Fremmedartsvurdering av Pectinatella magnifica (Leidy, 1851)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Mosdyret Pectinatella magnifica er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika, men har spredd seg til deler av Europa og Asia. Arten har et relativt stort invasjonspotensiale da en finnes i Finland og deler av Kanada med klima som er sammenlignbart med vårt. Spredningsevnene er stor da den har statoblaster (hvileegg) som tåler tørke og kulde og som kan fraktes med utstyr som flyttes mellom vannforekomster. Arten kan også spres via dyr/fugler. Det er ikke kjent noen direkte økologiske effekter av arten på andre arter med den kan påvirke økosystemet indirekte ved å filtere vannet slik at det medfører endringer i næringsstoffomsetning og forskyvninger i næringskjedene. Arten er også vert for parasitter som kan forårsake sykdom hos laks, ørret, røye og sik. Den vurderes til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

P. magnifica er vurdert til å ha relativt stort invasjonspotensial, noe som skyldes at arten er spredd over store deler av verden utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, også til områder som er klimatisk sammenlignbare med våre som Finland og Kanada. Koloniene danner hvileegg (statoblaster) av kitin som er resistente mot tørke og kulde, og som gjør at arten har en stor spredningsevne (Barnes 1983).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er ikke kjente økologisk effekter via direkte interaksjoner med andre arter. Tette bestander av P. magnifica kan filtrere slik at vannet bli klarere, noe som medføre endringer i omsetningen av næringsstoffer og næringskjedenes struktur (Schwaha & Bauder 2021).

P. magnifica kan være vert for Tetracapsuloides bryosalmonae, en myxozoa (slimsporedyr) parasitt som forårsaker proliferativ nyresyke (PKD) hos salmonider. T. bryosalmonae forekommer hos laks (Salmo salar) i norske vassdrag langs hele kysten og er også påvist i ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelinus alpinus). Den er også nylig funnet i sik (Coregonus lavaretus) i Norge (Oredalen m.fl. 2021). Sykdommen kan gjøre stor skade både på vill laksefisk og laksefisk i settefiskanlegg, også i Norge (Forseth m.fl. 2007, Wood og Okamura 2005, Økland og Økland 2006).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen nest høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
laks
Navn: Salmo salar 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae Parasittens status: kjent for verten og stedegen Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
ørret
Navn: Salmo trutta 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae Parasittens status: kjent for verten og stedegen Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
røye
Navn: Salvelinus alpinus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae Parasittens status: kjent for verten og stedegen Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
sik
Navn: Coregonus lavaretus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae Parasittens status: kjent for verten og stedegen Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse
Arten har naturlig utbredelse ved temperaturer som er høyere enn det man finner i Norge i dag. Det er sannsynlig at en temperaturøkning kan fasilitere etablering av arten.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten forekommer ikke i Norge. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 280 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten spres lett og det antas og kunne kolonisere store deler av Norge i løpet av de neste 50 år. I dag er arten utbredt i deler av Europa, inkludert store deler av Finland (også i nord) og arten vil sannsynligvis spre seg derfra og etterhvert fra Sverige. Det kan også tenkes at den utilsiktet vil bli satt ut fra akvarier.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    kolonisert
  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Helofytt-ferskvannssump

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    • Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-undervannseng Bilde av naturtypen Innsjø-undervannseng
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres via båttrafikk, eller sammen med akvariefisk og akvarieplanter (Nehring 2002). Ballastvann anses som en sannsynlig spredningsvei til Finland (Vuorio m.fl. 2018). Arten danner hvileegg (statoblaster) som er resistente mot tørke og kulde, og som kan spres som blindpassasjer med utstyr som fraktet av mennesker eller med planter og dyr. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning foregår ved egenspredning og ved at statoblaster fraktes av menneskers utstyr eller dyr/fugler/fisk.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pectinatella magnifica en et art tilhørende mosdyr (rekke Bryozoa) med naturlig utbredelse øst i Nord-Amerika. Arten er spredd til vestre deler av Nord Amerika, Frankrike, Nederland, Finland og deler av Asia (Vuorio m.fl. 2018). Arten danner geleaktige kolonier som kan være opp mot 60 centimeter i diameter. Koloniene er festet på underlaget i næringsrike innsjøer og sakteflytende elver med pH fra 6,8 til 9,4 og temperatur mellom 4 og 32 °C (Everitt 1975, Ricciardi og Reiswig 1994). Dyrene tar til seg næring ved å filtrere vannet for planteplankton.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,2 år.

Referanser

  • Nehring, Stefan (2002). Invasive aquatic species of Europe: Distribution, impacts and management, Kluwer Academic Publishers, Dordrecht, Boston, London. Pp. 373-383.
  • Everitt, Betty (1975) Fresh-water Ectoprocta: distribution and ecology of five species in southeastern Louisiana, Transactions of the American Microscopical Society 94(1): 130-134.
  • Ricciardi, Anthony; Reiswig, Henry M. (1994) Taxonomy, distribution, and ecology of the freshwater bryozoans (Ectoprocta) of eastern Canada, Canadian Journal of Zoology 72: 339-359
  • Barnes, Robert D. (1983) Invertebrate Zoology, Saunders, Philadelphia. Pp. 883.
  • Økland J og Økland KA (2006). Mosdyrene (Bryozoa) i ferskvann i Norge. Fauna 59: 2–14.
  • Wood TS og Okamura B (2005). A new key to the freshwater bryozoans of Britain, Ireland and continental Europe, with notes on their ecology. Freshwater Biological Association, Scientific Publication 63: 1–111.
  • Forseth, T., Jørgensen, A. & Mo, T.A. 2007. Pilotkartlegging av PKD i norske laksevassdrag - NINA Rapport 259. 12 s.
  • Oredalen, T. J., Sæbø, M., & Mo, T. A. (2022). Patterns of Tetracapsuloides bryosalmonae infection of three salmonid species in large, deep Norwegian lakes. Journal of Fish Diseases, 45, 185– 202.
  • Vuorio, Kristiina & Kanninen, Antti & Mitikka, Sari & Sarkkinen, Marika & Hämäläinen, Heikki. (2018). Invasion of Finnish inland waters by the alien moss animal Pectinatella magnifica Leidy, 1851 and associated potential risks. Management of Biological Invasions. 9. 1-10.
  • Schwaha, T. & Bauder, J.A.S. (2021). The freshwater bryozoan Pectinatella magnifica (Leidy, 1851) in the Austrian Danube: first evidence in the Upper Danube basin. BioInvasions Records 10: 313-318. DOI: 10.3391/bir.2021.10.2.09

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Pectinatella magnifica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5177


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning