Fremmedartsvurdering av Pseudamphistomum truncatum (Rudolphi, 1819)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:

• Ny kunnskap
• Ny tolkning av tidligere data

Ekspertenes kommentar

Første mellomvert (ferskvannsnegler) - Bithnyiidae forekommer hovedsakelig i lavlandet på Østlandet, men parasitten er også funnet hos ovaldamsnegl Radix baltica som er rapportert fra betydelige større deler av landet. Potensielle endeverter fins over det meste av landet. Parasitten er satt i sammenheng med sjukdomsforandringer og død hos oter og havert.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Litteratursøk gir ingen funn om tilsier at arten er påvist i Norge (2025), prøver fra 21 norske otere er undersøkt.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Per i dag (2025) ikke kjent påvist fra Norge.  Det er undersøkt 21 norske otere (Sherrard-Smith et al 2016), ingen av disse var positive.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Lavt	1	1	8 km2
Beste	10	2	56 km2
Høyt	40	3	1032 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Parasitten har en komplisert livssyklus med første mellomvert (ferskvannssnegl) andre mellomvert (karpefisk) og endevert (fiskespisende pattedyr

Hvilke ferskvannssneglearter som er egnet som første mellomvert i Nordre del av Europa finnes det begrenset informasjon om, men Sherrard-Smith et al., 2016 angir snegler i familiene Lymnaeidae (damsnegler) og Bithyniidae som første mellomvert. Andre angir at snegler i slekten Bithynia er første mellomvert og snutesnegl Bithynia tentaculata fremheves spesielt. Sherrard-Smith (2013) fant P. truncatum cercarier i ovaldamsnegl Radix baltica, det dokumenterer at også denne sneglearten kan være første mellomvert for P. truncatum. Ovaldamsnegl forekommer over store deler av Norge (kilde: Artskart fra Artdatabanken). Hvorvidt ovaldamsnegl er en godt egnet første mellomvert er avgjørende for omfanget av en mulig etablering av parasitten i Norge. Parasitten ble påvist hos 1 av 122 undersøkte ovaldamsnegler (Sherrard-Smith et al., 2013). Kjent forekomst av ferskvannssnegler i slekten Bithynia i Norge er begrenset. B. tentaculata forekommer enkelte steder på Østlandet, men den er derimot vanlig i sørlige deler av Sverige.

Karpesfisken mort Rutilus rutilus er en viktig andre mellomvert for parasitten og finnes primært på Østlandet.  Mort er primært en ferskvannsart, men kan også finnes i brakkvann hvor de kan danne egne brakkvannsstammer i elvemunninger som vandrer opp i ferskvann for å gyte.

Endeverter er fiskespisende rovdyrpattedyr (mårdyr, hundedyr, kattedyr, havert, steinkobbe) og menneske (Hildebrand et al 2011). I Norge vil de mest aktuelle endevertene være mårdyr som for eksempel oter Lutra lutra og mink Neovison vison, eventuelt også røyskatt Mustela erminea, rødrev Vulpes vulpes, polarev Vulpes lagopus, ulv Canis lupus, steinkobbe Phoca vitulina og havert Halichoerus gyrpus. Samlet sett finnes det potensielle endeverter over det meste av Norge.

Dersom man anser både ovaldamsnegl og snutesnegl som mulige første mellomvert og karpefisker (inkludert, men ikke begrenset til mort, ørekyt Phoxinus phoxinus og karuss Carassius carassius) vil parasitten teoretisk kunne etablere seg i betydelige deler av Norge skulle den bli introdusert. 

I vurderingen for utbredelse om 50 år er en mer nøktern tilnærming brukt. Snutesnegl er en veldokumerntert 1. mellomvert og mort er en veldokumentert 2. mellomvert og det anses som mest sannsylig at dersom parasitten skal kunne etablere seg vil det være i områder der disse to mellomvertene finnes og da peker Østlandet seg ut.

Eksempelvis forekommer endeverter som oter og mink, andre mellomvert mort og første mellomvert snutesnegl i overlappende områder i /ved Store Le innsjøen i Østfold (Kilde Artskart fra Artsdatabanken 23.02.2026). 

• Ellie Sherrard-Smith, David W.G. Stanton, Jo Cable, Pablo Orozco-terWengel, Vic R. Simpson, Morten Elmeros, Jiska van Dijk, Franck Simonnet, Anna Roos, Charles Lemarchand, Lukáš Poledník, Petr Heneberg, Elizabeth A. Chadwick, Distribution and molecular phylogeny of biliary trematodes (Opisthorchiidae) infecting native Lutra lutra and alien Neovison vison across Europe, Parasitology International, Volume 65, Issue 2, 2016, Pages 163-170, ISSN 1383-5769, https://doi.org/10.1016/j.parint.2015.11.007.
• Neimanis AS, Moraeus C, Bergman A, Bignert A, Höglund J, Lundström K, Strömberg A, Bäcklin BM. Emergence of the Zoonotic Biliary Trematode Pseudamphistomum truncatum in Grey Seals (Halichoerus grypus) in the Baltic Sea. PLoS One. 2016 Oct 18;11(10) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0164782
• Hawkins, C.J., Caffrey, J.M., Stuart, P. et al. Biliary parasite Pseudamphistomum truncatum (Opistorchiidae) in American mink (Mustela vison) and Eurasian otter (Lutra lutra) in Ireland. Parasitol Res 107, 993–997 (2010). https://doi.org/10.1007/s00436-010-1951-6
• Sherrard-Smith, 2012. 7.4.1 The first intermediate hosts: gastropods Of the four freshwater snail species screened in the current study, the gastropod Radix balthica (total number of R. balthica across all sites = 122) was the only species found shedding cercariae (comprising 3 trematode species). Only a single R. balthica specimen was infected with P. truncatum cercariae (British NGR: SO122297) identified by ITS2 sequencing. The host snail was collected in May 2010 from the River Llynfi (see Figure 7.1). This particular snail was co-infected with a second type of cercariae, the ITS2 sequence of which most closely resembled species from the genus Plagiorchis (2% sequence difference to GenBank Accession Number AF151952.1 P. elegans, namely adenine deletions at positions 5 and 22, transition from cytosine to thymine at 154, guanine to adenine at 157, an adenine insertion at position 161, transition of guanine to https://1library.net/document/q7kglndz-macroparasites-eurasian-otter-distributions-life-cycles-population-dynamics.html