Fremmedartsvurdering av Spirometra mansoni Faust et al., 1929
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Spirometra mansoni er en bendelorm med en komplisert livssyklus. Hunde- og kattedyr fungerer som sluttverter, der de voksne parasittene lever i tarmen. Egg skilles ut med vertens avføring og klekker i vann. Første mellomvert er hoppekreps (ferskvannskreps), mens andre mellomverter vanligvis er amfibier og reptiler, men kan også være pattedyr som smågnagere, mårdyr, villsvin og menneske. Arten er en dørstokkart, og per 2025 er den ikke påvist i Norge. Spirometra mansoni har sin hovedutbredelse i Asia, men forekommer også i flere andre verdensdeler. I Europa er arten sjelden. Den største riskoen for introduksjon til Norge er knyttet til import av tamhund Canis familiaris og tamkatt Felis catus. Larvestadiet i andre mellomvert, ofte omtalt som sparganum, kan overleve i vev i mange år. Hos disse mellomvertene kan parasitten forårsake sykdom, kjent som sparganose. Arten vurderes å ha høy risiko, med usikkerhet til lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Spirometra mansoni vurderes til å ha høyt (med usikkerhet mot moderat) invasjonspotensiale skulle den bli introdusert med bakgrunn i lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har katte- og hundedyr som sluttvert, men er per 2025 ikke sikkert bekreftet påvist fra ville katte- og hundedyr arter som lever i Norge. S. mansoni er bekreftet fra en rekke kattedyr (sluttverter) og gaupe kan være en mulig slik sluttvert i Norge. Første mellomvert, diverse slekter av hoppekreps, finnes i ferskvann over hele landet og flere potensielle 2. mellomvertsarter finnes i Norge. Forekomsten av egnede amfibier og reptiler som 2. mellomvert i Norge vil trolig være en begrensende faktor i etablering.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten vurderes til å ha lav til moderat økologisk effekt. Effekt på første mellomvert er ikke/lite kjent.
Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon med Spirometra sp. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det kan ikke utelukkes at det samme vil være tilfelle hos viltlevende mellomverter.
Fra kjæledyr som hund og katt (som sluttvert) er det kjent at kraftige infeksjoner med Spirometra sp. i tarmen kan gi symptomer fra mage- tarmkanal som diare, oppkast og vekttap. Det anses derfor som sannsynlig at liknende effekter kan forekomme hos viltlevende sluttverter.
På grunn av parasittens komplekse livssyklus og at reptiler og amfibier er viktige andre mellomverter er det rimelig å anta at eventuell økologiske effekten vil ha størst betydning der disse forekommer. Det er vanskelig å finne litteratur angående parasittens effekt på andre mellomvert når det gjelder amfibier og reptiler og andre ville dyr, men en australsk studie konkluderte med negativ effekt i form av avmagring hos frosk med kraftige infeksjoner med Spirometra sp. (Young et al., 2012).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
ulv Canis lupus |
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
gaupe Lynx lynx |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Spirometra mansoni er påvist hos en rekke kattedyr og enkelte hundedyr inkludert tamhund og det kan ikke utelukkes at gaupe og ulv, eventuelt også rev, kan fungere som sluttvert i Norge dersom parasitten blir introdusert. Ferskvannskreps i familien Cyclops har livskraftige bestander i Norge, dog er det ukjent om de artene vi har kan fungere som første mellomvert, men det kan ikke utelukkes. Andre mellomvert og/eller parateniske verter er reptiler, amfibier og pattedyr - og det er ikke usannsynlig en eller flere av våre stedegne arter innenfor dette (vide) spekteret kan fungere som 2. mellomvert/paratenisk vert, for eksempel frosker, slanger, smågnagere, mårdyr og villsvin.
Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det samme vil sannsynligvis være tilfelle hos viltlevende mellomverter.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
rødrev Vulpes vulpes |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
buorm Natrix natrix |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Spirometra mansoni er påvist hos en rekke kattedyr og enkelte hundedyr inkludert tamhund og det kan ikke utelukkes at gaupe og ulv, eventuelt også rev, kan fungere som sluttvert i Norge dersom parasitten blir introdusert. Ferskvannskreps i familien Cyclops har livskraftige bestander i Norge, dog er det ukjent om de artene vi har kan fungere som første mellomvert, men det kan ikke utelukkes. Andre mellomvert og/eller parateniske verter er reptiler, amfibier og pattedyr - og det er ikke usannsynlig en eller flere av våre stedegne arter innenfor dette (vide) spekteret kan fungere som 2. mellomvert/paratenisk vert, for eksempel frosker, slanger, smågnagere, mårdyr og villsvin.
Det finnes lite informasjon om hvordan første- og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at larvestadiet (plerocerkoid) i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom (sparangose) avhengig av hvor i kroppen det utvikles og det samme vil sannsynligvis være tilfelle hos viltlevende mellomverter.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
S. mansoni er sikkert påvist i Europa. Gaupe vil trolig kunne fungere som sluttvert i norsk natur da S. mansoni har en rekke kattedyr som sluttvert. Parasitten er påvist hos gullsjakal i Kroatia. Hund og katt er vanlige sluttverter og innførsel av hund fra f.eks Asia til Norge forekommer årlig. Pålagt behandling av hunder som kommer inn til Norge mot revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis vil basert på behandlingsanbefalinger mot Spirometra sp. trolig ikke være tilstrekkelig til å eliminere en infeksjon med Spirometra sp.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Per i dag er parasitten ikke etablert i Sverige, Finland, eller Danmark eller andre land i Nord- og Mellom-Europa. Spirometra mansoni er sikkert påvist hos 2 froskearter (Romania) og gullsjakal (Kroatia), og dette er per 2025 de næreste kjente publiserte sikre påvisningene hos ville dyr.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 1 | 8 km2 |
| Beste | 4 | 2 | 24 km2 |
| Høyt | 8 | 3 | 56 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det anses som mest sannsynlig at parasitten vil bli introdusert med smitta hund (eller katt) importert eller tilbakeført fra endemiske områder. Det er ikke mulig å si noe sikkert om hvor i landet dette vil skje, den beste antagelsen er Sør-Østlandet. Det er ikke krysset av for mulig utbredelse om 50 år fordi det er svært vanskelig å forutsi hvor en, eventuelt flere introduksjon(er) via smitta hund eller katt vil skje.
Grunnlaget for anslagene på regionvis utbredelse og forekomstareal om 50 år er beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet som følge av taksonomiske utfordringer innen slekten Spirometra.Taksonomien rundt Spirometra artene har alltid vært utfordrende på grunn av høy intraspesifikk variabilitet og mangelen på pålitelige artsspesifikke morfologiske karakteristika, særlig hos 2. mellomvert/parateniske verter - plerocercoidene. Morfologisk er voksne individer i slekten Spirometra like andre cestoder i ordenen Diphyllobothriidea, de har både betydelige morfologiske likheter og intraspesifik variabilitet. Som en konsekvens av dette krever sikker identifisering ofte bruk av molekylære metoder selv om det fremdeles er en mangel på konsistente morfologiske data knyttet til genetisk bekreftede eksemplarer (Šikić et al., 2025). Dette har medført at S. erinaceieuropaei, som er typearten, har blitt feilaktig rapportert fra deler av verden hvor det egentlig er andre Spirometra arter som forekommer; S. mansoni, S. decipiens, S. folium. (Kutcha et al 2021) og at S.mansoni har blitt feilidentifisert som S. erinaceieuropaei i Asia. Dette kompliserer vurderinger av artsspesifikk utbredelse.
Fra Europa har man med molekylære metoder bekreftet Spirometra arter fra gaupe Lynx lynx (S. erinaceieuropaei, Finland), ulv Canis lupus (S. erinaceieuropaei Polen), grevling Meles meles (S. erinaceieuropaei, Polen) tamhund Canis familiaris (S. erinaceieuropaei, Ukraina), mårhund Nyctereutes procyonoides (S. erinaceieuropaei, Polen), oter Lutra lutra (S. erinaceieuropaei, Polen), frosk Pelophylax esculentus og Pelophylax ridibundus (S. mansoni, Romania), gullsjakal Canis aureus (S. mansoni, Kroatia; Kutcha et al 2021, Šikić et al. 2024). Basert på publikasjoner uten molekylære data er voksne Spirometra eksemplarer funnet hos gaupe, tamkatt Felis catus, villkatt Felis silvestris, rødrev Vulpes vulpes, ulv og mårhund.
Fra resten av verden er Spirometra mansoni sikkert bekreftet fra følgende sluttverter; menneske Homo sapiens (primat), tamkatt i Australia, Laos, Sør-Korea; jungekatt Felis chaus i Iran; amur leopard Panthera pardus orientalis i østlige Russland; tiger Panthera tigris i Kina; leopard katt Prionailurus bengalensis i Kina; villkatt i Iran; løve Pantera leo i Tanzania (alle kattedyr - Felidae), krabberev Cerdocyon thous i Colombia; tamhund i Australia, India, Indonesia, Japan, Laos (begge hundedyr - Canidae).
Referanser
- Roman Kuchta, Marta Kołodziej-Sobocińska, Jan Brabec, Daniel Młocicki, Rusłan Sałamatin, Tomáš Scholz, Sparganosis (Spirometra) in Europe in the Molecular Era, Clinical Infectious Diseases, Volume 72, Issue 5, 1 March 2021, Pages 882–890, https://doi.org/10.1093/cid/ciaa1036
- Kuchta R, Phillips AJ, Scholz T (2024). Diversity and biology of Spirometra tapeworms (Cestoda: Diphyllobothriidea), zoonotic parasites of wildlife: A review. Parasitol Parasites Wildl. 2024;24:100947 doi: 10.1016/j.ijppaw.2024.100947.
- Sanders TL, Sobotyk C, Jimenez Castro PD, et al. (2025). Molecular characterization of Spirometra isolates across the USA. Parasitology 152: 477–486. doi:10.1017/S003118202500054X
- Alvarado-Hidalgo I., et al. (2024). Molecular, morphological and histopathological evidence of Spirometra mansoni in wild and domestic animals from Costa Rica,. Veterinary Parasitology: Regional Studies and Reports, Volume 51 https://doi.org/10.1016/j.vprsr.2024.101030.
- Sam Young, Lee F. Skerratt , Diana Mendez , Rick Speare , Lee Berger , Mike Steele. Using community surveillance data to differentiate between emerging and endemic amphibian diseases; Dis Aquat Org. Vol. 98: 1–10, 2012 doi: 10.3354/dao02416
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Spirometra mansoni for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4861
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
