Fremmedartsvurdering av Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Svalbard med kystsone.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Gyrodactylus salaris er en dørstokkart for Svalbard vurdert til høy risiko HI, grunnet et moderat til begrenset invasjonspotensiale og middels økologisk effekt. Dødelige varianter av Gyrodactylus salaris kan smitte røye i vassdrag i Svalbard og forårsake noe dødelighet hos røyeunger.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Gyrodactylus salaris er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa og stor) og begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvevannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Dødelige varianter av Gyrodactylus salaris er først og fremst dødelige for laksunger, men enkelte varianter kan også forårsake noe dødelighet hos røyeunger. Parasitten er derfor vurdert til å ha middels økologisk effekt.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
røye Salvelinus alpinus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Patogene varianter av Gyrodactylus salaris er først og fremst dødelige for laksunger. Flere patogene varianter kan imidlertid også leve på røye. I laboratorieforsøk har dødeligheten hos røyeyngel vært opptil 30 % (Winger et al 2008). Andre forsøk har vist at Gyrodactylus salaris kan spres rakst mellom røyeunger i en elv (Winger et al. 2012) og parasitten kan opprettholde smitten i en delbestand av røye i lang tid (Winger et al. 2007, 2009). En introduksjon av av Gyrodactylus salaris til Svalbard kan forårsake betydelig dødelighet hos røyeyngel med mulig redusert bestandsstørrelse innen delpopulasjoner av røye.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
I en tidligere vurdering ble dødeligheten hos røyeunger i vassdrag i Svalbard vurdert til å bli svært høy på lik linje med dødelighet hos laksunger i norske lakseelver. Gyrodactylus salaris forårsaker imidlertid lavere dødelighet hos røyeunger enn hos laksunger. Det kalde klimaet i Svalbard, kan også gi grunn til å anta at Gyrodactylus salaris vil forårsake lavere dødelighet hos røyeunger i Svalbard enn i fastlands-Norge.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse på Svalbard
Ekspertenes kommentar
Infeksjon med Gyrodactylus salaris er definert som en meldepliktig sykdom og det er strenge restriksjoner på flytting av fisk og utstyr for å forebygge spredning. Faren for introduksjon av Gyrodactylus salaris med levende infisert laksefisk eller infisert utstyr til Svalbard er derfor svært liten. Det regnes som usannsynlig at Gyrodactylus salaris kan spre seg til Svalbard med anadrom laksefisk i og med at parasittens overlevelse i saltvann er mindre enn 30 minutter ved alle vanntemperaturer (Soleng & Bakke 1997).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 0 | 4 km2 |
| Beste | 2 | 1 | 12 km2 |
| Høyt | 3 | 2 | 20 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Dersom G. salaris etableres på røye i et vassdrag på Svalbard, vil en videre spredning til nye vassdrag trolig være liten og gå svært sakte fordi parasittforekomsten på røye er lav på grunn av at røye ikke er en foretrukket vert.
Referanser
- Soleng,A. & Bakke,T.A. (1997). Salinity tolerance of Gyrodactylus salaris (Platyhelminthes, Monogenea): laboratory studies. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 54: 1837-1845.
- Winger, A.C. Kanck, M. Kristoffersen, R. & Knudsen, R. (2007). Seasonal dynamics and persistence of Gyrodactylus salaris in two riverine anadromous Arctic charr populations. Environmental Biology of Fishes 83: 117-123. DOI: 10.1007/s10641-007-9274-x
- Winger, A.C., Kristoffersen, R. & Knudsen, R. (2012). Rapid transmission of Gyrodactylus salaris (Malmberg, 1957) between live Arctic charr, Salvelinus alpinus (L.), fry. Journal of Fish Diseases 35: 781-784. doi: 10.1111/j.1365-2761.2012.01419.x
- Winger, A.C., Kristoffersen, R., Siikavuopio, S.I. & Knudsen, R. (2009). Experiments to test if allopatric Salvelinus alpinus are suitable year-round hosts of Gyrodactylus salaris (Monogenea). Journal of Fish Biology 74: 1476-1486. doi: 10.1111/j.1095-8649.2009.02215.x
- Winger, A.C., Primicerio, R., Kristoffersen, R., Siikavuopio, S.I. & Knudsen, R. (2008). Gyrodactylus salaris infecting allopatric Arctic charr Salvelinus alpinus fry: an experimental study of host survival. Journal of Fish Biology 73: 2198-2209. doi: 10.1111/j.1095-8649.2008.02056.x
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Gyrodactylus salaris for Svalbard med kystsone (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5022
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
