Fremmedartsvurdering av Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957

Gjelder for Svalbard med kystsone

Arten er en dørstokkart som ikke er på Svalbard

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Gyrodactylus salaris er en dørstokkart for Svalbard vurdert til høy risiko HI, grunnet et moderat til begrenset invasjonspotensiale og middels økologisk effekt. Dødelige varianter av Gyrodactylus salaris kan smitte røye i vassdrag i Svalbard og forårsake noe dødelighet hos røyeunger.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Gyrodactylus salaris er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa og stor) og begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid på Svalbard

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Dødelige varianter av Gyrodactylus salaris er først og fremst dødelige for laksunger, men enkelte varianter kan også forårsake noe dødelighet hos røyeunger. Parasitten er derfor vurdert til å ha middels økologisk effekt.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: røye
Salvelinus alpinus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Patogene varianter av Gyrodactylus salaris er først og fremst dødelige for laksunger. Flere patogene varianter kan imidlertid også leve på røye. I laboratorieforsøk har dødeligheten hos røyeyngel vært opptil 30 % (Winger et al 2008). Andre forsøk har vist at Gyrodactylus salaris kan spres rakst mellom røyeunger i en elv (Winger et al. 2012) og parasitten kan opprettholde smitten i en delbestand av røye i lang tid (Winger et al. 2007, 2009). En introduksjon av av Gyrodactylus salaris til Svalbard kan forårsake betydelig dødelighet hos røyeyngel med mulig redusert bestandsstørrelse innen delpopulasjoner av røye.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

I en tidligere vurdering ble dødeligheten hos røyeunger i vassdrag i Svalbard vurdert til å bli svært høy på lik linje med dødelighet hos laksunger i norske lakseelver. Gyrodactylus salaris forårsaker imidlertid lavere dødelighet hos røyeunger enn hos laksunger. Det kalde klimaet i Svalbard, kan også gi grunn til å anta at Gyrodactylus salaris vil forårsake lavere dødelighet hos røyeunger i Svalbard enn i fastlands-Norge. 

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs på Svalbard:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart på Svalbard:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse på Svalbard

Ekspertenes kommentar

Infeksjon med Gyrodactylus salaris er definert som en meldepliktig sykdom og det er strenge restriksjoner på flytting av fisk og utstyr for å forebygge spredning. Faren for introduksjon av Gyrodactylus salaris med levende infisert laksefisk eller infisert utstyr til Svalbard er derfor svært liten. Det regnes som usannsynlig at Gyrodactylus salaris kan spre seg til Svalbard med anadrom laksefisk i og med at parasittens overlevelse i saltvann er mindre enn 30 minutter ved alle vanntemperaturer (Soleng & Bakke 1997). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2

Regionvis utbredelse

Utbredelsen for Svalbard med kystsone er Antatt i fremtiden

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Dersom G. salaris etableres på røye i et vassdrag på Svalbard, vil en videre spredning til nye vassdrag trolig være liten og gå svært sakte fordi parasittforekomsten på røye er lav på grunn av at røye ikke er en foretrukket vert.  

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare øvrig forurensning
    • Blindpassasjer med transport med fiskeutstyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare øvrig forurensning
    • Blindpassasjer med transport med fiskeutstyr
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder røye Salvelinus alpinus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Gyrodactylus salaris har blitt spredt til norske fastlandsvassdrag med utsetting eller rømming av infisert laks eller regnbueørret fra oppdrettsanlegg. Selv om det ikke er oppdrettsanlegg på Svalbard i dag, kan det ikke utelukkes at slike vil bli etablert i fremtiden. Imidlertid er infeksjon med Gyrodactylus salaris definert som en meldepliktig sykdom og det er strenge restriksjoner på flytting av fisk og utstyr for å forebygge spredning. En spredning av Gyrodactylus salaris til Svalbard med mottakelige laksefisk i oppdrett vurderes som lite sannsynlig, men kan ikke utelukkes i fremtiden.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Gyrodactylus salaris har blitt introdusert til norske vassdrag med flytting eller rømming av infisert laksefisk. En spredning av Gyrodactylus salaris med anadrom laksefisk til Svalbard er usannsynlig fordi parasittens overlevelse i saltvann er mindre enn 30 minutter ved alle temperaturer (Soleng & Bakke 1997). men Gyrodactylus salaris overlever ikke i fullt saltvann mer enn korte perioder. En spredning av parasitten med vandrende laksefisk til Svalbard er usannsynlig. Gyrodactylus salaris kan også spres med fuktig, infisert sportsfiskeutstyr eller annet fuktig utstyr (båter, kanoer, div utstyr) som har vært brukt i en infisert elv, og som i løpet av kort tid (uten desinfeksjon) brukes i et vassdrag på Svalbard. En spredning med slikt utstyr har imidlertid aldri blitt påvist/dokumentert. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: øvrig forurensning


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fiskeutstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Hvis Gyrodactylus salaris blir etablert i Svalbard, kan den spres via anadrom røye som vandrer mellom ulike vannsystemer, eller med kontaminert utstyr, f.eks. fiskeutstyr, som brukes i vassdragene.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: øvrig forurensning


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Gyrodactylus salaris er en tvekjønnet parasitt som består av mange ulike varianter som lever på ulike arter laksefisk og forekommer i mange land i Europa. Gyrodactylus salaris føder unger og har ikke egne stadier for spredning mellom vertsfisk. Parasitten har en direkte livssyklus uten bruk av mellomverter. Varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks Salmo salar og røye Salvelinus alpinus, forekommer naturlig i mange land rundt Østersjøen. Fra sin naturlige utbredelse, har varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks og røye, blitt introdusert til Norge med innførsel av levende, infisert laks og regnbueørret fra Sverige. I Norge har slike varianter av Gyrodactylus salaris blitt spedt til 52 lakseelver (per 2025). I noen av disse elvene lever det også røye. I elvene har dødeligheten hos laksunger vært svært høy, men også med en viss dødelighet hos røyeunger der disse finnes. Utryddelsestiltak har resultert i utryddelse av parasitten i 46 lakseelver, og i 2025 forekommer én av de dødelige variantene av Gyrodactylus salaris bare i seks elver i Drammensregionen i Sørøst-Norge. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,05 år.

Referanser

  • Soleng,A. & Bakke,T.A. (1997). Salinity tolerance of Gyrodactylus salaris (Platyhelminthes, Monogenea): laboratory studies. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 54: 1837-1845.
  • Winger, A.C. Kanck, M. Kristoffersen, R. & Knudsen, R. (2007). Seasonal dynamics and persistence of Gyrodactylus salaris in two riverine anadromous Arctic charr populations. Environmental Biology of Fishes 83: 117-123. DOI: 10.1007/s10641-007-9274-x
  • Winger, A.C., Kristoffersen, R. & Knudsen, R. (2012). Rapid transmission of Gyrodactylus salaris (Malmberg, 1957) between live Arctic charr, Salvelinus alpinus (L.), fry. Journal of Fish Diseases 35: 781-784. doi: 10.1111/j.1365-2761.2012.01419.x
  • Winger, A.C., Kristoffersen, R., Siikavuopio, S.I. & Knudsen, R. (2009). Experiments to test if allopatric Salvelinus alpinus are suitable year-round hosts of Gyrodactylus salaris (Monogenea). Journal of Fish Biology 74: 1476-1486. doi: 10.1111/j.1095-8649.2009.02215.x
  • Winger, A.C., Primicerio, R., Kristoffersen, R., Siikavuopio, S.I. & Knudsen, R. (2008). Gyrodactylus salaris infecting allopatric Arctic charr Salvelinus alpinus fry: an experimental study of host survival. Journal of Fish Biology 73: 2198-2209. doi: 10.1111/j.1095-8649.2008.02056.x

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Gyrodactylus salaris for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5022


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning