Fremmedartsvurdering av Pectinatella magnifica (Leidy, 1851)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Mosdyret Pectinatella magnifica er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika, men har spredd seg til deler av Europa og Asia. Arten har et relativt stort invasjonspotensiale da en finnes i Finland og deler av Kanada med klima som er sammenlignbart med vårt. Spredningsevnene er stor da den har statoblaster (hvileegg) som tåler tørke og kulde og som kan fraktes med utstyr som flyttes mellom vannforekomster. Arten kan også spres via dyr/fugler. Det er ikke kjent noen direkte økologiske effekter av arten på andre arter med den kan påvirke økosystemet indirekte ved å filtere vannet slik at det medfører endringer i næringsstoffomsetning og forskyvninger i næringskjedene. Arten er også vert for parasitter som kan forårsake sykdom hos laks, ørret, røye og sik. Den vurderes til høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Ekspertenes begrunnelse
P. magnifica er vurdert til å ha relativt stort invasjonspotensial, noe som skyldes at arten er spredd over store deler av verden utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, også til områder som er klimatisk sammenlignbare med våre som Finland og Kanada. Koloniene danner hvileegg (statoblaster) av kitin som er resistente mot tørke og kulde, og som gjør at arten har en stor spredningsevne (Barnes 1983).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Det er ikke kjente økologisk effekter via direkte interaksjoner med andre arter. Tette bestander av P. magnifica kan filtrere slik at vannet bli klarere, noe som medføre endringer i omsetningen av næringsstoffer og næringskjedenes struktur (Schwaha & Bauder 2021).
P. magnifica kan være vert for Tetracapsuloides bryosalmonae, en myxozoa (slimsporedyr) parasitt som forårsaker proliferativ nyresyke (PKD) hos salmonider. T. bryosalmonae forekommer hos laks (Salmo salar) i norske vassdrag langs hele kysten og er også påvist i ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelinus alpinus). Den er også nylig funnet i sik (Coregonus lavaretus) i Norge (Oredalen m.fl. 2021). Sykdommen kan gjøre stor skade både på vill laksefisk og laksefisk i settefiskanlegg, også i Norge (Forseth m.fl. 2007, Wood og Okamura 2005, Økland og Økland 2006).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen nest høyeste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
laks Navn: Salmo salar |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
|
ørret Navn: Salmo trutta |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
|
røye Navn: Salvelinus alpinus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
|
sik Navn: Coregonus lavaretus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Tetracapsuloides bryosalmonae | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten forekommer ikke i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 4 | 1 | 20 km2 |
| Høyt | 40 | 2 | 280 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten spres lett og det antas og kunne kolonisere store deler av Norge i løpet av de neste 50 år. I dag er arten utbredt i deler av Europa, inkludert store deler av Finland (også i nord) og arten vil sannsynligvis spre seg derfra og etterhvert fra Sverige. Det kan også tenkes at den utilsiktet vil bli satt ut fra akvarier.
Referanser
- Nehring, Stefan (2002). Invasive aquatic species of Europe: Distribution, impacts and management, Kluwer Academic Publishers, Dordrecht, Boston, London. Pp. 373-383.
- Everitt, Betty (1975) Fresh-water Ectoprocta: distribution and ecology of five species in southeastern Louisiana, Transactions of the American Microscopical Society 94(1): 130-134.
- Ricciardi, Anthony; Reiswig, Henry M. (1994) Taxonomy, distribution, and ecology of the freshwater bryozoans (Ectoprocta) of eastern Canada, Canadian Journal of Zoology 72: 339-359
- Barnes, Robert D. (1983) Invertebrate Zoology, Saunders, Philadelphia. Pp. 883.
- Økland J og Økland KA (2006). Mosdyrene (Bryozoa) i ferskvann i Norge. Fauna 59: 2–14.
- Wood TS og Okamura B (2005). A new key to the freshwater bryozoans of Britain, Ireland and continental Europe, with notes on their ecology. Freshwater Biological Association, Scientific Publication 63: 1–111.
- Forseth, T., Jørgensen, A. & Mo, T.A. 2007. Pilotkartlegging av PKD i norske laksevassdrag - NINA Rapport 259. 12 s.
- Oredalen, T. J., Sæbø, M., & Mo, T. A. (2022). Patterns of Tetracapsuloides bryosalmonae infection of three salmonid species in large, deep Norwegian lakes. Journal of Fish Diseases, 45, 185– 202.
- Vuorio, Kristiina & Kanninen, Antti & Mitikka, Sari & Sarkkinen, Marika & Hämäläinen, Heikki. (2018). Invasion of Finnish inland waters by the alien moss animal Pectinatella magnifica Leidy, 1851 and associated potential risks. Management of Biological Invasions. 9. 1-10.
- Schwaha, T. & Bauder, J.A.S. (2021). The freshwater bryozoan Pectinatella magnifica (Leidy, 1851) in the Austrian Danube: first evidence in the Upper Danube basin. BioInvasions Records 10: 313-318. DOI: 10.3391/bir.2021.10.2.09
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Pectinatella magnifica for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5177
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
