Fremmedartsvurdering av Pseudamphistomum truncatum (Rudolphi, 1819)
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge
map Arten er limnisk, marin og terrestrisk
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Pseudamphistomum truncatum er en parasittisk ikte som lever i gallegangene hos fiskespisende dyr. Den har en komplisert livssyklus med tre ulike verter for å gjennomføre sin livssyklus: ferskvannssnegler, karpefisk (for eksempel mort) og (rov)dyr som spiser fisk. Sluttverter kan være oter, mink, rev, ulv, mårhund, katt, sel og menneske. Parasitten er ikke påvist i Norge per 2025. Den kan bli introdusert via smittede vandrende fiskespisende dyr eller gjennom innføring og utsetting av smittet karpefisk. Videre spredning kan skje via smitta vandrende karpefisk eller fiskespisende dyr. Alle nødvendige verter (ferskvannsnegler, mort (karpefisker), oter, mink og flere andre) finnes på betydelige deler av av Østlandet, noe som gir parasitten muligheter for å etablere seg dersom den blir introdusert. Parasitten kan gi skader i lever og gallesystem hos blant annet oter og havert.
Arten vurderes å ha høy risiko, på grunn av høyt invasjonspotensial med usikkerhet nedover og at den kan ha lav til moderat økologisk effekt hos sluttvert.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
P. truncatum vurderes til å ha høyt invasjonspotensiale skulle den først bli introdusert. Alle 3 nødvendige vertgrupper er til stede på betydelige deler av Østlandet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 309 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.
Øvrige kriterier
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Parasitten er satt i sammenheg med sykdomsforandringer i lever/gallesystemet og død hos oter og havert.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
havert Halichoerus grypus |
Kategori Rødlista 2021: VU sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er ikke kjent om parasitten har økologisk effekt på første mellomvert ferskvannssnegler eller andre mellomvert - karpefisk, men det er dokumentert sjukdomsforandringer oterr og hos havert i Østersjøen (Neimanis et al., 2016)
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
oter Lutra lutra |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
mort Rutilus rutilus |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er ikke kjent om parasitten har økologisk effekt på første mellomvert ferskvannssnegler eller andre mellomvert - karpefisk, men det er dokumentert sjukdomsforandringer oterr og hos havert i Østersjøen (Neimanis et al., 2016)
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Usikkerhet om arten er fremmed
Arten er påvist hos oter Lutra lutra og havert Halichoerus grypus Sverige. Den er påvist i skjell i Furesø innsjøen og hos en mink i Danmark.
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Første mellomvert (ferskvannsnegler) - Bithnyiidae forekommer hovedsakelig i lavlandet på Østlandet, men parasitten er også funnet hos ovaldamsnegl Radix baltica som er rapportert fra betydelige større deler av landet. Potensielle endeverter fins over det meste av landet. Parasitten er satt i sammenheng med sjukdomsforandringer og død hos oter og havert.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.
Parasittens utvikling i egg og i første mellomvert er temperaturavhengig og vil gå raskere ved høyere temperaturer.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Litteratursøk gir ingen funn om tilsier at arten er påvist i Norge (2025), prøver fra 21 norske otere er undersøkt.
Utbredelse i Norge
Per i dag (2025) ikke kjent påvist fra Norge. Det er undersøkt 21 norske otere (Sherrard-Smith et al 2016), ingen av disse var positive.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 8 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 56 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 40 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 | Forekomstareal etter 10 år: 1032 km2 |
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
- Hedmark Antatt i fremtiden
- Oppland Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i fremtiden
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Parasitten har en komplisert livssyklus med første mellomvert (ferskvannssnegl) andre mellomvert (karpefisk) og endevert (fiskespisende pattedyr
Hvilke ferskvannssneglearter som er egnet som første mellomvert i Nordre del av Europa finnes det begrenset informasjon om, men Sherrard-Smith et al., 2016 angir snegler i familiene Lymnaeidae (damsnegler) og Bithyniidae som første mellomvert. Andre angir at snegler i slekten Bithynia er første mellomvert og snutesnegl Bithynia tentaculata fremheves spesielt. Sherrard-Smith (2013) fant P. truncatum cercarier i ovaldamsnegl Radix baltica, det dokumenterer at også denne sneglearten kan være første mellomvert for P. truncatum. Ovaldamsnegl forekommer over store deler av Norge (kilde: Artskart fra Artdatabanken). Hvorvidt ovaldamsnegl er en godt egnet første mellomvert er avgjørende for omfanget av en mulig etablering av parasitten i Norge. Parasitten ble påvist hos 1 av 122 undersøkte ovaldamsnegler (Sherrard-Smith et al., 2013). Kjent forekomst av ferskvannssnegler i slekten Bithynia i Norge er begrenset. B. tentaculata forekommer enkelte steder på Østlandet, men den er derimot vanlig i sørlige deler av Sverige.
Karpesfisken mort Rutilus rutilus er en viktig andre mellomvert for parasitten og finnes primært på Østlandet. Mort er primært en ferskvannsart, men kan også finnes i brakkvann hvor de kan danne egne brakkvannsstammer i elvemunninger som vandrer opp i ferskvann for å gyte.
Endeverter er fiskespisende rovdyrpattedyr (mårdyr, hundedyr, kattedyr, havert, steinkobbe) og menneske (Hildebrand et al 2011). I Norge vil de mest aktuelle endevertene være mårdyr som for eksempel oter Lutra lutra og mink Neovison vison, eventuelt også røyskatt Mustela erminea, rødrev Vulpes vulpes, polarev Vulpes lagopus, ulv Canis lupus, steinkobbe Phoca vitulina og havert Halichoerus gyrpus. Samlet sett finnes det potensielle endeverter over det meste av Norge.
Dersom man anser både ovaldamsnegl og snutesnegl som mulige første mellomvert og karpefisker (inkludert, men ikke begrenset til mort, ørekyt Phoxinus phoxinus og karuss Carassius carassius) vil parasitten teoretisk kunne etablere seg i betydelige deler av Norge skulle den bli introdusert.
I vurderingen for utbredelse om 50 år er en mer nøktern tilnærming brukt. Snutesnegl er en veldokumerntert 1. mellomvert og mort er en veldokumentert 2. mellomvert og det anses som mest sannsylig at dersom parasitten skal kunne etablere seg vil det være i områder der disse to mellomvertene finnes og da peker Østlandet seg ut.
Eksempelvis forekommer endeverter som oter og mink, andre mellomvert mort og første mellomvert snutesnegl i overlappende områder i /ved Store Le innsjøen i Østfold (Kilde Artskart fra Artsdatabanken 23.02.2026).
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.
-
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder oter Lutra lutraantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder mink Neovison visonantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder havert Halichoerus grypusantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder rødrev Vulpes vulpesantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat i ferskvann
Levende ferskvannsdyr
Gjelder mort Rutilus rutilusantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat i marine systemer
Levende marine dyr
Gjelder mort Rutilus rutilusantatt kolonisert i fremtiden
-
Substrat på land
Dyremøkk og fuglegjødsel
Gjelder oter Lutra lutraantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat i ferskvann
Levende ferskvannsdyr
Gjelder snutesnegl Bithynia tentaculataantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat i ferskvann
Levende ferskvannsdyr
Gjelder ovaldamsnegl Radix balthicaantatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.
Risikoen varierer fordi:- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller baltisk påvirkning
Etablering av parasitten er avhengig av forekomst av alle 3 vertsstadier (ferskvansssnegler, karpefisk og fiskespisende dyr) og vil bare kunne foregå i områder der forekomst av alle tre vertstypene overlapper.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Som parasittstadier i levende karpefisk som importeres til Norge. Mindre sannsynlig, men teroretisk mulig er infiserte ferskvannssnegler som forurensning på importerte vannlevende planter.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentOpphørt, men kan inntreffe igjen -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10Ukjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Parasitten vil kunne bli introdusert til norsk natur med vandrende/migrerende smittet endevert (fiskespisende dyr som for eksempel oter, mink, rev, ulv, sel) eller med smittet karpefisk. Rømming eller tilsiktet utsetting av smittet karpefisk.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Tilsiktet utsetting: til fiske
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Videre spredning i norsk natur vil kunne skje med smittet endevert (fiskespisende dyr) eller med smitta karpefisk. Rømmng eller tilsiktet utsetting av smittet karpefisk og mulig videre spredning av parasitten i vassdrag med vandrende smitta karpefisk, som så kan smitte endevert i en annen del av vassdraget. Parasittstadiene som klekker fra egg og stadiene som frigjøres fra snegl vil kunne følge vannmassene og bli forflyttet fra et sted til et annet før de smitter neste vert. Etablering vil bare kunne forekomme i områder der første mellomvert (ferskvannssnegler i familiene Lymnaeidae og Bithyniidae, andre mellomvert (karpefisk, for eksempel mort Rutilus rutilus) og sluttvert (fiskespisende pattedyr) forekommer i overlappende områder.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Tilsiktet utsetting: til fiske
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Lær mer om arten
Pseuamphistomun truncatum er en parasittisk ikte (trematode) som lever i gallesystemet hos sluttverten. Arten har en kompleks livssyklus som involverer minst 3 verter; første mellomvert som er ferskvannssnegler, andre mellomvert som er karpefisker og sluttvert som er fiskespisende (rov)pattedyr.
Endeverten skiller ut egg i avføringen og fra dette klekker et parasittstadium kalt miracidier som smitter den første mellomverten (ferskvannssnegl). Parasitten utvikles videre til et parasittstadium kalt cercarier i sneglen, cerariene forlater etter hvert sneglen (i vannet) og smitter så andre mellomvert (fisk) hvor et tredje parasittstadium, metacercarier utvikles. Det er dette stadiet som er smittsom for endeverten og når endeverten spiser smitta rå fisk vil parasittene utvikle seg videre til voksne ikter som lever i galle ganger og galleblære. Alle tre vertstypene (ferskvannsnegl, karpefisk og fiskespisende rovpattedyr) må være til tede i et område for at etablering av parasitten i Norge skal være mulig.
Første mellomvert er snegler i familiene Lymnaeidae og Bithyniidae, andre mellomvert er karpefisker. Mort er en viktig 2. mellomvert i Europa. Sluttverter er mårdyr som for eksempel oter, mink og røyskatt, hundedyr som rødrev, polarev, ulv, hund og mårhund, kattedyr, sel (havert, steinkobbe) og menneske.
Spesielt snutesnegl, Bithynia tentaculata anses som en viktig 1. mellomvert for parasitten i Europa, men parasitten er også funnet i ovaldamsnegl Radix baltica i Storbritannia. Snutesnegle er sjelden i Norge, men den er kjent forekommende enkelte steder på Østlandet. Ovaldamsnegl er rapportert fra store deler av Norge.
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0 år.
Referanser
- Ellie Sherrard-Smith, David W.G. Stanton, Jo Cable, Pablo Orozco-terWengel, Vic R. Simpson, Morten Elmeros, Jiska van Dijk, Franck Simonnet, Anna Roos, Charles Lemarchand, Lukáš Poledník, Petr Heneberg, Elizabeth A. Chadwick, Distribution and molecular phylogeny of biliary trematodes (Opisthorchiidae) infecting native Lutra lutra and alien Neovison vison across Europe, Parasitology International, Volume 65, Issue 2, 2016, Pages 163-170, ISSN 1383-5769, https://doi.org/10.1016/j.parint.2015.11.007.
- Neimanis AS, Moraeus C, Bergman A, Bignert A, Höglund J, Lundström K, Strömberg A, Bäcklin BM. Emergence of the Zoonotic Biliary Trematode Pseudamphistomum truncatum in Grey Seals (Halichoerus grypus) in the Baltic Sea. PLoS One. 2016 Oct 18;11(10) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0164782
- Hawkins, C.J., Caffrey, J.M., Stuart, P. et al. Biliary parasite Pseudamphistomum truncatum (Opistorchiidae) in American mink (Mustela vison) and Eurasian otter (Lutra lutra) in Ireland. Parasitol Res 107, 993–997 (2010). https://doi.org/10.1007/s00436-010-1951-6
- Sherrard-Smith, 2012. 7.4.1 The first intermediate hosts: gastropods Of the four freshwater snail species screened in the current study, the gastropod Radix balthica (total number of R. balthica across all sites = 122) was the only species found shedding cercariae (comprising 3 trematode species). Only a single R. balthica specimen was infected with P. truncatum cercariae (British NGR: SO122297) identified by ITS2 sequencing. The host snail was collected in May 2010 from the River Llynfi (see Figure 7.1). This particular snail was co-infected with a second type of cercariae, the ITS2 sequence of which most closely resembled species from the genus Plagiorchis (2% sequence difference to GenBank Accession Number AF151952.1 P. elegans, namely adenine deletions at positions 5 and 22, transition from cytosine to thymine at 154, guanine to adenine at 157, an adenine insertion at position 161, transition of guanine to https://1library.net/document/q7kglndz-macroparasites-eurasian-otter-distributions-life-cycles-population-dynamics.html
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Pseudamphistomum truncatum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4856