Fremmedartsvurdering av Meloidogyne artiellia Franklin, 1961

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Rotgallnematoden Meloidogyne artiellia er en parasittisk rundorm (Nematoda) som lever inne i vertsplantens røtter, primært på arter innen erteblomst-, korsblomst- og grasfamiliene. Arten er kjent fra Europa, inkludert middelhavsregionen, men er ikke påvist i Norge. I fremtiden er det å forvente at Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Vestfold kan ha klimaforhold hvor arten vil kunne reprodusere. Arten er vurdert til høy risiko på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot høyt, og stor økologisk effekt på rødlistearter. Arten har lang forventet median levetid i Norge og moderat ekspansjonshastighet. Introduksjon til Norge kan skje med infisert jord på maskiner eller ved maskinell flytting av jord, som også er hovedspredningsvei i naturen. Den økologiske effekten er knyttet til parasittisme på nært beslektede plantearter som er angitt som truet i rødlista.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot høyt. Dette skyldes at arten er forventet å ha lang median levetid i Norge, med usikkerhet mot moderat, og en moderat ekspansjonshastighet. Det er også noe usikkerhet knyttet til estimeringen av ekspansjonshastighet.    

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er knyttet til parasitisme på arter som er angitt som truet i rødlista.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: jordbærkløver
Trifolium fragiferum 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: vårvikke
Vicia lathyroides 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: ertevikke
Vicia pisiformis 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Rotgallnematoden Meloidogyne artiellia parasitteter en rekke vekster i korsblomstfamilien, erteblomstfamilien og gressfamilien (Di Vito et al., 1985)). Den er kjent som parasitt på rødkløverTrifolium pratense og det er dermed sannsynlig at den også kan parasittere jordbærkløverTrifolium fragense. Den er også kjent som en parasitt på bondevikkeVicia sativa og det er sannsynlig at den ville kunne parasittere de to artene ertevikke Vicia pisiformis og vårvikke Vicia lathyroides, som begge er sterkt truet i norsk natur. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Spesifikk kartlegging av Meloidogyne artiellia er ikke gjennomført i Norge.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Det har blitt gjort en grundigere gjennomgang av potensielle vertsplanter for Meloidogyne artiellia, særlig med tanke på arter som er angitt som trua i rødlista.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

M. artiellia vil ha en høyere reproduksjon i et klima med mye nedbør og høye temperaturer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Spesifikk kartlegging av Meloidogyne artiellia er ikke gjennomført i Norge.    

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er kjent fra Europa, inkludert middelhavsregionen (Dababat & Fourie 2018). I framtida er det å forvente at Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Vestfold kan ha klimaforhold hvor arten vil kunne reprodusere.    

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 32 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Oslo og Akershus
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Telemark
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er kjent fra Europa inkluderende middelhavsregionen (Dababat & Fourie 2018). Det er da å forvente at Sør-Norge vil kunne ha klimaforhold hvor arten vil kunne reprodusere.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    I finere uorganiske substrater på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan introduseres til norsk natur gjennom flytting av jord, eller ved at infisert jord henger fast på maskiner. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den videre spredningen i naturen vil primært kunne skje ved maskinell flytting av infisert jord.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Rotgallnematoden Meloidogyne artiellia er en parasittisk rundorm (Nematoda) som lever inne i vertsplantens røtter. Arten er i hovedsak kjent som parasitt på arter innen erteblomst- (Fabaceae), korsblomst- (Brassicaceae) og grasfamiliene (Poaceae). Arten er kjent fra Europa, inkludert middelhavsregionen, men er ikke påvist i Norge. Rotgallnematoder får sitt navn fra de karakteristiske gallene som dannes på infiserte røtter som følge av nematodeangrepet.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Franklin M T (1961). A Brirtish Root-knot Nematode, Meloidogyne artiellia n.sp. Journal of Helminthology. R T Leiper Supplement 85-92.
  • Dababat A A & Fourie H (2018). Nematode parasites of cereals. In: Sikora R A, Coyne D, Hallmann J & Timper P (eds). Plant Parasitic Nematodes in Subtropical and Tropical Agriculture.: 163-221.
  • Di Vito M, Greco N & Zaccheo G (1985). On the host range of Meloidogyne artiellia. Nematologica mediterranea 13: 207-212.

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Meloidogyne artiellia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4843


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning