Fremmedartsvurdering av Atractolytocestus huronensis Anthony, 1958

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Cestoden Atractolytocestus huronensis er en dørstokkart for Norge vurdert til potensielt høy risko PH grunnet stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Hvis Atractolytocestus huronensis innføres og settes ut med infisert karpe, vurderes det som sannynlig at parasitten kan etableres i karpe og fåbørstemark i norsk fauna. I og med at det er tillatt og innføre og sette ut koikarpe i hagedammer i Norge, uten krav til tilstrekkelige parasittundersøkelser, vurderes det som sannsynlig at dette vil skje, hvis det ikke allerede har skjedd.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Atractolytocestus huronensis vurderes til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på 160-499 m/år.  

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Atractolytocestus huronensis vurderes til ingen eller liten økologisk effekt. Parasittens effekt på karpe, som er en fremmed fiskeart i Norge, er ukjent. Atractolytocestus huronensis kan også en negativ effekt på fåbørstemark som parasitten bruker som mellomvert. I andre land er det vist at Atractolytocestus huronensis kan utkonkurrere endemiske bendelmarkarter som lever i tarmen til karpe.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Det ble tidligere vurdert at Atractolytocestus huronensis ikke er en dørstokkart for Norge fordi kombinasjonen etableringspotensial og negative økologiske effekter ikke skårer høyt nok. Etableringspotensialet ble vurdert til én. Det vil si at arten har verken dødd ut eller ekspandert etter 10 år.  I og med at den fremmede fiskearten karpe, som er parasittens sluttvert, er etablert og spredt til mange norske lokaliteter, vurderes det til at dette også kan gjelde Atractolytocestus huronensis. Parasittten skal derfor risikovurderes.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Både Atractolytocestus huronensis og karpe har fordel av klimaendringer med økt vanntemperatur i dammer og tjern. Både Atractolytocestus huronensis og karpe har økt reproduktiv suksess ved økte vanntemperaturer (>20 °C). Økt antall og overlevelse hos vertsfisk, kan føre til økt spredning av både vert og parasitt, enten ved vertsfiskens egenbevegelse eller at mennesker flytter vertsfisk.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Importerte akvariefisk til Norge, inklusive varainater av karpe Cyrpinus carpio, blir ikke undersøkt for forekomst av Atractolytocestus huronensis i fiskens tarm. I og med at importerte varianter av karpe, særlig koikarpe, har forårsaket introduksjon og etablering av Atractolytocestus huronensis i flere europeiske land, vuderes det som sannsynlig at det samme kan skje i Norge. Det er også mulig at en introdukson og spredning av Atractolytocestus huronensis alledrede har skjedd.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 32 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det importeres et stort antall akvariefisk til Norge, men kontroll av disse med hensyn på smitte, er svært liten. Det vurderes som sannsynlig at Atractolytocestus huronensis forekommer i fisk som importeres og settes ut i dammer i Norge. Hvis infisert fisk rømmer fra dammer i de sørlige deler av Norge hvor det finnes karpe, er det mulig at Atractolytocestus huronensis blir etablert i norsk fauna. Fordi introduksjon av parasitten til Norge er avhengig av import av akvarie-/damfisk, er det vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år. Her er det tatt utgangspunkt i forekomst og spredning ved utsetting av karper. Karper ansees som den viktigste (eneste) sluttverten og må være til stede i et vassdrag for at parasittbestanden skal reprodusere og etableres. Karpe trives i vann med høye sommertemperaturer, noe Atractolytocestus huronensis også gjør. Foruten en egnet sluttvert, er det nødvendig at vannforekomsten inneholder fåbørstemark i slektene Tubifex eller Limnodrilus som parasitten kan bruke som mellomvert. Tilstrekkelig høye vanntemperaturer og tilgang på egnede verter vil begrense spredningen av Atractolytocestus huronensis i Norge.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Indre vev hos ferskvannsvertebrater
    Gjelder karpe Cyprinus carpio

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i ferskvann

    Indre vev hos ferskvannsinvertebrater
    Gjelder Limnodrilus hoffmeisteri

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder Limnodrilus udekemianus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder Tubifex tubifex

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

En introduksjon og spredning av Atractolytocestus huronensis til Norge vil mest sannsynlig være knyttet til transport av karpe, særlig av koikarpe, som det er lov til å holde i akvarier og utedammer.  

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

En introduksjon og spredning av Atractolytocestus huronensis til norsk natur vil mest sannsynlig være knyttet til transport av karpe, særlig av koikarpe, som det er lov til å holde i akvarier og utedammer. Hvis Atractolytocestus huronensis introduseres til vassdrag, hvor det er karpe, er koloniseringspotensialet innad i vassdraget stort. Atractolytocestus huronensis bruker fåbørstmark (Oligochaeta) i slektene Tubifex og Limnodrilus som mellomvert. Det er mange fåbørstemarkarter i disse slektene med livskraftige bestander i norske vassdrag. Det vurderes derfor som sannynlig at Atractolytocestus huronensis vil kunne etablere levedyktige bestander i Norge.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter etablering kan Atractolytocestus huronensis spres videre i et vassdrag med vandrende infisert karpe eller vandrende infisert fåbørstemark. En videre spredning av parasitten mellom dammer, innsjøer og vassdrag, kan også skje ved menneskers flytting av karpe, f.eks. til nye lokaliteter for sportsfiske.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Atractolytocestus huronensis er en bendelmark (Cestoda) som særlig lever parasittisk i tarmen til karpe Cyprinus carpio, men kan ogå leve i andre karpefiskarter. Atractolytocestus huronensis ble opprinnelig beskrevet fra karpe i Nord-Amerika i 1958. Det er imidlertid senere bekreftet at parasitten har naturlig forekomst i Asia, og at den ble introdusert sammen med karpe til Nord-Amerika. Atractolytocestus huronensis har blitt spredt til mange europeiske land de siste 20-30 år. En introduksjon og spredning av Atractolytocestus huronensis til Norge vil mest sannsynlig være knyttet til transport av karpe, særlig av koikarpe, som det er lov til å holde i akvarier og hagedammer. Hvis Atractolytocestus huronensis introduseres til vassdrag, hvor det er karpe, er koloniseringspotensialet innad i vassdraget stort. Atractolytocestus huronensis bruker fåbørstemark (Oligochaeta) i slektene Limnodrilus og  Tubifex som mellomvert. Det er mange fåbørstemarkarter i disse slektene med livskraftige bestander i norske vassdrag. Det vurderes derfor som sannynlig at Atractolytocestus huronensis vil kunne etablere levedyktige bestander dersom den introduseres til Norge.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Referanser

  • Oros, M., Hanzelová, V. & Scholz, T. (2004). The cestode Atractolytocestus huronensis (Caryophyllidea) continues to spread in Europe: new data on the helminth parasite of the common carp. Diseases of Aquatic Organisms 62: 115-119. 10.3354/dao062115
  • Scholz, T., Kuchta, R. & Oros, M. (2021). Tapeworms as pathogens of fish: A review. Journal of Fish Diseases 44: 1883-1900. DOI: 10.1111/jfd.13526
  • Scholz, T., Tavakol, S., Halajian, A. & Luus-Powell, W.J. (2015). The invasive fish tapeworm Atractolytocestus huronensis (Cestoda), a parasite of carp, colonises Africa. Parasitology Research 114: 3521-3524. DOI 10.1007/s00436-015-4573-1
  • Oros, M., Kralova-Hromadova, I., Hanzelova, V., Brunanska, M. & Orosova, M. (2011). Atractolytocestus Huronensis (Cestoda): A new invasive parasite of common carp in Europe. https://www.researchgate.net/publication/285935050_Atractolytocestus_Huronensis_Cestoda_A_new_invasive_parasite_of_common_carp_in_Europe

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Atractolytocestus huronensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5269


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning