Fremmedartsvurdering av Spirometra erinaceieuropaei (Rudolphi, 1810)
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge
map Arten er limnisk og terrestrisk
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Spirometra erinaceieuropaei er en parasittisk bendelorm med en komplisert livssyklus som inkluderer 3 ulike verter: 1. mellomvert; ferskvannskrepsdyr, spesielt, men ikke utelukkende i familien Cyclopidae., 2. mellomvert; amfibier, reptiler og diverse pattedyr inkludert menneske, sluttvert; hunde- og kattedyr
Larvestadiet i 2. mellomvert kan forårsake alvorlig sjukdom hos denne.
Parasitten er ikke påvist i Norge per 2025, men er påvist i Finland og Baltikum og er utbredt sørover i Europa. Parasitten kan introduseres til Norge via smittede ville dyr som rev, gaupe eller innført hund eller katt som er smitta utenlands. Alle tre vertsgruppene forekommer i Norge så dersom parasitten skulle bli introdusert er mulighetene for at den kan etablere seg til stede.
Spirometra erinaceieuropaei vurderes å ha høy risiko (HI) med bakgrunn i høyt invasjonspotensiale (med usikkerhet nedover) og svak til moderat økologisk effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Spirometra erinaceieuropaei vurderes til å ha stort invasjonspotensiale skulle den bli introdusert basert på en høy median levetid (med usikkerhet til moderat) og en moderat ekspansjonshastighet (med usikkerhet til liten). Sluttverter som gaupe, ulv og rødrev kan vandre over lange avstander. Første mellomvert, divers slekter av hoppekreps, finnes i ferskvann over hele landet og 18 av 38 rapporterte 2. mellomvertsarter finnes i Norge. Forekomsten av egnede amfibier og reptiler som 2. mellomvert i Norge vil trolig være en begrensende faktor i etablering.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Lite er kjent om økologisk effekt hos ville dyr. Mesteparten av effekten vil, utfra livssyklusen, være hos mellomvertene da parasitten utvikler seg i ulike typer vev hos disse. Fra kjæledyr (hund) og menneske er det kjent at andre mellomstadium kan forårsake alvorlig sykdom.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
gaupe Lynx lynx |
Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
ulv Canis lupus |
Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
En lang rekke arter som finnes i norsk natur kan potensielt fungere som første mellomvert (ferskvannskopepode), andre mellomvert, transportvert/paratenisk (frosker, slanger, smågnagere, mårdyr, villsvin og/eller sluttvert (hunde- og kattedyr) for Spirometra erinaceieuropaei. Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det kan ikke utelukkes at det samme vil være tilfelle hos viltlevende mellomverter.
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
hoggorm Vipera berus |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
En lang rekke arter som finnes i norsk natur kan potensielt fungere som første mellomvert (ferskvannskopepode), andre mellomvert, transportvert/paratenisk (frosker, slanger, smågnagere, mårdyr, villsvin og/eller sluttvert (hunde- og kattedyr) for Spirometra erinaceieuropaei. Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det kan ikke utelukkes at det samme vil være tilfelle hos viltlevende mellomverter.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Spirometra erinaceieuropaei er ikke påvist i Norge, nærmeste kjente forekomst av parasitten er i Finland, Baltikum og Polen.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 4 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 32 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 | Forekomstareal etter 10 år: 72 km2 |
Regionvis utbredelse
- Finnmark Antatt i fremtiden
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Per i dag (2025) er parasitten ikke påvist i Sverige eller Danmark. Den er påvist hos gaupe i sørøst Finland og Russland. Gauper og andre mulige sluttverter som rev og ulv kan vandre langt og i et 50-års perspektiv kan det tenkes at parasitten kan komme inn i Norge med vandrende sluttvert eller mellomvert. Dersom parasitten introduseres til Sverige og etablerer seg der vil risikoen for introduksjon til Norge øke. Grunnlaget for mulig etablering, med tilstedeværelse av mulige mellomverter og sluttvert, er til stede over det meste av Norge.
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.
-
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder gaupe Lynx lynxantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder ulv Canis lupusantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder rødrev Vulpes vulpesantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder grevling Meles melesantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder hoggorm Vipera berusantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder ilder Mustela putoriusantatt kolonisert i fremtiden
-
Substrat på land
Dyremøkk og fuglegjødsel
Gjelder rødrev Vulpes vulpesantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Dyremøkk og fuglegjødsel
Gjelder gaupe Lynx lynxantatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.
Risikoen varierer fordi:- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
På grunn av parasittens komplekse livssyklus og at reptiler og amfibier er viktige andre mellomverter er det rimelig å anta at eventuell økologiske effekten vil ha størst betydning der disse forekommer. Det er vanskelig å finne litteratur angående parasittens effekt på andre mellomvert, men en australsk studie konkluderte med negativ effekt i form av avmagring hos frosk med kraftige infeksjoner med Spirometra sp. (Young et al., 2012).
Artens spredningsmåter
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Sluttverter er hunde- og kattedyr; gaupe Lynx lynx, europeisk villkatt Felis silvestris, tamkatt, rødrev Vulpes vulpes, ulv Canis lupus, tamhund og mårhund Nyctereutes procyonoides (Kutcha et al 2021). Parasitten er påvist i sørøst Finland, hos gaupe. Det anses som mest sannsynlig at Spirometra erinaceieuropaei introduseres med vandrende smittet sluttvert eller med innførsel av hund eller katt som har vært i områder hvor parasitten er utbredt og som har hatt tilgang til å spise smitta mellomverter.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten kan spre seg videre i naturen med smittet mellomvert eller sluttvert som for eksempel rødrev eller gaupe.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Lær mer om arten
Spiometra erinaceiauropaei er en bendelorm med en kompleks livssyklus som inkluderer minst to mellomverter og sluttvert. Den voksne bendelormen lever i tarmen hos hunde- og kattedyr og skiller ut egg med avføring. Eggene klekker i vann og infiserer første mellomvert som er ferskvannskrepsdyr (kopepoder), som for eksempel, men ikke begrenset, til Cyclops spp. Følgende slekter i familien Cyclopidae er bekreftede 1. mellomverter; Cyclops, Diacyclops, Ectocyclops, Leptocyclops, Macrocyclops, Megacyclops, Mesocyclops, Microcyclops, Paracyclops og Thermocyclops, men også andre arter av ferskvannskrepsdyr fra andre familier kan være 1. mellomvert. I 1. mellomvert utvikler det seg et larvestadium (procercoid). Andre mellomvert kan være amfibier, reptiler og en rekke pattedyr. Disse får i seg parasitten ved å få i seg smitta hoppekreps. I andre mellomvert utvikler det seg et larvestadium (plerocercoid), som hvis mellomverten spises av en sluttvert, vil utvikle seg til voksen bendelorm i tarmen. Hvis andre mellomvert spises av et dyr som ikke kan fungere som sluttvert vil dette dyret også kunne bli infisert med dette mellomstadiet og fungere som paratenisk vert/transportvert. Informasjonen angående 1. og 2. mellovert er i litteraturen angitt for Spirometra sp., ikke for den enkelte Spirometra arten. En paratenisk vert/transportvert er en vert der larven ikke utvikler seg videre. Parasitten trenger ikke denne verten i livssyklusen, men larven kan overleve i vevet og bli overført videre hvis verten blir spist. I Europa er det andre mellomstadiet i livssyklusen, (plerocercoid, også kalt sparangana), påvist hos 38 ulike dyreartearter så langt, inkludert menneske. Stadiet i andre mellomvert og sluttvert kan leve i verten i mange år. Reptiler, gnagerarter og mårdyr dominerer på listen over mellomvertsarter.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.
Referanser
- Roman Kuchta, Marta Kołodziej-Sobocińska, Jan Brabec, Daniel Młocicki, Rusłan Sałamatin, Tomáš Scholz, Sparganosis (Spirometra) in Europe in the Molecular Era, Clinical Infectious Diseases, Volume 72, Issue 5, 1 March 2021, Pages 882–890, https://doi.org/10.1093/cid/ciaa1036
- Čisovská Bazsalovicsová E, Radačovská A, Lavikainen A, Kuchta R, Králová-Hromadová I. Genetic interrelationships of Spirometra erinaceieuropaei (Cestoda: Diphyllobothriidea), the causative agent of sparganosis in Europe. Parasite. 2022;29:8. doi: 10.1051/parasite/2022009
- Sam Young, Lee F. Skerratt , Diana Mendez , Rick Speare , Lee Berger , Mike Steele. Using community surveillance data to differentiate between emerging and endemic amphibian diseases; Dis Aquat Org. Vol. 98: 1–10, 2012 doi: 10.3354/dao02416
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Spirometra erinaceieuropaei for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4860