Fremmedartsvurdering av Spirometra mansoni Faust et al., 1929

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Spirometra mansoni er en bendelorm med en komplisert livssyklus. Hunde- og kattedyr fungerer som sluttverter, der de voksne parasittene lever i tarmen. Egg skilles ut med vertens avføring og klekker i vann. Første mellomvert er hoppekreps (ferskvannskreps), mens andre mellomverter vanligvis er amfibier og reptiler, men kan også være pattedyr som smågnagere, mårdyr, villsvin og menneske. Arten er en dørstokkart, og per 2025 er den ikke påvist i Norge. Spirometra mansoni har sin hovedutbredelse i Asia, men forekommer også i flere andre verdensdeler. I Europa er arten sjelden. Den største riskoen for introduksjon til Norge er knyttet til import av tamhund Canis familiaris og tamkatt Felis catus. Larvestadiet i andre mellomvert, ofte omtalt som sparganum, kan overleve i vev i mange år. Hos disse mellomvertene kan parasitten forårsake sykdom, kjent som sparganose. Arten vurderes å ha høy risiko, med usikkerhet til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Spirometra mansoni vurderes til å ha høyt (med usikkerhet mot moderat) invasjonspotensiale skulle den bli introdusert med bakgrunn i lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.  Arten har katte- og hundedyr som sluttvert, men er per 2025 ikke sikkert bekreftet påvist fra ville katte- og hundedyr arter som lever i Norge. S. mansoni er bekreftet fra en rekke kattedyr (sluttverter) og gaupe kan være en mulig slik sluttvert i Norge. Første mellomvert, diverse slekter av hoppekreps, finnes i ferskvann over hele landet og flere potensielle 2. mellomvertsarter finnes i Norge. Forekomsten av egnede amfibier og reptiler som 2. mellomvert i Norge vil trolig være en begrensende faktor i etablering.   

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes til å ha lav til moderat økologisk effekt. Effekt på første mellomvert er ikke/lite kjent. 

Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon med Spirometra sp. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det kan ikke utelukkes at det samme vil være tilfelle hos viltlevende mellomverter.

Fra kjæledyr som hund og katt (som sluttvert) er det kjent at kraftige infeksjoner med Spirometra sp. i tarmen kan gi symptomer fra mage- tarmkanal som diare, oppkast og vekttap. Det anses derfor som sannsynlig at liknende effekter kan forekomme hos viltlevende sluttverter.

På grunn av parasittens komplekse livssyklus og at reptiler og amfibier er viktige andre mellomverter er det rimelig å anta at eventuell økologiske effekten vil ha størst betydning der disse forekommer. Det er vanskelig å finne litteratur angående parasittens effekt på andre mellomvert når det gjelder amfibier og reptiler og andre ville dyr, men en australsk studie konkluderte med negativ effekt i form av avmagring hos frosk med kraftige infeksjoner med Spirometra sp. (Young et al., 2012). 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ulv
Canis lupus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gaupe
Lynx lynx 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Spirometra mansoni er påvist hos en rekke kattedyr og enkelte hundedyr inkludert tamhund og det kan ikke utelukkes at gaupe og ulv, eventuelt også rev, kan fungere som sluttvert i Norge dersom parasitten blir introdusert. Ferskvannskreps i familien Cyclops har livskraftige bestander i Norge, dog er det ukjent om de artene vi har kan fungere som første mellomvert, men det kan ikke utelukkes. Andre mellomvert og/eller parateniske verter er reptiler, amfibier og pattedyr - og det er ikke usannsynlig en eller flere av våre stedegne arter innenfor dette (vide) spekteret kan fungere som 2. mellomvert/paratenisk vert, for eksempel frosker, slanger, smågnagere, mårdyr og villsvin.

Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det samme vil sannsynligvis være tilfelle hos viltlevende mellomverter.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rødrev
Vulpes vulpes 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: buorm
Natrix natrix 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Spirometra mansoni er påvist hos en rekke kattedyr og enkelte hundedyr inkludert tamhund og det kan ikke utelukkes at gaupe og ulv, eventuelt også rev, kan fungere som sluttvert i Norge dersom parasitten blir introdusert. Ferskvannskreps i familien Cyclops har livskraftige bestander i Norge, dog er det ukjent om de artene vi har kan fungere som første mellomvert, men det kan ikke utelukkes. Andre mellomvert og/eller parateniske verter er reptiler, amfibier og pattedyr - og det er ikke usannsynlig en eller flere av våre stedegne arter innenfor dette (vide) spekteret kan fungere som 2. mellomvert/paratenisk vert, for eksempel frosker, slanger, smågnagere, mårdyr og villsvin.

Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det samme vil sannsynligvis være tilfelle hos viltlevende mellomverter.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

S. mansoni er sikkert påvist i Europa. Gaupe vil trolig kunne fungere som sluttvert i norsk natur da S. mansoni har en rekke kattedyr som sluttvert. Parasitten er påvist hos gullsjakal i Kroatia. Hund og katt er vanlige sluttverter og innførsel av hund fra f.eks Asia til Norge forekommer årlig. Pålagt behandling av hunder som kommer inn til Norge mot revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis vil basert på behandlingsanbefalinger mot Spirometra sp. trolig ikke være tilstrekkelig til å eliminere en infeksjon med Spirometra sp.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Økende vanntemperatur vil sannsynligvis kunne føre til at utviklingen av parasittstadiet i 1.mellomvert går raskere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Per i dag er parasitten ikke etablert i Sverige, Finland, eller Danmark eller andre land i Nord- og Mellom-Europa. Spirometra mansoni er sikkert påvist hos 2 froskearter (Romania) og gullsjakal (Kroatia), og dette er per 2025 de næreste kjente publiserte sikre påvisningene hos ville dyr.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

 Det anses som mest sannsynlig at parasitten vil bli introdusert med smitta hund (eller katt) importert eller tilbakeført fra endemiske områder. Det er ikke mulig å si noe sikkert om hvor i landet dette vil skje, den beste antagelsen er Sør-Østlandet. Det er ikke krysset av for mulig utbredelse om 50 år fordi det er svært vanskelig å forutsi hvor en, eventuelt flere introduksjon(er) via smitta hund eller katt vil skje.

Grunnlaget for anslagene på regionvis utbredelse og forekomstareal om 50 år er beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet som følge av taksonomiske utfordringer innen slekten Spirometra.Taksonomien rundt Spirometra artene har alltid vært utfordrende på grunn av høy intraspesifikk variabilitet og mangelen på pålitelige artsspesifikke morfologiske karakteristika, særlig hos 2. mellomvert/parateniske verter - plerocercoidene. Morfologisk er voksne individer i slekten Spirometra like andre cestoder i ordenen Diphyllobothriidea, de har både betydelige morfologiske likheter og intraspesifik variabilitet. Som en konsekvens av dette krever sikker identifisering ofte bruk av molekylære metoder selv om det fremdeles er en mangel på konsistente morfologiske data knyttet til genetisk bekreftede eksemplarer (Šikić et al., 2025). Dette har medført at S. erinaceieuropaei, som er typearten, har blitt feilaktig rapportert fra deler av verden hvor det egentlig er andre Spirometra arter som forekommer; S. mansoni, S. decipiens, S. folium. (Kutcha et al 2021) og at S.mansoni har blitt feilidentifisert som S. erinaceieuropaei i Asia. Dette kompliserer vurderinger av artsspesifikk utbredelse.

Fra Europa har man med molekylære metoder bekreftet Spirometra arter fra gaupe Lynx lynx (S. erinaceieuropaei, Finland), ulv Canis lupus (S. erinaceieuropaei Polen), grevling Meles meles (S. erinaceieuropaei, Polen) tamhund Canis familiaris (S. erinaceieuropaei, Ukraina), mårhund Nyctereutes procyonoides (S. erinaceieuropaei, Polen), oter Lutra lutra (S. erinaceieuropaei, Polen), frosk Pelophylax esculentus og Pelophylax ridibundus (S. mansoni, Romania), gullsjakal Canis aureus (S. mansoni, Kroatia; Kutcha et al 2021, Šikić et al. 2024). Basert på publikasjoner uten molekylære data er voksne Spirometra eksemplarer funnet hos gaupe, tamkatt Felis catus, villkatt Felis silvestris, rødrev Vulpes vulpes, ulv og mårhund. 

Fra resten av verden er Spirometra mansoni sikkert bekreftet fra følgende sluttverter; menneske Homo sapiens (primat), tamkatt i Australia, Laos, Sør-Korea; jungekatt Felis chaus  i Iran; amur leopard Panthera pardus orientalis i østlige Russland; tiger Panthera tigris i Kina; leopard katt Prionailurus bengalensis i Kina; villkatt i Iran; løve Pantera leo i Tanzania (alle kattedyr - Felidae), krabberev Cerdocyon thous i Colombia; tamhund i Australia, India, Indonesia, Japan, Laos (begge hundedyr - Canidae). 

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder ulv Canis lupus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder ulv Canis lupus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder gaupe Lynx lynx

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder buttsnutefrosk Rana temporaria

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder robusthops Acanthocyclops robustus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Tamhund Canis familiaris og tamkatt Felis catus er blant de vanligste sluttvertene for Spirometra mansoni, hvilket innebærer at forflytning av hunder og katter fra områder hvor parasitten er forekommende til områder hvor den ikke er forekommende medfører en epidemiologisk risiko. Innførsel av i hovedsak hund, fra Sør-Europa, Øst-Europa og deler av Asia til Norge forekommer multiple ganger per år. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til natur vil kunne skje dersom smitta sluttvert (importerte hunder eller katter) med voksne reproduserende parasitter i tarmen gjør fra seg ute i naturen.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Dersom smitta sluttvert (importerte hunder eller katter) med voksne reproduserende parasitter i tarmen gjør fra seg ute i naturen og dette skjer i et miljø som har populasjoner av egnede 1. og 2. mellomvert og sluttvert til stede vil smitten kunne spre seg videre. Det vil si at eggene fra avføringen må havne i vann hvor det finnes egnede ferskvannskreps som så må bli smittet og så må en egnet 2. mellomvert (typisk amfibier eller reptiler) bli smittet ved å få i seg smitta 1. mellomvert og denne smitta 2. mellomverten må bli spist av en egnet sluttvert for at livssyklusen til parasitten skal kunne gjennomføres. Det kan ikke utelukkes at dette kan skje i enkelte områder i Norge hvor forholdene ligger til rette dersom parasitten skulle bli introdusert.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Spiometra mansoni er en bendelorm med en kompleks livssyklus som inkluderer minst to mellomverter og sluttvert. Arten har sin opprinnelse i Asia, men finnes nå i mange verdensdeler. De voksne bendelormene lever i tarmen hos hunde- og kattedyr og skiller ut egg med avføring. Eggene klekker i vann og infiserer første mellomvert som er ferskvannskrepsdyr (kopepoder), som for eksempel, men ikke begrenset, til Cyclops spp.  Følgende slekter i familien Cyclopidae er bekreftede 1. mellomverter for Spirometra arter; Cyclops, Diacyclops, Ectocyclops, Leptocyclops, Macrocyclops, Megacyclops, Mesocyclops, Microcyclops, Paracyclops og Thermocyclops, men også andre arter av ferskvannskrepsdyr fra andre familier kan være 1. mellomvert. I første mellomvert utvikler det seg et larvestadium (procercoid). Andre mellomvert kan være amfibier, reptiler og en rekke pattedyr inkludert menneske og fugl. Disse får i seg parasitten ved å få i seg smitta hoppekreps. I andre mellomvert utvikler det seg et larvestadium (plerocercoid), som hvis mellomverten spises av en sluttvert, vil utvikle seg til voksen bendelorm i tarmen. Hvis andre mellomvert spises av et dyr som ikke kan fungere som sluttvert vil dette dyret også kunne bli infisert med dette mellomstadiet og fungere som paratenisk vert/transportvert. Informasjonen angående 1. og 2. mellomvert er i litteraturen angitt for Spirometra sp., ikke for den enkelte Spirometra arten. En paratenisk vert/transportvert er en vert der larven ikke utvikler seg videre. Parasitten trenger ikke denne verten i livssyklusen, men larven kan overleve i vevet og bli overført videre hvis verten blir spist. For S. mansoni i Europa er det andre mellomstadiet i livssyklusen, (plerocercoid, også kalt sparangana), påvist hos 2 ulike arter frosk i Romania per 2025. Stadiet i andre mellomvert/paratenisk vert og sluttvert kan leve i verten i mange år. Reptiler, gnagerarter og mårdyr dominerer på listen over mellomvertsarter.  

Spirometra mansoni har sin hovedutbredelse i Asia, men som er også rapportert fra Europa (Romania), Nord-, Sentral - og Sør-Amerika (USA, Brasil, Colombia, Costa Rica), Afrika (Tanzania og Mauritus), Australia og New Zealand (Alvarado-Hidalgo et al., 2024, Sanders et al., 2025, Kutcha et al., 2025).

Spirometra mansoni er den antatt vanligste årsaken til sparagose hos mennesker.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Roman Kuchta, Marta Kołodziej-Sobocińska, Jan Brabec, Daniel Młocicki, Rusłan Sałamatin, Tomáš Scholz, Sparganosis (Spirometra) in Europe in the Molecular Era, Clinical Infectious Diseases, Volume 72, Issue 5, 1 March 2021, Pages 882–890, https://doi.org/10.1093/cid/ciaa1036
  • Kuchta R, Phillips AJ, Scholz T (2024). Diversity and biology of Spirometra tapeworms (Cestoda: Diphyllobothriidea), zoonotic parasites of wildlife: A review. Parasitol Parasites Wildl. 2024;24:100947 doi: 10.1016/j.ijppaw.2024.100947.
  • Sanders TL, Sobotyk C, Jimenez Castro PD, et al. (2025). Molecular characterization of Spirometra isolates across the USA. Parasitology 152: 477–486. doi:10.1017/S003118202500054X
  • Alvarado-Hidalgo I., et al. (2024). Molecular, morphological and histopathological evidence of Spirometra mansoni in wild and domestic animals from Costa Rica,. Veterinary Parasitology: Regional Studies and Reports, Volume 51 https://doi.org/10.1016/j.vprsr.2024.101030.
  • Sam Young, Lee F. Skerratt , Diana Mendez , Rick Speare , Lee Berger , Mike Steele. Using community surveillance data to differentiate between emerging and endemic amphibian diseases; Dis Aquat Org. Vol. 98: 1–10, 2012 doi: 10.3354/dao02416

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Spirometra mansoni for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4861


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning