Fremmedartsvurdering av hyrdestær Acridotheres tristis

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hyrdestær Acridotheres tristis hører naturlig hjemme i sørlige deler av Asia. Den foretrekker åpent kulturlandskap eller skogkanter, gjerne nær bebyggelse. Hyrdestær er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Arten er en populær burfugl, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker. Rømning fra fangenskap og blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle spredningsmåtene til norsk natur.  Arten har etablert mindre bestander i noen land ved Middelhavet, men ikke i Nord-Europa. Hyrdestær er standfugl, og klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge. Studier fra andre kontinenter har vist at hyrdestær kan forårsake predasjon hos andre fuglearter, og at den kan konkurrere med stedegne arter om reirplass. Om arten kommer til Norge vurderes likevel de negative økologiske effektene å være ubetydelige, og hyrdestær er vurdert til å ha ingen kjent risiko, med usikkerhet til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Hyrdestæren er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Det er etablert mindre bestander i noen land ved Middelhavet, men ikke i Nord-Europa (Keller mfl. 2020). Invasjonspotensialet regnes som stort i Middelhavsregionen (Cohen mfl. 2022). Det er kun gjort noen få sporadiske funn i våre naboland. Dette innebærer at risiko for egenspredning fra utlandet anses som liten. Hyrdestæren er standfugl, og klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge. Det er derfor lite sannsynlig med etablering i Norge i løpet av de nærmeste 50 år. Gjershaug (2012) påpeker også at det er liten sannsynlighet for etablering og spredning i Norge. Sannsynligheten for etablering er trolig størst i snøfattige områder langs kysten som for eksempel Rogaland og Vest-Agder. I Sverige regnes invasjonspotensialet som moderat (SLU Artdatabanken 2025b).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Hard sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert å være så liten at den ikke gir noen utslag på effektaksen. Studier fra andre kontinenter har vist at hyrdestæren kan forårsake predasjon av egg hos feks terner (Hughes mfl. 2017) og vadefugler (Burns mfl. 2013), predasjon av voksne individer av spurvefugler (Feare mfl. 2022), generell aggresjon (Cohen mfl. 2022), og at den kan konkurrere med stedegne arter om reirplass (Downs & Hart 2020). Siden arten er en huleruger kan man tenke seg at den kan konkurrere med stær og kaie om reirplass (Mori mfl. 2020). I Israel er det dokumentert at hyrdestæren konkurrerer med gråspurv og kjøttmeis om hekkeplasser, og at den forårsaker redusert hekkesuksess gjennom predasjon av unger (Orchan mfl. 2013; Charter mfl. 2016; Colléony & Shwartz 2020; Engel mfl. 2025). Den økologiske effekten anses som "moderate" i Global Invasive Species Database (2025). Til tross for at det er lite sannsynlig at hyrdestæren vil etablere seg i Norge innen 50 år, kan ikke dette utelukkes helt. Derfor er det også viktig å være klar over potensielle økologiske effekter arten kan ha på stedegne arter. I Sverige regnes den økologiske effekten som liten (SLU Artdatabanken 2025b).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gråspurv
Passer domesticus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: gråspurv
Passer domesticus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stær
Sturnus vulgaris 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kjøttmeis
Parus major 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kjøttmeis
Parus major 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kaie
Coloeus monedula 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Klart endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Klart endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Hard sterkt endret fastmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Hard sterkt endret fastmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Åker Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Åker Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Studier fra andre kontinenter har vist at hyrdestæren kan forårsake predasjon av egg hos feks terner (Hughes mfl. 2017) og vadefugler (Burns mfl. 2013), predasjon av voksne individer av spurvefugler (Feare mfl. 2022), generell aggresjon (Cohen mfl. 2022), og at den kan konkurrere med stedegne arter om reirplass (Downs & Hart 2020). Siden arten er en huleruger kan man tenke seg at den kan konkurrere med stær og kaie om reirplass (Mori mfl. 2020). I Israel er det dokumentert at hyrdestæren konkurrerer med gråspurv og kjøttmeis om hekkeplasser, og at den forårsaker redusert hekkesuksess gjennom predasjon av unger (Orchan mfl. 2013; Charter mfl. 2016; Colléony & Shwartz 2020; Engel mfl. 2025). 

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2009

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Hyrdestær Acridotheres tristis er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Man kan ikke utelukke introduksjon i et 50-årsperspektiv, men sjansen for etablering i Norge og kolonisering av nye områder anses som svært liten. Sannsynligheten for etablering er trolig størst i snøfattige områder langs kysten som for eksempel Rogaland og Vest-Agder.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Hard sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Hard sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Hard sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Sterkt endret skogsmark Bilde av naturtypen Sterkt endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sterkt endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Bilde av naturtypen Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er en populær burfugl, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Sverige (Zootierliste 2025). Arten ble ikke importert til Norge i perioden 2000-2020 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Hyrdestæren er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025). Man kan imidlertid ikke utelukke introduksjon i framtiden, men trolig i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet. Arten er observert et fåtall ganger i Danmark (BirdLife Danmark 2025), Finland (Finnish Biodiversity Information Facility 2025) og Sverige (BirdLife Sverige 2025; SLU Artdatabanken 2025a). Rømning fra fangenskap og potensiell blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning og potensiell blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle kilder for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hyrdestær Acridotheres tristis hører naturlig hjemme i sørlige deler av Asia. Den er innført til en rekke land i Australia, Afrika, Europa og Nord-Amerika (Downs & Hart 2020), og den regnes blant de hundre mest invasive artene i verden (Global Invasive Species Database 2025). I Europa har den vært observert i en rekke land, men har som regel forsvunnet etter kort tid. Det er imidlertid etablert mindre bestander i noen land ved Middelhavet (Keller mfl. 2020). Arten ble inkludert på EU sin liste over "Invasive alien species of Union concern" i 2019. Hyrdestæren foretrekker åpent kulturlandskap eller skogkanter, gjerne nær bebyggelse (Kannan & James 2020).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 3 år.

Referanser

  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Gjershaug JO. (2012). Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av papegøyer og andre eksotiske fugler for innesluttet hold i bur. NINA Rapport 817: 42 s.
  • Kumschick S og Nentwig W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I og Essl F. (Red.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
  • Gallardo B, Zieritz A og Aldridge DC. (2013). Targeting and Prioritisation for INS in the RINSE Project Area. Cambridge Environmental Consulting.
  • Roy HE, Peyton J, Aldridge DC, Bantock T, Blackburn TM, Britton R, Clark P, Cook E, Dehnen-Schmutz K, Dines T, Dobson M, Edwards F, Harrower C, Harvey MC, Minchin D, Noble DG, Parrott D, Pocock MJO, Preston CD, Roy S, Salisbury A, Schonrogge K, Sewell J, Shaw RH, Stebbing P, Stewart AJA og Walker KJ. (2014). Horizon scanning for invasive alien species with the potential to threaten biodiversity in Great Britain. Global change biology 20: 3859-3871.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Roy HE, Adriaens T, Aldridge DC, Bacher S, Bishop JDD, Blackburn TM, Branquart E, Brodie J, Carboneras C, Cook EJ, Copp GH, Dean HJ, Eilenberg J, Essl F, Gallardo B, Garcia M, Garcia-Berthou E, Genovesi P, Hulme PE, Kenis M, Kerckhof F, Kettunen M, Minchin D, Nentwig W, Nieto A, Pergl J, Pescott O, Peyton J, Preda C, Rabitsch W, Roques A, Rorke S, Scalera R, Schindler S, Schönrogge K, Sewell J, Solarz W, Stewart A, Tricarico E, Vanderhoeven S, van der Velde G, Vila M, Wood CA og Zenetos A. (2015). Invasive alien species - Prioritising prevention efforts through horizon scanning. ENV.B.2/ETU/2014/0016. European Commission. 230 s.
  • BirdLife International (2022) Species factsheet: Acridotheres tristis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 16/03/2022 http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/common-myna-acridotheres-tristis
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261. https://conbio.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/cobi.13486
  • Colléony, A. & Shwartz, A. (2020). When the winners are the losers: Invasive alien bird species outcompete the native winners in the biotic homogenization process. Biological Conservation 241: 108314: 1-9. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2019.108314
  • Charter, M., Izhaki, I., Ben Mocha, Y. & Kark, S. (2016). Nest-site competition between invasive and native cavity nesting birds and its implication for conservation. Journal of Environmental Management 181: 129-134. https://doi.org/10.1016/j.jenvman.2016.06.021
  • Mori, E., Saavedra, S., Menchetti, M. & Assandri, G. (2020). Past and present distribution of the common myna Acridotheres tristis in Italy: a review. Avocetta 44: 32-36. https://doi.org/10.30456/AVO.2020102
  • Hughes, B.J., Martin, G.R. & Reynolds, S.J. (2017). Estimating the extent of seabird egg depredation by introduced common mynas on Ascension Island in the South Atlantic. Biological Invasions 19: 843-857. https://doi.org/10.1007/s10530-016-1294-z
  • Orchan, Y., Chiron, F., Shwartz, A. & Kark, S. (2013). The complex interaction network among multiple invasive bird species in a cavity-nesting community. Biological Invasions 15: 429-445. https://doi.org/10.1007/s10530-012-0298-6
  • Burns, F., McCulloch, N., Székely, T. & Bolton, M. (2013). The impact of introduced predators on an island endemic, the St Helena plover, Charadrius sanctahelenae. Bird Conservation International 23: 125-135. https://doi.org/10.1017/S0959270913000245
  • Ishtiaq, F., Beadell, J.S., Baker, A.J., Rahmani, A. R., Jhala, Y.V. & Fleischer, R.C. (2006). Prevalence and evolutionary relationships of haematozoan parasites in native versus introduced populations of common myna Acridotheres tristis. Proceedings of the Royal Society of London, Series B 273: 587-594. https://doi.org/10.1098/rspb.2005.3313
  • Clark, N.J., Olsson-Pons, S., Ishtiaq, F. & Clegg, S. M. (2015). Specialist enemies, generalist weapons and the potential spread of exotic pathogens: malaria parasites in a highly invasive bird. International Journal for Parasitology 45: 891-899. https://doi.org/10.1016/j.ijpara.2015.08.008
  • Kannan, R. & James, D.A. (2020). Common Myna (Acridotheres tristis), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.commyn.01
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • BirdLife Sverige (2025). Taxonomikommittén och Raritetskommittén. 2025. Förteckning över Sveriges fågeltaxa, version 2025: fynd t.o.m. 2023. https://cdn.birdlife.se/wp-content/uploads/2025/06/Sverigelista-2025.pdf
  • BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • Engel, I.F., Izhaki, I. & Charter, M. (2025). Effects of the Invasive Common Myna (Acridotheres tristis) on Nest Site Competition and Predation in Native Birds: A Before-After- Control-Impact Study. Biology 14: 828 https://doi.org/10.3390/ biology14070828.
  • Feare, C.J., Bristol, R.M. & Crommenacker, J. van de. (2022). Eradication of a highly invasive bird, the Common Myna Acridotheres tristis, facilitates the establishment of insurance populations of island endemic birds. Bird Conservation International 32: 439-459. doi:10.1017/S0959270921000435
  • Cohen, T.M., Hauber, M.E., Akriotis, T., Crochet, P.-A., Karris, G., Kirschel, A.N.G., Khoury, F., Menchetti, M., Mori, E., Per, E., Reino, L., Saavedra, S., Santana, J. & Dor, R. (2022). Accelerated avian invasion into the Mediterranean region endangers biodiversity and mandates international collaboration. Journal of Applied Ecology 59: 1440-1455. DOI: 10.1111/1365-2664.14150
  • Global Invasive Species Database (2025) Species profile: Acridotheres tristis. Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/speciesname/Acridotheres+tristis on 25-09-2025.
  • SLU Artdatabanken (2025a). Artfakta: brunmajna (Acridotheres tristis). https://artfakta.se/taxa/6002013 [2025-09-26].
  • SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-09-24].
  • Invasive alien species of Union concern (EU 2016/1141; 2017/1263; 2019/1262; 2022/1203; 2025/1422). Added to list 15.08.2019

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Vurdering av hyrdestær Acridotheres tristis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4864


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NK
    Ingen kjent risiko

Videre lesning