Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Spirometra erinaceieuropaei er en parasittisk bendelorm med en komplisert livssyklus som inkluderer 3 ulike verter: 1. mellomvert; ferskvannskrepsdyr, spesielt, men ikke utelukkende i familien Cyclopidae., 2. mellomvert; amfibier, reptiler og diverse pattedyr inkludert menneske, sluttvert; hunde- og kattedyr

Larvestadiet i 2. mellomvert kan forårsake alvorlig sjukdom hos denne.

Parasitten er ikke påvist i Norge per 2025, men er påvist i Finland og Baltikum og er utbredt sørover i Europa. Parasitten kan introduseres til Norge via smittede ville dyr som rev, gaupe eller innført hund eller katt som er smitta utenlands. Alle tre vertsgruppene forekommer i Norge så dersom parasitten skulle bli introdusert er mulighetene for at den kan etablere seg til stede. 

Spirometra erinaceieuropaei vurderes å ha høy risiko (HI) med bakgrunn i høyt invasjonspotensiale (med usikkerhet nedover) og svak til moderat økologisk effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Spirometra erinaceieuropaei vurderes til å ha stort invasjonspotensiale skulle den bli introdusert basert på en høy median levetid (med usikkerhet til moderat) og en moderat ekspansjonshastighet (med usikkerhet til liten). Sluttverter som gaupe, ulv og rødrev kan vandre over lange avstander. Første mellomvert, divers slekter av hoppekreps, finnes i ferskvann over hele landet og 18 av 38 rapporterte 2. mellomvertsarter finnes i Norge. Forekomsten av egnede amfibier og reptiler som 2. mellomvert i Norge vil trolig være en begrensende faktor i etablering.          

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Lite er kjent om økologisk effekt hos ville dyr. Mesteparten av effekten vil, utfra livssyklusen, være hos mellomvertene da parasitten utvikler seg i ulike typer vev hos disse. Fra kjæledyr (hund) og menneske er det kjent at andre mellomstadium kan forårsake alvorlig sykdom.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gaupe
Lynx lynx
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: ulv
Canis lupus
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

En lang rekke arter som finnes i norsk natur kan potensielt fungere som første mellomvert (ferskvannskopepode), andre mellomvert, transportvert/paratenisk (frosker, slanger, smågnagere, mårdyr, villsvin og/eller sluttvert (hunde- og kattedyr) for Spirometra erinaceieuropaei. Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det kan ikke utelukkes at det samme vil være tilfelle hos viltlevende mellomverter.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hoggorm
Vipera berus
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

En lang rekke arter som finnes i norsk natur kan potensielt fungere som første mellomvert (ferskvannskopepode), andre mellomvert, transportvert/paratenisk (frosker, slanger, smågnagere, mårdyr, villsvin og/eller sluttvert (hunde- og kattedyr) for Spirometra erinaceieuropaei. Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det kan ikke utelukkes at det samme vil være tilfelle hos viltlevende mellomverter.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Spirometra erinaceieuropaei er ikke påvist i Norge, nærmeste kjente forekomst av parasitten er i Finland, Baltikum og Polen.   

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 1 4 km2
Beste 5 2 32 km2
Høyt 10 3 72 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Per i dag (2025) er parasitten ikke påvist i Sverige eller Danmark. Den er påvist hos gaupe i sørøst Finland og Russland. Gauper og andre mulige sluttverter som rev og ulv kan vandre langt og i et 50-års perspektiv kan det tenkes at parasitten kan komme inn i Norge med vandrende sluttvert eller mellomvert. Dersom parasitten introduseres til Sverige og etablerer seg der vil risikoen for introduksjon til Norge øke. Grunnlaget for mulig etablering, med tilstedeværelse av mulige mellomverter og sluttvert, er til stede over det meste av Norge.

Referanser

  • Roman Kuchta, Marta Kołodziej-Sobocińska, Jan Brabec, Daniel Młocicki, Rusłan Sałamatin, Tomáš Scholz, Sparganosis (Spirometra) in Europe in the Molecular Era, Clinical Infectious Diseases, Volume 72, Issue 5, 1 March 2021, Pages 882–890, https://doi.org/10.1093/cid/ciaa1036
  • Čisovská Bazsalovicsová E, Radačovská A, Lavikainen A, Kuchta R, Králová-Hromadová I. Genetic interrelationships of Spirometra erinaceieuropaei (Cestoda: Diphyllobothriidea), the causative agent of sparganosis in Europe. Parasite. 2022;29:8. doi: 10.1051/parasite/2022009
  • Sam Young, Lee F. Skerratt , Diana Mendez , Rick Speare , Lee Berger , Mike Steele. Using community surveillance data to differentiate between emerging and endemic amphibian diseases; Dis Aquat Org. Vol. 98: 1–10, 2012 doi: 10.3354/dao02416

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Spirometra erinaceieuropaei for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4860