Fremmedartsvurdering av safrantimal Leiothrix lutea

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Safrantimal Leiothrix lutea hører naturlig hjemme i Kina og vestover i et smalt belte til de vestlige delene av Himalaya. Arten foretrekker skogsområder med mye undervegetasjon. Safrantimal er en dørstokkart som foreløpig ikke er observert i Norge. Arten er en populær burfugl, og den er vanlig i zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Arten har etablert seg flere steder i Sør-Europa siden 1990-tallet. Det ser ut til at en del av bestandene har vært økende, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe. Arten kan være vektor for malaria og andre sykdommer. Konkurranse med stedegne arter kan også utgjøre en potensiell negativ økologisk effekt, men studier fra utlandet tyder på at denne effekten er liten. Safrantimalen er vurdert til å ha ingen kjent risiko, med usikkerhet til lav risiko. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Safrantimalen er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Arten er foreløpig ikke observert i Norge, og det er svært få funn i våre naboland. Arten har imidlertid etablert seg flere steder i Sør-Europa, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe (Keller mfl. 2020). Klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge, men distribusjonsmodeller har identifisert en mulig etablering i kystnære områder på Vestlandet (Pereira mfl. 2020). Risikoen for suksessfull etablering i Norge vil trolig avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert å være så liten at den ikke gir noen utslag på effektaksen. Arten kan være vektor for malaria og andre sykdommer (Kumschick og Nentwig 2010; Downs og Hart 2020). Konkurranse med stedegne arter kan også utgjøre en potensiell negativ økologisk effekt, men studier fra Spania og Portugal tyder på at denne effekten ikke er betydelig (Downs og Hart 2020). Safrantimalen ble vurdert i horisontskanning av potensielle invasive arter i EU, men falt utenfor lista av arter for risikovurdering (Roy mfl. 2015). Den økologiske effekten anses som "moderate" i Global Invasive Species Database (2026).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til ingen kjent risiko (NK) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Arten har etablert seg flere steder i Sør-Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal) siden 1990-tallet. Det ser ut til at en del av bestandene har vært økende, og at arten har også har utvidet sin utbredelse noe. Safrantimalen er også observert i andre europeiske land, men ingen etableringer er registrert her foreløpig (Keller mfl. 2020, Pereira mfl. 2020, Broughton mfl. 2022). Distribusjonsmodeller har identifisert en mulig etablering i kystnære områder på Vestlandet (Pereira mfl. 2020).

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Safrantimal Leiothrix lutea er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 1 0 4 km2
Høyt 2 0 8 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Man kan ikke utelukke introduksjon i et 50-årsperspektiv, men sjansen for etablering i Norge og kolonisering av nye områder anses som liten. Gjershaug (2012) påpeker at det er liten sannsynlighet for etablering og spredning i Norge. Klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge, men distribusjonsmodeller har identifisert en mulig etablering i kystnære områder på Vestlandet (Pereira mfl. 2020).

Referanser

  • Gjershaug JO. (2012). Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av papegøyer og andre eksotiske fugler for innesluttet hold i bur. NINA Rapport 817: 42 s.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Kumschick S og Nentwig W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
  • Roy HE, Adriaens T, Aldridge DC, Bacher S, Bishop JDD, Blackburn TM, Branquart E, Brodie J, Carboneras C, Cook EJ, Copp GH, Dean HJ, Eilenberg J, Essl F, Gallardo B, Garcia M, Garcia-Berthou E, Genovesi P, Hulme PE, Kenis M, Kerckhof F, Kettunen M, Minchin D, Nentwig W, Nieto A, Pergl J, Pescott O, Peyton J, Preda C, Rabitsch W, Roques A, Rorke S, Scalera R, Schindler S, Schönrogge K, Sewell J, Solarz W, Stewart A, Tricarico E, Vanderhoeven S, van der Velde G, Vila M, Wood CA og Zenetos A. (2015). Invasive alien species - Prioritising prevention efforts through horizon scanning. ENV.B.2/ETU/2014/0016. European Commission. 230 s.
  • Pereira, P.F., Barbosa, A.M., Godinho, C., Salgueiro, P.A., Silva, R.R. & Lourenco, R. (2020). The spread of the red-billed leiothrix (Leiothrix lutea) in Europe: The conquest by an overlooked invader?. Biological Invasions 22: 709-722. https://link.springer.com/article/10.1007/s10530-019-02123-5
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
  • BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
  • BirdLife Sverige (2025). Taxonomikommittén och Raritetskommittén. 2025. Förteckning över Sveriges fågeltaxa, version 2025: fynd t.o.m. 2023. https://cdn.birdlife.se/wp-content/uploads/2025/06/Sverigelista-2025.pdf
  • Broughton, R.K., Ramellini, S., Maziarz, M. & Pereira, P.F. (2022). The Red-billed Leiothrix (Leiothrix lutea): a new invasive species for Britain?. Ibis 164: 1285-1294. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.13090
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • Christensen, J.S., Hansen, T.H., Rasmussen, P.A.F., Nyegaard, T., Eskildsen, D.P., Clausen, P., Nielsen, R.D. & Bregnballe, T. (2022). Systematisk oversigt over Danmarks fugle 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening
  • Male, T. D., S. G. Fancy, and C. J. Ralph (2020). Red-billed Leiothrix (Leiothrix lutea), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.reblei.01
  • Global Invasive Species Database (2026). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/search.php on 02-02-2026.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av safrantimal Leiothrix lutea for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4888

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning