Fremmedartsvurdering av Phytophthora bilorbang Aghighi et al., 2012
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Phytophthora bilorbang er en oomycet som er vurdert til høy risiko HI. Arten har et stort invasjonspotensial, da den antas å kunne overleve og spre seg langs vassdrag i Sør-Norge. Arten sprer seg både ved flytting av infisert jord og planter, og ved svermesporer i fuktig jord og overflatevann. Arten angriper særlig løvtrær, men antas å være noe mindre aggressiv enn enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. plurivora, P. × cambivora og P. alni s.l. Disse har en dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det finnes imidlertid begrenset kunnskap om P. bilorbang, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Phytophthora bilorbang vurderes å ha et stort invasjonspotensial, ettersom arten antas å kunne overleve og spre seg raskt under gunstige forhold. Vurderingen er imidlertid usikker, da kunnskapsgrunnlaget om arten fortsatt er svært begrenset. Basert på dagens funn ser det ut til at P. bilorbang kan etablere seg i flere områder i Sør- og Vest-Norge, og både kort- og langdistansespredning er mulig gjennom ulike spredningsmekanismer. Klimaendringer med en økt temperatur kan ytterligere øke risikoen ved å legge til rette for etablering og spredning nordover i landet. Dette er en art som har en høy forventa levetid i Norge og spredningen er estimert til 180 m/år, men med stor usikkerhet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (600 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 188 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Det er utfordrende å estimere den økologiske effekten, da det mangler tilstrekkelig informasjon om norske vertsplanter og artens aggressivitet under lokale forhold. Phytophtora bilorbang er påvist i jord fra rotsonen til løvtrær i Norge, og det antas å kunne ha negativ påvirkning på løvskog, særlig i områder langs vassdrag, dersom patogenet infiserer trærnes rotsystem.
Inokuleringsforsøk fra utlandet har vist at arten er moderat aggressiv på bjørnebær (Rubus anglocandicans) og oliventrær (Olea europaea) (Aghighi mfl. 2016; Santilli et al. 2020). Ettersom bjørnebær tilhører rosefamilien, kan det ikke utelukkes at arter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og molte (Rubus chamaemorus) også kan være mottakelige for infeksjon under norske forhold. Med et varmere klima er det også forventet at arten vil kunne gjøre mer skade på trær i Norge. Det er derimot stor usikkerhet knyttet til omfanget av påvirkningen. I Europa forekommer arten langs vassdrag og i elvebreddevegetasjon, men det er uklart i hvilken grad den bidrar til den pågående sykdommen og tilbakegangen av ortrær (Alnus spp.) på kontinentet.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
Når det gjelder Phytophthora bilorbang, er det sannsynlig at løvskog, særlig i områder langs vassdrag, kan påvirkes negativt dersom patogenet angriper trærnes rotsystem. Det foreligger imidlertid begrenset kunnskap om artens aggressivitet, og det er behov for smitteforsøk for å kunne vurdere dens skadepotensial under norske forhold.
Generelt har Phytophthora-infeksjoner på or (Alnus spp.) vist seg å ha betydelig negativ innvirkning på strukturen og stabiliteten i økosystemer langs bekker, elver og innsjøer, hvor or ofte dominerer vegetasjonen. Slike angrep kan føre til omfattende endringer i økologisk sammensetning og funksjon.
Flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
svartor Alnus glutinosa |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
gråor Alnus incana |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
selje Salix caprea |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
Når det gjelder Phytophthora bilorbang, er det sannsynlig at løvskog, særlig i områder langs vassdrag, kan påvirkes negativt dersom patogenet angriper trærnes rotsystem. Det foreligger imidlertid begrenset kunnskap om artens aggressivitet, og det er behov for smitteforsøk for å kunne vurdere dens skadepotensial under norske forhold.
Generelt har Phytophthora-infeksjoner på or (Alnus spp.) vist seg å ha betydelig negativ innvirkning på strukturen og stabiliteten i økosystemer langs bekker, elver og innsjøer, hvor or ofte dominerer vegetasjonen. Slike angrep kan føre til omfattende endringer i økologisk sammensetning og funksjon.
Flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert for første gang.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Phytophthora bilorbang er funnen i jord fra rotsonen til trær langs vassdrag i Oslo kommune i 2021 (Pettersson et al. 2021), og 2022 påvist i rotklumpen til en planta vintereik (Quercus petraea), importert fra Danmark, som hadde døde blad/grener i krona (Pettersson et al. 2022), samt påvist i en vannprøve fra Årungen i 2023 (2023; upubliserte data)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge er Phytophthora bilorbang påvist tre ganger i naturen. Den er funnet i jord fra rotsonen til trær langs vassdrag i Oslo kommune i 2021 (Pettersson et al. 2021) og i 2022, da arten ble identifisert i rotklumpen til en nylig plantet og syk vintereik (Quercus petraea), importert fra Danmark med tydelige symptomer som døde blader og grener i kronen (Pettersson et al. 2022). I tillegg ble arten påvist i en vannprøve fra Årungen i Ås kommune i 2023 (upubliserte data).
Disse funnene indikerer at P. bilorbang har høy sannsynlighet for å kunne overleve på flere lokaliteter i Norge. Klimaendringer og et varmere klima vil ytterligere øke sannsynligheten for videre spredning og nye etableringer.
Den antatte utbredelsen av P. bilorbang vil i hovedsak være begrenset til Sør-Norge og langs vestkysten, hvor Golfstrømmen bidrar til milde vintre. I Sørøst-Norge er det allerede registrert flere andre fremmede, invasive Phytophthora-arter som tidligere er introdusert via importerte planter og som overlever i sentraleuropeiske klima. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2021 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 12 km2 | |
| Lavt anslag | 24 km2 | 48 km2 |
| Beste anslag | 60 km2 | 600 km2 |
| Høyt anslag | 300 km2 | 1200 km2 |
Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora bilorbang overlever på mange steder i Norge da den klarer seg i Europa og er funnen tre ganger utendørs i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. bilorbang vil overleve i Norge øke ytterligere.
Referanser
- Aghighi, S., Hardy, G. E. S. J., Scott, J. K., & Burgess, T. I. (2012). Phytophthora bilorbang sp. nov., a new species associated with the decline of Rubus anglocandicans (European blackberry) in Western Australia. European Journal of Plant Pathology, 133(4), 841-855.
- Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.
- Aghighi, S., Burgess, T. I., Scott, J. K., Calver, M., & Hardy, G. S. J. (2016). Isolation and pathogenicity of Phytophthora species from declining Rubus anglocandicans. Plant Pathology, 65(3), 451-461.
- Bregant, C., Batista, E., Hilário, S., Linaldeddu, B. T., & Alves, A. (2023). Phytophthora species involved in Alnus glutinosa decline in Portugal. Pathogens, 12(2), 276.
- Horta Jung, M., Maia, C., Mora‐Sala, B., Abad‐Campos, P., Schena, L., Mosca, S., ... & Jung, T. (2024). High diversity of Phytophthora species in natural ecosystems and nurseries of Portugal: Detrimental side effect of plant introductions from the age of discovery to modern globalization. Plant Pathology, 74(2), 330-362.
- Corcobado, T., Cech, T. L., Daxer, A., Ďatková, H., Janoušek, J., Patra, S., ... & Jung, T. (2023). Phytophthora, Nothophytophthora and Halophytophthora diversity in rivers, streams and riparian alder ecosystems of Central Europe. Mycological Progress, 22(7), 50.
- Bregant, C., Sanna, G. P., Bottos, A., Maddau, L., Montecchio, L., & Linaldeddu, B. T. (2020). Diversity and pathogenicity of Phytophthora species associated with declining alder trees in Italy and description of Phytophthora alpina sp. nov. Forests, 11(8), 848.
- Santilli, E., Riolo, M., La Spada, F., Pane, A., & Cacciola, S. O. (2020). First report of root rot caused by Phytophthora bilorbang on Olea europaea in Italy. Plants, 9(7), 826.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43. https://hdl.handle.net/11250/2836110
- 19. Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022. NIBIO Rapport 8(168), 1-40. https://hdl.handle.net/11250/3044724
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora bilorbang for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5266
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
