Fremmedartsvurdering av Paralongidorus maximus (Butschli, 1874)

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Paralongidorus maximus er en parasittisk rundorm (Nematoda) som angriper mange trær, blant annet trær i slektene Abies, Alnus, Acer, Pinus, Larix, Carpinus, Robinia, Quercus, Corylus, Picea og Thuja, samt i praksis alle landbruksvekster. Arten har ingen kjent forekomst i Norge. Nematoden trives i mange jordtyper og har stor reproduksjon. Arten er vurdert til høy risiko med usikkerhet mot lav risiko, på bakgrunn av stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, og liten økologisk effekt. Den har lang median levetid med usikkerhet mot moderat, og moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet mot begrenset. Arten forekommer i Europa i områder med nemoralt klima og er rapportert fra England, Frankrike, Polen, Portugal, Skottland, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Introduksjon kan skje med plantemateriale til oppformering, med planter til videre dyrking, eller i infisert jord eller vekstmedium. Arten er en typisk planteskoleparasitt som kan spres med jord på røtter til skogplanter som settes ut på plantefelt. Videre spredning skjer med infisert jord på maskiner og kjøretøy. Arten forårsaker redusert vekst og plantedød i de artene den angriper.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Nematoden er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes lang median levetid med usikkerhet mot moderat, samt moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet mot begrensa. Arten forekommer i Europa i områder med nemoralt klima. Den er rapportert fra England, Frankrike, Polen, Portugal, Skottland, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Det er derfor rimelig å anta at den vil ha potensiale for å etablere seg i områder med lignende klima i Norge.     

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 3 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Nematodens økologiske effekt vurderes som liten. P. maximus er dog svært polyfag. Arter i slektene Abies, Alnus, Acer, Pinus, Larix, Carpinus, Robinia, Quercus, Corylus, Picea, Thuja og bringebær kan parasitteres. Grønnsaker som kan parasitteres av P. maximus inkluderer gulrot, salat, selleri, agurk, purre, løk, blomkål, bønner, asparges, potet og persille. Symptomene omfatter sterkt skadede og reduserte rotsystem som vil gi redusert vekst og plantedød (CABI 1975, Sturhan 1963).     

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: strandrug
Leymus arenarius 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kveke
Elytrigia repens 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

P. maximus har en rekke vertsplanter. Arter i slektene Abies, Alnus, Acer, Pinus, Larix, Carpinus, Robinia, Quercus, Corylus, Picea, Thuja og bringebær. Grønnsaker som er blitt rammet inkluderer gulrot, sallat, selleri, agurk, purre, løk, blomkål, bønner, asparages,  potet og  persille. Symptomene omfatter sterkt skadede og reduserte rotsystem som vil gi redusert tilvekst, dvergvekst og plantedød (CABI 1975, Sturhan 1963). 

Økologiske effekter etter kriteriene D, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Ingen systematiske undersøkelser er gjennomført i Norge og er heller ikke oppdaget ved rutineanalyser fra landbruksareal.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

P. maximus har ingen kjent forekomst i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 2 2 16 km2
Beste 4 3 32 km2
Høyt 6 4 56 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten forekommer i Europa i områder med nemoralt klima. Det er derfor rimelig å anta at den vil ha potensiale for å etablere seg i et likt klima i Norge.

Referanser

  • CABI (1975). Paralongidorus maximus. C.I.H. Descriptions Set 5, No. 75: 1-4.
  • Sturhan D (1963). Der pflanzenparasitische Nematode Longidorus maximus, seine Biologie und Ökologie, mit Untersuchungen an L. elongatus und Xiphinema diversicaudatum. Angewandte Zoologie 1963: 129-193.

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Paralongidorus maximus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4848

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning