Fremmedartsvurdering av Eriocheir japonica (De Haan, 1835 [i De Haan, 1833-1850])

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er innendørs i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Eriocheir japonica er en krabbe med naturlig utbredelse i sjøen, estuarier og elver rundt Japan, samt i østlige og sørlige deler av Koreahalvøyen og rundt Vladivostok i Russland. Arten er ikke observert i norsk natur, men har spredt seg til flere land i Europa, nord til Nederland, Polen og Tyskland, mest sannsynlig via ballastvann og som påvekst på fartøy. Arten kan sannsynligvis overleve helt sør i Norge allerede i dag, og egnet område vil øke med klimaendringer. Arten kan påvirke økosystemer i Norge gjennom beiting som fører til endringer i artssammensetning og næringsnett, og ved å konkurrere med edelkreps og hummer. Graving og bioturbasjon fra krabbene kan skade elvebredder, øke erosjon og resuspendere sedimenter. Samtidig kan arten være bærer av krepsepest (Aphanomyces astaci) og hvitflekkviruset (WSSV), som kan gi 100 % dødelighet hos edelkreps. Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. Eriocheir japonica er vurdert til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonsspotensiale med usikkerhet mot moderat. Arten er sannsynlig spredd over i mange land i Europa, og individer i Europa man tidligere har trodd tilhøre Kinaullhåndskrabbe kan ha vært Japansk ullhåndskrabbe. Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og populasjonsvekst i norske farvann. Det antas at kun de sørlige brakkvannsområdene langs norskekysten og sørlige, sakteflytende elver vil kunne koloniseres av arten.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 309 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast saltvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fjærebelte-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Marin helofyttsump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Littoralbassengbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Eriocheir japonica er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Arten kan beite og spise makroalger, bunndyr, fiskeegg og småfisk, noe som kan redusere bestandene kraftig og endre artssammensetning og næringsnett gjennom kaskadeeffekter. Den kan også konkurrere med edelkreps. Graving og bioturbasjon fra krabbene kan skade elvebredder, øke erosjon og resuspendere sedimenter som gir dårligere sikt og vannkvalitet, tilslamming av gytegrus, samt frigjøre næringsstoffer og forurensning som kan bidra til eutrofiering og biomagnifisering via predatorer. Eriocheir japonica er potensiell bærer av Aphanomyces astaci, som forsårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom. Krepsepest kan føre til opp mot 100 % dødelighet i smittede bestander av edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. Også døde individer kan spre smitte. WSSV kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Smitte kan skje selv om individene ikke overlever i norsk natur. Se VKM 2024 for referanser.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astaci Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hummer
Homarus gammarus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Krabber kan beite og spise makroalger, bunndyr, fiskeegg og småfisk, noe som kan redusere bestandene kraftig og endre artssammensetning og næringsnett gjennom kaskadeeffekter. Ferskvannskreps kan ha overlapp i habitat- og diettnisje med ullhåndkrabbe og dermed få økt press i områder med høye krabbetettheter, selv om tydelige agonistiske atferdsmønstre ikke er observert i Europa så langt. Graving og bioturbasjon fra krabbene kan skade elvebredder, øke erosjon og resuspendere sedimenter som gir dårligere sikt og vannkvalitet, tilslamming av gytegrus, samt frigjøre næringsstoffer og forurensning som kan bidra til eutrofiering og biomagnifisering via predatorer. Japansk ullhåndskrabbe er som kinaullhåndskrabben, aggressiv og vil konkurrere med naturlige arter. De graver huler og ganger langs elver og mudderbanker, og kan på denne måten påvirke økt erosjon og forårsake tap av habitat. Se VKM 2024 for referanser. 

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast saltvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fjærebelte-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Marin helofyttsump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Littoralbassengbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E, F og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

På grunn av usikkerhet knyttet til den taksonomiske statusen til de to artene, den morfologiske likheten mellom dem, og det forhold at flere etablerte bestander i Europa som tidligere ble antatt å være kinesisk ullhåndkrabbe, i realiteten var Japansk ullhåndkrabbe (VKM 2024), behandler vi Japansk ullhåndkrabbe på tilsvarende måte som Kinesisk ullhåndkrabbe i denne risikovurderingen. I tillegg gjelder risikovurderingen nå både for marint og limnisk miljø.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdommer (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring når det gjelder Aphanomyces astaci, men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av WSSV som kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2023 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Eriocheir japonica er ikke funnet utendørs i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 1032 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Krabben kan ved ankomst spre seg videre som larve. I tillegg foretar unge individer vandring fra estuarier og oppover elver. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast saltvannsbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast saltvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Eufotisk fast saltvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fjærebelte-sedimentbunn Bilde av naturtypen Fjærebelte-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Fjærebelte-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Marin helofyttsump Bilde av naturtypen Marin helofyttsump
    Marine bunnsystemer

    Marin helofyttsump

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Saltvanns-undervannseng Bilde av naturtypen Saltvanns-undervannseng
    Marine bunnsystemer

    Saltvanns-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Bilde av naturtypen Fast brakkvanns-fjærebeltebunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvanns-fjærebeltebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Littoralbassengbunn Bilde av naturtypen Littoralbassengbunn
    Marine bunnsystemer

    Littoralbassengbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-sedimentbunn Bilde av naturtypen Brakkvanns-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-undervannseng Bilde av naturtypen Brakkvanns-undervannseng
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller baltisk påvirkning

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er sannsynligvis importert til Norge til menneskelig konsum (VKM 2024).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Nylig ble det gjennomført genetiske studier (mitokondrie dna) på kinaullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) fra flere etablerte populasjoner i Europa (Hayer mfl. 2019, Homberger mfl. 2022). Det viste seg at flere av individene som man trodde var kinaullhåndskrabbe faktisk var Japanske ullhåndskrabbe (Eriocheir japonica), og i enkelte områder var det indikasjoner på etablering av populasjoner av denne arten. Studiene fant også indikasjoner på hybridisering mellom E. japonica og E. sinensi, noe som også forekommer i dens naturlige utbredelsesområde. Japanske ullhåndskrabben er vist å være tilstede i Nederland, Polen og Tyskland. Krabben har spredd seg til Europa mest sannsynlig via ballastvann, men også muligens som påvekst på fartøy.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: av levende mat (til mennesker)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres videre ved aktiv egenspredning av unge og voksne individer i brakkvanssområder og i elver, samt i påvekstsamfunn på båt og i ballastvann.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Eriocheir japonica, også kalt Japansk ullhåndskrabbe (oversatt fra engelsk navn), tilhører gruppen svømmekrabber, og hører naturlig hjemme i Stillehavet, hovedsakelig Japan og østlige og sørlige deler av Koreahalvøyen og Vladivostok i Russland (Hayer mfl. 2019, Homberger mfl. 2022). Arten er omtrent på størrelse med strandkrabbe, som er vanlig forekommende i norsk kystvann. Til forskjell fra strandkrabber har kjønnsmodne Japansk ullhåndskrabber pels på klosakserne, og med et nærmest sirkelrundt ryggskjoldet med en diameter på opptil 8 cm. Den er brunfarget, mens klosaksene er hvite ytterst. Den har fire tagger mellom øynene og fire tagger på hver side. Ryggskjoldet har dessuten fire svake forhøyninger bak øynene.

Japansk ullhåndskrabbe er en nær slektning til kinaullhåndskrabben (Eriocheir sinensis) og har de samme leveområdene dvs. katadrom med oppvekstområder i ferskvann som elver og innsjøer. Som voksen vandrer krabben mot kysten og estuarier for å gyte. I de områdene hvor begge arter forekommer naturlig er det rapportert at de kan hybridisere. Disse to krabbeartene kan morfologisk være vanskelig å skille. Ved temperaturer under 12°C vil kinaullhåndskrabbelarver ikke overleve til megalope, og ved 15°C vil det ta ca 40-50 dager fra klekking til megalope (Anger 1991).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1,5 år.

Referanser

  • Hayer, Sarah, et al. "First indication of Japanese mitten crabs in Europe and cryptic genetic diversity of invasive Chinese mitten crabs." NeoBiota 50 (2019).
  • Homberger, Lena, et al. " Genetic and morphological evidence indicates the persistence of Japanese mitten crab mitochondrial DNA in Europe for over 20 years and its introgression into Chinese mitten crabs." NeoBiota 73 (2022): 137-152.
  • Anger, Klaus. (1991). Effects of temperature and salinity on the larval development of the Chinese mitten crab Eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae). Marine Ecology-progress Series - MAR ECOL-PROGR SER. 72. 103-110. 10.3354/meps072103.
  • VKM, Velle, G., Berg, P., Järnegren, J., Malmstrøm, M., Bryn, A., Hindar, K., Kirkendall, L. R., Kausrud, K., Nilsen, E., B., Sandercock, B., Thorstad, E. B. and Nielsen A. (2024). Assessment of risks posed by the import of live crabs intended for human consumption. Scientific Opinion of the Panel Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2024:09, ISBN: 978-82-8259-448-6, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://www.vkm.no/download/18.c6c477619386364fef163b

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Eriocheir japonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5142


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning