Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Engvaktel Coturnix japonica hører naturlig hjemme i Øst-Asia. Arten foretrekker åpne, fuktige gressområder, men forekommer også på stepper og i tørre fjellsider nær vann. Engvaktel er en dørstokkart som så langt er observert to ganger i Norge. Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark. Det finnes både små- og storskala oppdrett av engvaktel i Norge. Det er sannsynlig at arten er avhengig av stadig påfyll av individer for videre spredning i norsk natur. Man kan imidlertid ikke utelukke at den også kan spre seg gjennom egenspredning, men dette vil avhenge av hyppighet og antall individer (samt kjønnsfordeling) som settes ut gjennom tilsiktet utsetting. Engvaktel er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger. Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand. Arten kan hybridisere med vaktel, og introgresjon er kjent. Engvaktel er vurdert til å ha høy risiko, med usikkerhet til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Engvaktelen er vurdert å ha begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til både lite og moderat potensial. Det er gjort to funn i norsk natur (Artskart). Omfanget av introduksjon til norsk natur er ukjent. Arten er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger. Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand (Keller mfl. 2020). Det er gjort noen få funn i våre naboland. Det anses som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men siden klimaet kan være gunstig for etablering vil risikoen for suksessfull etablering avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen. I Sverige regnes invasjonspotensialet som begrenset (SLU Artdatabanken 2025b).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åpen grunnlendt mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket varig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til moderat. Arten kan hybridisere med vaktel, og introgresjon er kjent (McCarthy 2006; Kumschick & Nentwig 2010). Det er blitt påpekt at dette kan endre trekkstrategien for vaktel fra migrerende til ikke-migrerende (Deregnaucourt mfl. 2005; Puigcerver mfl. 2007). Den økologiske effekten anses som "minor" i Global Invasive Species Database (2025). I Sverige regnes den økologiske effekten som liten (SLU Artdatabanken 2025b).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.

Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: vaktel
Coturnix coturnix
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Engvaktel Coturnix japonica er blitt observert to ganger i Norge, ved Levanger, Trøndelag i 2013 og i Malvik, Trøndelag i 2025 (Artskart). Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 1 1 8 km2
Høyt 2 2 16 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har ikke hekket i norsk natur, og er kun observert to ganger i Norge (2013 og 2025, Artskart). Arten er blitt introdusert i større mengder, hovedsakelig som jaktobjekt, til ulike steder i Europa gjentatte ganger (Keller mfl. 2020). Det er imidlertid uvisst om engvaktelen har repodusert i vill tilstand. Artsidentifikasjonsproblematikk opp mot vaktel kan medføre at arten er vanligere enn det som er blitt rapportert (Keller mfl. 2020). Det kan ikke utelukkes at arten kan klare å etablere seg i Norge, men sannsynligheten er liten. 

Referanser

  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Kumschick S og Nentwig W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
  • Deregnaucourt S, Guyomarc'h J-C og Belhamra M. (2005). Comparison of migratory tendency in European Quail Coturnix c. coturnix, domestic Japanese Quail Coturnix c. japonica and their hybrids. Ibis 147: 25-36.
  • Puigcerver M, Vinyoles D og Rodriguez-Teijeiro JD. (2007). Does restocking with Japanese quail or hybrids affect native populations of common quail Coturnix coturnix?. Biological Conservation 136: 628-635.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Japanese Quail (Coturnix japonica), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.japqua.01
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • SLU Artdatabanken (2025a). Artfakta: japansk vaktel (Coturnix japonica). https://artfakta.se/taxa/266771 [2025-11-20]
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
  • SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-11-20]
  • Global Invasive Species Database (2025). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/search.php on 21-11-2025

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av engvaktel Coturnix japonica for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4878