Fremmedartsvurdering av Longidorus macrosoma Hooper, 1961

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Nematoden Longidorus macrosoma er vurdert til svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt på rødlistede arter, samt at arten kan overføre virus til flere karplanterarter, bl.a. bringebær. Longidorus macrosoma er stor og kraftig nematode beskrevet fra skoger i England. Nematoden angriper røtter til mange vertsplanter inkludert bringebær, bjørnebær, solbær, kirsebær, jordbær, vindruer, roser og vanlige grasarter som hundegras og raigras. Nematoden forårsaker rotskader som reduserer vannopptak og svekker plantenes tilvekst. Longidorus macrosoma er en vektor for flere ulike plantevirus. Nematoden er ikke påvist i Norge, men kan etablere seg i Sør-Norge da klimaet ligner områder hvor arten er etablert (Tyskland, England, Belgia). Arten introduseres til norsk natur ved utplanting og kasting av infiserte planter og jord, da vertsplantespekteret inkluderer både jordbruks-, pryd-, hage- og skogplanter. Videre spredning skjer i hovedsak ved forflytting av infisert jord.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes moderat median levetid og begrensa ekspansjonshastighet. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 8 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 8 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 261 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er dokumentert at nematoden overfører virus til karplanter f.eks arter av Rubus. Det er noe usikkerhet rundt hvilke typer av virus  L. macrosoma kan overføre (CABI 1975). Det er imidlertid rapportert at L. macrosoma fungerer i felt som en virusvektor for Raspberry Ringspot Virus Engelsk type (RRV-E) (CABI1975). Overføring av Brome Grass Mosaic Virus (BGMV), Carnation Ring Spot Virus (CRSV) og Prunus Necrotic Ring Spot Virus (PNRSV) er også rapportert. Det er observert en sammenheng mellom forekomsten av L. macrosoma og Cerry Leaf Roll Virus i felt (CABI 1975), men dette er ikke undersøkt i kontrollerte forsøk. Den potensielle betydningen av virusinfeksjoner i naturlige biotoper er ikke undersøkt og er koblet til stor usikkerhet. Nematodeangrepet fører dessuten til skader på rotsytem slik at vannopptaket blir redusert. Dette kan ha negativ effekt på tilvekst hos infiserte planter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sprikebjørnebær
Rubus fabrimontanus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: lyngdalsbjørnebær
Rubus glauciformis 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: bustbjørnebær
Rubus lindleianus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: lundbjørnebær
Rubus nemorosus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: filtbjørnebær
Rubus stereacanthos 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: svensk bjørnebær
Rubus gothicus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: krattbjørnebær
Rubus langei 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: fløyelsbjørnebær
Rubus vestitus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: glisnebjørnebær
Rubus hallandicus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: tysk bjørnebær
Rubus muenteri 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Longidorus macrosoma er en polyfag planteparasittisk nematode med dokumenterte vertsplanter i flere plantefamilier. Bringebær (Rubus idaeus) har vist sterk galledannelse på rotspissene. Andre dokumenterte vertsplanter inkluderer bjørnebær (R. fruticosus), solbær (Ribes nigrum), jordbær (Fragaria ananassa), rose (Rosa spp.), poppel (Populus spp.) og flere grasarter (CABI 1975). Gitt det brede vertsspekteret og dokumentert parasittering av flere Rubus-arter, er det rimelig å anta at ville Rubus-arter også kan være verter for nematoden. Elleve rødlistede Rubus-arter finnes i Norge, hvorav fem er kritisk truet. I tillegg til parasittering kan nematoden også overføre Bringebær-ringflekkvirus. 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bringebær
Rubus idaeus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Longidorus macrosoma er en polyfag planteparasittisk nematode med dokumenterte vertsplanter i flere plantefamilier. Bringebær (Rubus idaeus) har vist sterk galledannelse på rotspissene. Andre dokumenterte vertsplanter inkluderer bjørnebær (R. fruticosus), solbær (Ribes nigrum), jordbær (Fragaria ananassa), rose (Rosa spp.), poppel (Populus spp.) og flere grasarter (CABI 1975). Gitt det brede vertsspekteret og dokumentert parasittering av flere Rubus-arter, er det rimelig å anta at ville Rubus-arter også kan være verter for nematoden. Elleve rødlistede Rubus-arter finnes i Norge, hvorav fem er kritisk truet. I tillegg til parasittering kan nematoden også overføre Bringebær-ringflekkvirus. 

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
bringebær
Navn: Rubus idaeus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Raspberry Ringspot Virus Engelsk type (RRV-E) Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Økologiske effekter etter kriteriene F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Systematiske undersøkelser er ikke gjort i Norge, men arten er ikke notert i rutineprøver sendt til Planteklinikken NIBIO.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Det har blitt gjort en grundigere gjennomgang av vertsplanter for Longidorus macrosomai opp mot nært beslekta arter som er angitt som trua i rødlista.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Generelt gjelder at økende temperaturer og økt nedbør er gunstig for nematoders reproduksjon.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Systematiske undersøkelser er ikke gjennomført i Norge.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er per i dag ikke påvist i Norge. Systematiske undersøkelser er ikke gjort her til lands, men arten er ikke notert i rutineprøver sendt til Planteklinikken ved NIBIO. Det antas at arten i fremtiden kan etablere seg i Sør-Norge, da klimaet her er likt områder hvor nematoden i dag er etablert (f.eks. i Tyskland, England og Belgia). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 44 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 12 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 88 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Temperert klima sør i Norge er likt klimaet i områder hvor nematoden er etablert i dag (f.eks. Tyskland og England). Arten er rapportert fra løvskog og parasitterer bringeær og bjørnebær. Nematoden har sannsynligvis flere mulige vertsplanter i norsk natur.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    I finere uorganiske substrater på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Longidorus macrosoma er rapportert fra innendørsarealer på solbær, bjørnebær, kirsebær, salat, bringebær, roser, jordbær og vindruer. I England er arten rapportert fra hager, hekkplanteringer og løvskog. Nematoden er sjelden funnet i agrikulturelle systemer (CABI 1975). Spredningsveien er med planter til videre dyrking.

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Longidorus macrosoma kan introduseres til norsk natur via utplanting og kasting av infiserte planter og jord. Arten angriper røtter til prydplanter som Amaranthus caudatus  og Petunia hybrida; hage- og skogplanter som Rubus idaeus, samt 79 plantearter inkludert vanlige arter som Dactylis glomerata, Lolium perenne, og Mentha rotundifolia (CABI, 1975). Når vertsplantespekteret inkluderer både jordbruks-,pryd-, hage og skogplanter, er veien fra prydplanter til natur mulig når hageavfall kastes i naturen.  Nematoden er i tillegg assosiert til Sambucus, Rubus fruticosus og funnet i jord etter Rubus idaeus plantasje. L. macrosoma er også rapportert fra Ribes nigrum og Prunus (Cotten, 1976).  

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i naturen etter introduksjon kan enten skje ved forflytting av infisert jord, eller ved artens egenspredning.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Longidorus macrosoma er en stor og kraftig nematode som er beskrevet fra skoger i England (Hooper 1961). Arten er en potensiell virusvektor (CABI 1975), men er også selv skadelig på planter som for eksempel bringebær. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Referanser

  • CABI (1975). Longidorus macrosoma. C.I.H. Descriptions of Plant-parasitic Nematodes Set 5 No.67: 4 pp.
  • Hooper D J (1961). A redescription of Longidorus elongatus (De Man, 1876) Thorne & Swanger, 1936, (Nematoda, Dorylaimidae) and descriptions of five new species of Longidorus from Great Britain. Nematologica 6: 237-257.
  • Cottten J (1976). Observations of life-cycle, population development and vertical distribution of Longidorus macrosoma on raspberry and other crops. Ann. appl. Biol. 83: 407-412.
  • Fritzsche, R. & Hofferek, H.: (1969). Nahrungsaufname und Nährpflanzenkreis von Longidorus macrosoma Hooper. Archiv für Pflanzenschutz Band 5 (6): 423-429.

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Longidorus macrosoma for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4841


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning