Fremmedartsvurdering av Meloidogyne artiellia Franklin, 1961

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Rotgallnematoden Meloidogyne artiellia er en parasittisk rundorm (Nematoda) som lever inne i vertsplantens røtter, primært på arter innen erteblomst-, korsblomst- og grasfamiliene. Arten er kjent fra Europa, inkludert middelhavsregionen, men er ikke påvist i Norge. I fremtiden er det å forvente at Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Vestfold kan ha klimaforhold hvor arten vil kunne reprodusere. Arten er vurdert til høy risiko på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot høyt, og stor økologisk effekt på rødlistearter. Arten har lang forventet median levetid i Norge og moderat ekspansjonshastighet. Introduksjon til Norge kan skje med infisert jord på maskiner eller ved maskinell flytting av jord, som også er hovedspredningsvei i naturen. Den økologiske effekten er knyttet til parasittisme på nært beslektede plantearter som er angitt som truet i rødlista.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot høyt. Dette skyldes at arten er forventet å ha lang median levetid i Norge, med usikkerhet mot moderat, og en moderat ekspansjonshastighet. Det er også noe usikkerhet knyttet til estimeringen av ekspansjonshastighet.    

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er knyttet til parasitisme på arter som er angitt som truet i rødlista.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: jordbærkløver
Trifolium fragiferum 		Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: vårvikke
Vicia lathyroides 		Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: ertevikke
Vicia pisiformis 		Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Rotgallnematoden Meloidogyne artiellia parasitteter en rekke vekster i korsblomstfamilien, erteblomstfamilien og gressfamilien (Di Vito et al., 1985)). Den er kjent som parasitt på rødkløverTrifolium pratense og det er dermed sannsynlig at den også kan parasittere jordbærkløverTrifolium fragense. Den er også kjent som en parasitt på bondevikkeVicia sativa og det er sannsynlig at den ville kunne parasittere de to artene ertevikke Vicia pisiformis og vårvikke Vicia lathyroides, som begge er sterkt truet i norsk natur. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Det har blitt gjort en grundigere gjennomgang av potensielle vertsplanter for Meloidogyne artiellia, særlig med tanke på arter som er angitt som trua i rødlista.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Spesifikk kartlegging av Meloidogyne artiellia er ikke gjennomført i Norge.    

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er kjent fra Europa, inkludert middelhavsregionen (Dababat & Fourie 2018). I framtida er det å forvente at Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Vestfold kan ha klimaforhold hvor arten vil kunne reprodusere.    

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 2 1 12 km2
Beste 3 2 20 km2
Høyt 4 3 32 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er kjent fra Europa inkluderende middelhavsregionen (Dababat & Fourie 2018). Det er da å forvente at Sør-Norge vil kunne ha klimaforhold hvor arten vil kunne reprodusere.

Referanser

  • Franklin M T (1961). A Brirtish Root-knot Nematode, Meloidogyne artiellia n.sp. Journal of Helminthology. R T Leiper Supplement 85-92.
  • Dababat A A & Fourie H (2018). Nematode parasites of cereals. In: Sikora R A, Coyne D, Hallmann J & Timper P (eds). Plant Parasitic Nematodes in Subtropical and Tropical Agriculture.: 163-221.
  • Di Vito M, Greco N & Zaccheo G (1985). On the host range of Meloidogyne artiellia. Nematologica mediterranea 13: 207-212.

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Meloidogyne artiellia for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4843

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning