er en fremmed fiskeart i Norge.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
dvergmalle Ameiurus nebulosus |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Ligictaluridus pricei kan infisere dvergmalle, men neppe arter av ferskvannsfisk som forekommer naturlig i Norge. Ligictaluridus pricei er påvist på introduserte fiskearter i europeiske og asiatiske land og der ser det ut til at parasittens effekt på disse vertsfiskene er liten.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Det ble tidligere vurdert at Ligictaluridus pricei ikke er en dørstokkart for Norge fordi kombinasjonen av etableringspotensial og negative økologiske effekter ikke skårer høyt nok. Etableringspotensialet ble vurdert til én. Det vil si at arten har verken dødd ut eller ekspandert etter 10 år. Det er imidlertid 15-20 lokaliteter med dvergmalle i Norge og flere av disse finnes i samme vassdrag. Ligictaluridus pricei har derfor mulighet til å etablere seg i mange lokaliteter og derfor skal arten risikovurderes.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Ligictaluridus pricei kan infisere dvergmalle (Ameiurus nebulosus), men neppe arter av ferskvannsfisk som forekommer naturlig i Norge. Dvergmalle er en fremmed art i Norge som i 1890 ble importert som akvariefisk fra Nord-Amerika og senere satt ut i et vann i Asker. Tidlig på 1900-tallet hadde dvergmalle spredt seg til flere innsjøer, enten ved egenspredning eller den har blitt flyttet av mennesker. Dvergmalle kan også senere ha bli importert til norske akvarier og senere satt ut i naturen. I 2023 var det kjent forekomst av dvergmalle i 15-20 lokaliteter i Asker, Bærum og Oslo (se Artsdatabanken-dvergmalle). Selv om dvergmalle har vært i Norge i mer enn 130 år, har spredningen vært beskjeden og den er vurdert til å moderat invasjonspotensiale. Det er ikke kjent at dvergmalle har blitt undersøkt med hensyn på forekomst av Ligictaluridus pricei i norske lokaliteter. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at denne fremmede parasitten er etablert på dvergmalle i Norge. I flere europeiske land er det imidlertid vist at Ligictaluridus pricei har fulgt med som "nissen på lasset" ved introduksjon av dvergmalle. Det kan derfor ikke helt utelukkes at dette også skjedde da dvergmalle ble innført til Norge, og at Ligictaluridus pricei allerede er etablert i Norge.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Det er ikke kjent at dvergmalle har blitt undersøkt med hensyn på forekomst av Ligictaluridus pricei i norske lokaliteter. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at denne fremmede parasitten er etablert på dvergmalle i Norge. I flere europeiske land er det imidlertid vist at Ligictaluridus pricei har fulgt med som "nissen på lasset" ved introduksjon av dvergmalle. Det kan derfor ikke helt utelukkes at dette også skjedde da dvergmalle ble innført til Norge, og at Ligictaluridus pricei allerede er etablert i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 0 | 4 km2 |
| Beste | 5 | 0 | 20 km2 |
| Høyt | 10 | 0 | 40 km2 |
Referanser
- Tkachenko, M. Yu., Dudliv, I., Kvach, Y., Dykyi, I., Nazaruk, K. & Ondrackova, M. (2023). First data on parasites of the invasive brown bullhead Ameiurus nebulosus (Siluriformes: Ictaluridae) in Ukraine. Helminthologia 60: 357-369. DOI: 10.2478/helm-2023-0035
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Ligictaluridus pricei for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4840
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
