Fremmedartsvurdering av safrantimal Leiothrix lutea

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Safrantimal Leiothrix lutea hører naturlig hjemme i Kina og vestover i et smalt belte til de vestlige delene av Himalaya. Arten foretrekker skogsområder med mye undervegetasjon. Safrantimal er en dørstokkart som foreløpig ikke er observert i Norge. Arten er en populær burfugl, og den er vanlig i zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Arten har etablert seg flere steder i Sør-Europa siden 1990-tallet. Det ser ut til at en del av bestandene har vært økende, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe. Arten kan være vektor for malaria og andre sykdommer. Konkurranse med stedegne arter kan også utgjøre en potensiell negativ økologisk effekt, men studier fra utlandet tyder på at denne effekten er liten. Safrantimalen er vurdert til å ha ingen kjent risiko, med usikkerhet til lav risiko. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Safrantimalen er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Arten er foreløpig ikke observert i Norge, og det er svært få funn i våre naboland. Arten har imidlertid etablert seg flere steder i Sør-Europa, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe (Keller mfl. 2020). Klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge, men distribusjonsmodeller har identifisert en mulig etablering i kystnære områder på Vestlandet (Pereira mfl. 2020). Risikoen for suksessfull etablering i Norge vil trolig avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert å være så liten at den ikke gir noen utslag på effektaksen. Arten kan være vektor for malaria og andre sykdommer (Kumschick og Nentwig 2010; Downs og Hart 2020). Konkurranse med stedegne arter kan også utgjøre en potensiell negativ økologisk effekt, men studier fra Spania og Portugal tyder på at denne effekten ikke er betydelig (Downs og Hart 2020). Safrantimalen ble vurdert i horisontskanning av potensielle invasive arter i EU, men falt utenfor lista av arter for risikovurdering (Roy mfl. 2015). Den økologiske effekten anses som "moderate" i Global Invasive Species Database (2026).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til ingen kjent risiko (NK) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Arten har etablert seg flere steder i Sør-Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal) siden 1990-tallet. Det ser ut til at en del av bestandene har vært økende, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe. Safrantimalen er også observert i andre europeiske land, men ingen etableringer er registrert her foreløpig (Keller mfl. 2020, Pereira mfl. 2020, Broughton mfl. 2022). Distribusjonsmodeller har identifisert en mulig etablering i kystnære områder på Vestlandet (Pereira mfl. 2020).

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Safrantimal Leiothrix lutea er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Man kan ikke utelukke introduksjon i et 50-årsperspektiv, men sjansen for etablering i Norge og kolonisering av nye områder anses som liten. Gjershaug (2012) påpeker at det er liten sannsynlighet for etablering og spredning i Norge. Klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge, men distribusjonsmodeller har identifisert en mulig etablering i kystnære områder på Vestlandet (Pereira mfl. 2020).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er en populær burfugl, og den er vanlig i zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (Zootierliste 2025). Arten ble importert til Norge i 2017 og 2019 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022). Det ble gitt tillatelse til innførsel av 6 individer til Norge i 2017 og samme antall i 2019 (Johan Danielsen, Miljødirektoratet, pers. med.).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 2-10
    Pågående

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025), Finland (Finnish Biodiversity Information Facility 2025) eller Sverige (BirdLife Sverige 2025). I Danmark er arten registrert 1-3 ganger (Christensen mfl. 2022; BirdLife Danmark 2025). Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som de mest aktuelle kilder for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.        

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Safrantimal Leiothrix lutea hører naturlig hjemme i Kina og vestover i et smalt belte til de vestlige delene av Himalaya (Male mfl. 2020). Arten har etablert seg flere steder i Sør-Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal) siden 1990-tallet. Det ser ut til at en del av bestandene har vært økende, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe. Safrantimalen er også observert i andre europeiske land, men ingen etableringer er registrert her foreløpig (Keller mfl. 2020, Pereira mfl. 2020, Broughton mfl. 2022). Arten foretrekker skogsområder med mye undervegetasjon (Male mfl. 2020).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 4 år.

Referanser

  • Gjershaug JO. (2012). Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av papegøyer og andre eksotiske fugler for innesluttet hold i bur. NINA Rapport 817: 42 s.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Kumschick S og Nentwig W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
  • Roy HE, Adriaens T, Aldridge DC, Bacher S, Bishop JDD, Blackburn TM, Branquart E, Brodie J, Carboneras C, Cook EJ, Copp GH, Dean HJ, Eilenberg J, Essl F, Gallardo B, Garcia M, Garcia-Berthou E, Genovesi P, Hulme PE, Kenis M, Kerckhof F, Kettunen M, Minchin D, Nentwig W, Nieto A, Pergl J, Pescott O, Peyton J, Preda C, Rabitsch W, Roques A, Rorke S, Scalera R, Schindler S, Schönrogge K, Sewell J, Solarz W, Stewart A, Tricarico E, Vanderhoeven S, van der Velde G, Vila M, Wood CA og Zenetos A. (2015). Invasive alien species - Prioritising prevention efforts through horizon scanning. ENV.B.2/ETU/2014/0016. European Commission. 230 s.
  • Pereira, P.F., Barbosa, A.M., Godinho, C., Salgueiro, P.A., Silva, R.R. & Lourenco, R. (2020). The spread of the red-billed leiothrix (Leiothrix lutea) in Europe: The conquest by an overlooked invader?. Biological Invasions 22: 709-722. https://link.springer.com/article/10.1007/s10530-019-02123-5
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
  • BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
  • BirdLife Sverige (2025). Taxonomikommittén och Raritetskommittén. 2025. Förteckning över Sveriges fågeltaxa, version 2025: fynd t.o.m. 2023. https://cdn.birdlife.se/wp-content/uploads/2025/06/Sverigelista-2025.pdf
  • Broughton, R.K., Ramellini, S., Maziarz, M. & Pereira, P.F. (2022). The Red-billed Leiothrix (Leiothrix lutea): a new invasive species for Britain?. Ibis 164: 1285-1294. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.13090
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • Christensen, J.S., Hansen, T.H., Rasmussen, P.A.F., Nyegaard, T., Eskildsen, D.P., Clausen, P., Nielsen, R.D. & Bregnballe, T. (2022). Systematisk oversigt over Danmarks fugle 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening
  • Male, T. D., S. G. Fancy, and C. J. Ralph (2020). Red-billed Leiothrix (Leiothrix lutea), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.reblei.01
  • Global Invasive Species Database (2026). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/search.php on 02-02-2026.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Vurdering av safrantimal Leiothrix lutea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4888


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning