Fremmedartsvurdering av engvaktel Coturnix japonica Temminck & Schlegel, 1849
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Engvaktel Coturnix japonica hører naturlig hjemme i Øst-Asia. Arten foretrekker åpne, fuktige gressområder, men forekommer også på stepper og i tørre fjellsider nær vann. Engvaktel er en dørstokkart som så langt er observert to ganger i Norge. Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark. Det finnes både små- og storskala oppdrett av engvaktel i Norge. Det er sannsynlig at arten er avhengig av stadig påfyll av individer for videre spredning i norsk natur. Man kan imidlertid ikke utelukke at den også kan spre seg gjennom egenspredning, men dette vil avhenge av hyppighet og antall individer (samt kjønnsfordeling) som settes ut gjennom tilsiktet utsetting. Engvaktel er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger. Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand. Arten kan hybridisere med vaktel, og introgresjon er kjent. Engvaktel er vurdert til å ha høy risiko, med usikkerhet til lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.
Engvaktelen er vurdert å ha begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til både lite og moderat potensial. Det er gjort to funn i norsk natur (Artskart). Omfanget av introduksjon til norsk natur er ukjent. Arten er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger. Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand (Keller mfl. 2020). Det er gjort noen få funn i våre naboland. Det anses som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men siden klimaet kan være gunstig for etablering vil risikoen for suksessfull etablering avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen. I Sverige regnes invasjonspotensialet som begrenset (SLU Artdatabanken 2025b).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Åpen grunnlendt mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Oppdyrket varig eng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Den økologiske effekten er vurdert til moderat. Arten kan hybridisere med vaktel, og introgresjon er kjent (McCarthy 2006; Kumschick & Nentwig 2010). Det er blitt påpekt at dette kan endre trekkstrategien for vaktel fra migrerende til ikke-migrerende (Deregnaucourt mfl. 2005; Puigcerver mfl. 2007). Den økologiske effekten anses som "minor" i Global Invasive Species Database (2025). I Sverige regnes den økologiske effekten som liten (SLU Artdatabanken 2025b).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
H. Overføring av genetisk materiale
Arten overfører genetisk materiale til til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
vaktel Coturnix coturnix |
Kategori Rødlista 2021: VU sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 2013 |
Det er så langt gjort to funn i Norge, ved Levanger, Trøndelag i 2013, og i Malvik, Trøndelag i 2025 (Artskart). Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur.
Utbredelse i Norge
Engvaktel Coturnix japonica er blitt observert to ganger i Norge, ved Levanger, Trøndelag i 2013 og i Malvik, Trøndelag i 2025 (Artskart). Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 0 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 8 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 16 km2 |
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Arten har ikke hekket i norsk natur, og er kun observert to ganger i Norge (2013 og 2025, Artskart). Arten er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger (Keller mfl. 2020). Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand. Artsidentifikasjonsproblematikk opp mot vaktel kan medføre at arten er vanligere enn det som er blitt rapportert (Keller mfl. 2020). Det kan ikke utelukkes at arten kan klare å etablere seg i Norge, men sannsynligheten er liten.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Åpen grunnlendt mark
-
Oppdyrket varig eng
-
Åker
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (Zootierliste 2025). Arten ble ikke importert til Norge i perioden 2000-2020 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022), men det finnes både små- og storskala oppdrett av denne arten i Norge (se for eksempel https://www.vaktelhagen.no/arter/japansk-vaktel/.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Direkte import: privatpersoners egenimport
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Engvaktel er observert to ganger i norsk natur (2013 og 2025, Artskart), og disse individene har enten blitt sluppet ut (tilsiktet) eller har rømt fra fangenskap. Omfanget av introduksjon til norsk natur er ukjent. Arten er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger (Keller mfl. 2020). Det foregår både små- og storskala oppdrett av arten i Norge. Rømning fra fangenskap og tilsiktet utsetting anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Det foreligger flere funn fra Sverige (SLU Artdatabanken 2025a) og Finland (Finnish Biodiversity Information Facility 2025), men arten er ikke nevnt på den danske fuglelisten (BirdLife Danmark 2025).
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Tilsiktet utsetting anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Man kan imidlertid ikke utelukke at arten også kan spre seg gjennom egenspredning, men dette vil avhenge av hyppighet og antall individer (samt kjønnsfordeling) som settes ut gjennom tilsiktet utsetting.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Engvaktel Coturnix japonica hører naturlig hjemme i Øst-Asia. Arten er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger. Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand. Artsidentifikasjonsproblematikk opp mot vaktel kan medføre at arten er vanligere enn det som er blitt rapportert (Keller mfl. 2020). Arten foretrekker åpne, fuktige gressområder, men forekommer også på stepper og i tørre fjellsider nær vann (McGowan & Kirwan 2020).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.
Referanser
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
- Kumschick S og Nentwig W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
- Deregnaucourt S, Guyomarc'h J-C og Belhamra M. (2005). Comparison of migratory tendency in European Quail Coturnix c. coturnix, domestic Japanese Quail Coturnix c. japonica and their hybrids. Ibis 147: 25-36.
- Puigcerver M, Vinyoles D og Rodriguez-Teijeiro JD. (2007). Does restocking with Japanese quail or hybrids affect native populations of common quail Coturnix coturnix?. Biological Conservation 136: 628-635.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
- McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Japanese Quail (Coturnix japonica), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.japqua.01
- Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
- CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
- SLU Artdatabanken (2025a). Artfakta: japansk vaktel (Coturnix japonica). https://artfakta.se/taxa/266771 [2025-11-20]
- Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
- BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
- SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-11-20]
- Global Invasive Species Database (2025). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/search.php on 21-11-2025
Siden siteres som
Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Vurdering av engvaktel Coturnix japonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 18.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4878