Fremmedartsvurdering av greindreper Phytophthora ramorum Werres, De Cock & Man in 't Veld

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Phytophthora ramorum er en oomycet som er vurdert til svært høy risiko (SE). Det er et aggressiv patogen som angriper vedaktige planter og har et stort vertplantespekter. Siden arten overlever i Norge og kan spre seg effektivt, både med egenspredning og bl.a. som forurensning av planter som dumpes i naturen er invasjonspotensialet stort. Arten kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på ville blåbær Vaccinium myrtillus eller andre stedegne arter. Phytophthora ramorum har trolig en større utbredelse i Norge enn det funnene per 2024 tilsier. De fleste funn er så langt gjort i grøntanlegg i Sør-Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Det er forventet at arten har kommet for å bli i landet og ekspansjonshastigheten er estimert 160 - 499 m/år. Men det er usikkerhet hvor raskt arten vil øke med nye forekomster.

Phytophthora ramorum har mange vertsplanter på verdensbasis (26 slekter i 17 familier, inkludert for eksempel Rhododendron spp. (Ericaceae) og Quercus spp. (Fagaceae) (Minnis et al. 2021). I Europa er P. ramorum under rask spredning (Sundheim et al. 2009, Talgø et al. 2010.). Over halvparten av den rhododendron som omsettes av norske hagesentra og andre firma er importert og rhododendron har også en høy levealder. Fordi patogenet er utbredt i de land som eksporterer rhododendron til Norge, er det stor risiko for at importert plantemateriale kan være smittet, og kartlegginger NIBIO har gjennomført viser også at importerte planter ofte bærer på dette patogenet. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig og med klimaendringene er det stor sannsynlighet at P. ramorum vil utvide sitt potensielle leveområde. Vi regner også med at P. ramorun har større utbredelse i Norge enn det funnene per 2024 tilsier.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 000 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (2 000 km2) og om 50 år (4 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 209 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær Kategori Rødlista 2025: LC -Uten risiko Naturtypeareal km2: 1200 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora ramorum har store, negative økologisk effekter flere steder i verden. Eksempler på dette er eikedød i USA og greindød på rododendron og andre vertplanter i Europa siden 1990 årene (Talgø et al 2010). Store skader etter angrep av P. ramorum på lerk i Storbritannia siden 2009 viser at patogenet har potensiale for å utvide sitt vertplantespekter. I andre europeiske land har det vært angrep på flere arter av vedaktige planter, spesielt arter i lyngfamilien (Ericaceae). Funnet av P. ramorum på ville blåbær i Rogaland var en ny vertplante for patogenet i Norge, men i Storbritannia har det vært flere angrep på blåbær. Phytophthora ramorum kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne planter. Patogenet kan medføre tilstandsendringer i trua naturtyper, som f.eks blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Siden eik og lerk har blitt angrepet i stor skala i utlandet er det ikke usannsynlig at det også kan skje her i Norge. Som eksempel er det derfor lagt til en effekt på trær i Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon, som er en trua naturtype. Det er også en risiko at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær i norsk natur. Dette kan bidra til tilstandsendringer i for eksempel trua naturtyper av blåbær-bærlyngskog. Siden arten kan angripe blåbær kan flere naturtyper innenfor artens potensielle utbredelsesområde være relevant, og dette er vist ved å legge til fastmarksskogmark.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: japanlerk
Larix kaempferi 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær Kategori Rødlista 2025: LC -Uten risiko Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble Phytophthora ramorum første gang funnet på rhododendron i en planteskole på Vestlandet i 2002. Første funn på friland ble gjort i 2005. Siden har patogenet utvidet sitt utbredelsesområde, og det er påvist i grøntanlegg i Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Akershus og Oslo. Det er stor sannsynlighet for videre spredning, og grøntanlegg er mest utsatt. Her i landet er P. ramorum funnet i rhododendron Rhododendron spp., krossved Viburnum spp., pyramidelyng Pieris spp. og det har vært angrep på amerikansk eik Quercus sp. i Bergen. I Rogaland ble det gjort funn av P. ramorum på ville blåbær Vaccinium myrtillus under en infisert rhododendron, men angrepet ble bekjempet (Herrero et al. 2011). Forekomsten av P. ramorum i Norge er basert på kartlegger og isolater hos NIBIO (Herrero et al. 2007, 2008, 2010, 2011, 2017, 2021, Pettersson et al. 2025). Arten i Norge så langt begrenset til kystnære områden. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. 

Det er gjort funn av P. ramorum på mange treaktige planter importert til Norge: i 2016, 2020, 2022, 2024 og 2025 (Herrero et al. 2017; 2021; Pettersson et al. 2024; 2025).      

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2005 til 2024.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 400 km2
Lavt anslag 400 km2 800 km2
Beste anslag 2000 km2 4000 km2
Høyt anslag 4000 km2 8000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Ekspansjonshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Ekspansjonshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at Phytophthora ramorum finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. Det er stor sannsynlighet for at P. ramorum vil finnes over store deler av Sør-Norge om 50 år (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). Patogenet produserer sporer som spres med vann og gjennom lufta. Spredning som forurensning på planter sprer patogenet både lokalt og over landegrenser.

Forekomstareal er basert på observasjoner av patogenet: 929 funn fra 2002 til 2022 (Herrero et al. 2007, 2008, 2010, 2011, 2017, 2021, Pettersson et al. 2024), pluss omtrent 70 nye funn fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum» i 2024 og 2025 (Pettersson et al. 2025; Pettersson et al. - under utarbeidelse). 

Tidligere beregninger (i 2022) viser til et kjent forekomstareal på 200 km2, basert på kartlegging ved NIBIO. Dette er et konservativt tall og er endret siden det er gjort ca 1000 funn i Norge fra 2002 til i 2025. Dette hadde tilsvart 4000 km2, forutsatt at ingen av funnene er innenfor samme forekomstrute. Dataene viser derimot at mange av funnene er fra de samme planteskolene, hagesentrene, grøntanleggene og parkene og det er derfor realistisk å dele antallet km2 med 10 slik at forekomstarealet blir 400 km2.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Referanser

  • Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2009). Pest Risk Assessment of Phytophthora ramorum in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 08/907-3: 74.
  • Brasier, C., Denman, S., Brown, A., & Webber, J. (2004). Sudden oak death (Phytophthora ramorum) discovered on trees in Europe. Mycological Research, 108(10), 1108-1110.
  • Werres, S., Marwitz, R., In't Veld, W. A. M., De Cock, A. W., Bonants, P. J., De Weerdt, M., ... & Baayen, R. P. (2001). Phytophthora ramorum sp. nov., a new pathogen on Rhododendron and Viburnum. Mycological Research, 105(10), 1155-1165.
  • Grünwald, N. J., Goss, E. M., & Press, C. M. (2008). Phytophthora ramorum: a pathogen with a remarkably wide host range causing sudden oak death on oaks and ramorum blight on woody ornamentals. Molecular Plant Pathology, 9(6), 729-740.
  • Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2017). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 3(45), 1-15.
  • Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2021). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 7(40), 1-13.
  • Brasier, C., & Webber, J. (2010). Sudden larch death. Nature, 466(7308), 824-825.
  • Garbelotto, M., & Rizzo, D. M. (2005). A California-based chronological review (1995–2004) of research on Phytophthora ramorum, the causal agent of sudden oak death. Phytopathologia Mediterranea, 44(2), 127-143.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B., & Stensvand, A. (2010). Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20). 1-8.
  • Minnis, A.M., Farr, D.F., Rossman, A.Y. (2021). Fungal Nomenclature Database, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved August 12, 2022, from /fungaldatabases/nomen/Nomenclature.cfm
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport 11(74), 1-38. https://hdl.handle.net/11250/3210536
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggsplanter og jordbærplanter til Norge – Resultater fra STOPPest-prosjektet i 2022. NIBIO Rapport 10(101), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3154006
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (under utarbeidelse). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2025. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av greindreper Phytophthora ramorum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/501

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning