Fremmedartsvurdering av Metorchis bilis (Braun, 1790)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til ingen kjent risiko NK.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Ikten Metorchis bilis er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Den er vurdert til å ha lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensiale og liten kjent økologisk effekt.  Arten er en parasitt med en komplisert 3-verts livssyklus (ferskvannssnegl-karpefisk-fiskespisende fugler og pattedyr) og kan forårsake skader i lever/gallesystem hos sluttverten (fiskespisende fugler og pattedyr, inkludert menneske).

Arten vil kunne bli introdusert til norsk natur som en konsekvens av utsetting av smitta karpefisk eller naturlig med smitta sluttverter, som for eksempel oter eller havørn, men vil ha begrensede muligheter for å etablere seg i Norge siden første mellomvert bare er påvist noen få steder. Arten forekommer i Europa, blant annet i Storbritannia, Danmark, Sverige og Asia.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Parasittens invasjonspotensiale er vurdert til begrenset med usikkerhet oppover og nedover, Invasjonspotensialet anses som begrenset på grunn av begrensede muligheter til å gjennomføre hele livssyklusen og etablere seg fordi første mellomvert (Bithynia spp.) har liten kjent utbredelse i Norge.   

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har lite kjent økologisk effekt.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: oter
Lutra lutra 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: mort
Rutilus rutilus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: rødrev
Vulpes vulpes 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: havørn
Haliaeetus albicilla 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vederbuk
Leuciscus idus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: snutesnegl
Bithynia (Bithynia) tentaculata 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Parasitten er kjent å kunne forårsake sjukdomsforandringer i gallesystemet hos sluttverten. Hos dyr er infeksjonen ofte subklinisk (gir ikke symptomer), men kroniske og/eller alvorligere infeksjoner forekommer også. Den økologiske effekten hos første mellomvert, Bithynia spp. og andre mellomvert karpefisker er ikke kjent.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Metorchis bilis er ikke påvist i Norge.  Arten er påvist hos to otere Lutra lutra i Sverige (Sherrard-Smith et al. 2016).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Telemark
  • Aust-Agder
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Metorchis bilis har en komplisert 3-verts livssyklus og er avhengig av to mellomverter og en sluttvert for å gjennomføre sin livssyklus. Litteraturen angir at ferskvannssnegler i familien Bithyniidae, mer spesifikt Bithynia spp. vanligvis er første mellomvert for Metorchis arter (Sitko et al., 2016). Snutesnegl, Bithynia tentaculata, er dokumentert som første mellomvert og er den eneste kjente etablerte art i denne slekten i Norge. Karpefisker (som for eksempel vederbuk Leuciscus idus og mort Rutilus rutilus) er andre mellomvert og en rekke fiskespisende fugler og dyr er sluttvert. Snutesnegl har svært begrenset kjent utbredelse i Norge. Store Le i Østfold er muligens den eneste kjente lokaliteten i Norge med fast bestand av denne sneglearten. (https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2671#ClimateEffectsInvationpotential. Begrenset mulighet for å fullføre livssyklus på grunn av svært begrensete områder med utbredelse av den nødvendige første mellomvert, snegler i slekten Bithynia tilsier at Metorchis bilis vil ha begrenset mulighet til å etablere seg dersom den blir introdusert. Grunnlaget for antatt utbredelse om 50 år er anslaget for utbredelsen av snutesnegl om 50 år fra Fremmedartslista 2023.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder snutesnegl Bithynia tentaculata

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder oter Lutra lutra

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder mink Neovison vison

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder havørn Haliaeetus albicilla

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder mort Rutilus rutilus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse

Første mellomvert er snegler i Bithyniidae (Kiyan et al 2018). Bare en art, snutesnegl Bithynia tentaculata, forekommer i Norge, i begrensede områder (16 observasjoner registrert i Artsdatabanken).  Forekomsten av egnet første mellomvert vil trolig være en begrensende faktor for etablering av arten i Norge dersom den blir introdusert. Andre mellomvert er karpefisker (Cyprinidae). En rekke karpefisker forekommer i Norge. Blant andre karpefisker er vederbuk Leuciscus idus er en kjent andre mellomvert for Metorchis bilis. 

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Parasitten kan introduseres til norsk natur med utsetting av vannlevende planter forurenset med infiserte ferskvannssnegler (i familien Bithyniidae, oftest Bithynia spp.), smitta karpefisk eller med smitta sluttvert som for eksempel oter Lutra lutra, mink Neovison vison, storskarv Phalacrocorax carbo, havørn Haliaeetus albicilla og menneske.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Infiserte sluttverter, spesielt fiskespisende fugl som kan bevege seg over store avstander (for eksempel fra områder hvor parasitten finnes til områder der parasitten ikke forekommer) kan spre egg av parasitten i norsk natur (i sluttvertens avføring). Spredning ved utsetting av infisert karpefisk er også mulig. Tilsikta utsetting av karpefisk for fiske i norske vannsystemer skjer tallrike ganger per år (https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/1423#SpreadWays). Muligheter for videre spredning og etablering i norsk natur anses som å være begrenset siden det bare forekommer en snegleart fra slekte Bithynia i Norge, snutesnegl Bithynia tentaculata, som vil fungere som 1. mellomvert, og denne forekommer i begrensede områder i Norge (https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2671).

 

 

 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Metorchis bilis er en ikte (trematode) i familien Ophistorchiidae som lever i gallesystemet hos sluttvert. Arten har en kompleks 3-verts livssyklus. Første mellomvert er ferskvannssnegler i familien Bithydiidae, som regel Bithynia arter og mer spesifikt er snutesnegl Bithynia tentaculata dokumenter som 1. mellomvert. Eneste kjente Bithynia art i Norge er snutesnegl og denne er bare kjent forekommende i begrensede deler av landet. Andre mellomvert er karpefisker, eksempelvis er vederbuk er en bekreftet andre mellomvert. Sluttvert er en rekke fiskespisende fugler og pattedyr som for eksempel oter, mink, storskarv, havørn og menneske. Arten er påvist i Sverige, Danmark og en rekke andre land i Europa og Asia. Historisk sett har taksonomien til Metorchis slekten vært komplisert på grunn av variabel parasittmorfolologi hos mange vertebratverter. Basert på molekylære undersøkelser er det nå vist at Methorchis albidus, Metorchis crassisusculus og Metorchis bilis tilhører samme art – Metorchis bilis.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0 år.

Referanser

  • Sherrard-Smith E, Stanton DW, Cable J, Orozco-terWengel P, Simpson VR, Elmeros M, van Dijk J, Simonnet F, Roos A, Lemarchand C, Poledník L, Heneberg P, Chadwick EA. Distribution and molecular phylogeny of biliary trematodes (Opisthorchiidae) infecting native Lutra lutra and alien Neovison vison across Europe. Parasitol Int. 2016 Apr;65(2):163-70. doi: 10.1016/j.parint.2015.11.007. Epub 2015 Nov 24. PMID: 26620805.
  • Näreaho, A., Eriksson-Kallio, A.M., Heikkinen, P. et al. High prevalence of zoonotic trematodes in roach (Rutilus rutilus) in the Gulf of Finland. Acta Vet Scand 59, 75 (2017). https://doi.org/10.1186/s13028-017-0343-7
  • Jiljí Sitko, Jiří Bizos, Eleanor Sherrard-Smith, David W.G. Stanton, Petronela Komorová, Petr Heneberg, Integrative taxonomy of European parasitic flatworms of the genus Metorchis Looss, 1899 (Trematoda: Opisthorchiidae), Parasitology International, Volume 65, Issue 3, 2016, Pages 258-267, ISSN 1383-5769, https://doi.org/10.1016/j.parint.2016.01.011.
  • N. Takeuchi-Storm, M.N.S. Al-Sabi, Mariann Chriel, H.L. Enemark, Systematic examination of the cardiopulmonary, urogenital, muscular and gastrointestinal parasites of the Eurasian otters (Lutra lutra) in Denmark, a protected species recovering from a dramatic decline, Parasitology International, Volume 84, 2021, 102418, ISSN 1383-5769, https://doi.org/10.1016/j.parint.2021.102418.
  • Kiyan VS, Bulashev AK, Katokhin AV. Opisthorchis felineus and Metorchis bilis Metacercariae in Cyprinid Fish Leuciscus idus in Nura-Sarysu River, Kazakhstan. Korean J Parasitol. 2018 Jun;56(3):267-274. doi: 10.3347/kjp.2018.56.3.267. Epub 2018 Jun 30. PMID: 29996630; PMCID: PMC6046553.
  • Fremmedarslsta 2023. https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2671

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Metorchis bilis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4845


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning