Fremmedartsvurdering av Atractolytocestus huronensis Anthony, 1958
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Cestoden Atractolytocestus huronensis er en dørstokkart for Norge vurdert til potensielt høy risko PH grunnet stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Hvis Atractolytocestus huronensis innføres og settes ut med infisert karpe, vurderes det som sannynlig at parasitten kan etableres i karpe og fåbørstemark i norsk fauna. I og med at det er tillatt og innføre og sette ut koikarpe i hagedammer i Norge, uten krav til tilstrekkelige parasittundersøkelser, vurderes det som sannsynlig at dette vil skje, hvis det ikke allerede har skjedd.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Atractolytocestus huronensis vurderes til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på 160-499 m/år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Atractolytocestus huronensis vurderes til ingen eller liten økologisk effekt. Parasittens effekt på karpe, som er en fremmed fiskeart i Norge, er ukjent. Atractolytocestus huronensis kan også en negativ effekt på fåbørstemark som parasitten bruker som mellomvert. I andre land er det vist at Atractolytocestus huronensis kan utkonkurrere endemiske bendelmarkarter som lever i tarmen til karpe.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Det ble tidligere vurdert at Atractolytocestus huronensis ikke er en dørstokkart for Norge fordi kombinasjonen etableringspotensial og negative økologiske effekter ikke skårer høyt nok. Etableringspotensialet ble vurdert til én. Det vil si at arten har verken dødd ut eller ekspandert etter 10 år. I og med at den fremmede fiskearten karpe, som er parasittens sluttvert, er etablert og spredt til mange norske lokaliteter, vurderes det til at dette også kan gjelde Atractolytocestus huronensis. Parasittten skal derfor risikovurderes.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Importerte akvariefisk til Norge, inklusive varainater av karpe Cyrpinus carpio, blir ikke undersøkt for forekomst av Atractolytocestus huronensis i fiskens tarm. I og med at importerte varianter av karpe, særlig koikarpe, har forårsaket introduksjon og etablering av Atractolytocestus huronensis i flere europeiske land, vuderes det som sannsynlig at det samme kan skje i Norge. Det er også mulig at en introdukson og spredning av Atractolytocestus huronensis alledrede har skjedd.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 2 | 1 | 12 km2 |
| Beste | 5 | 2 | 32 km2 |
| Høyt | 8 | 3 | 56 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det importeres et stort antall akvariefisk til Norge, men kontroll av disse med hensyn på smitte, er svært liten. Det vurderes som sannsynlig at Atractolytocestus huronensis forekommer i fisk som importeres og settes ut i dammer i Norge. Hvis infisert fisk rømmer fra dammer i de sørlige deler av Norge hvor det finnes karpe, er det mulig at Atractolytocestus huronensis blir etablert i norsk fauna. Fordi introduksjon av parasitten til Norge er avhengig av import av akvarie-/damfisk, er det vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år. Her er det tatt utgangspunkt i forekomst og spredning ved utsetting av karper. Karper ansees som den viktigste (eneste) sluttverten og må være til stede i et vassdrag for at parasittbestanden skal reprodusere og etableres. Karpe trives i vann med høye sommertemperaturer, noe Atractolytocestus huronensis også gjør. Foruten en egnet sluttvert, er det nødvendig at vannforekomsten inneholder fåbørstemark i slektene Tubifex eller Limnodrilus som parasitten kan bruke som mellomvert. Tilstrekkelig høye vanntemperaturer og tilgang på egnede verter vil begrense spredningen av Atractolytocestus huronensis i Norge.
Referanser
- Oros, M., Hanzelová, V. & Scholz, T. (2004). The cestode Atractolytocestus huronensis (Caryophyllidea) continues to spread in Europe: new data on the helminth parasite of the common carp. Diseases of Aquatic Organisms 62: 115-119. 10.3354/dao062115
- Scholz, T., Kuchta, R. & Oros, M. (2021). Tapeworms as pathogens of fish: A review. Journal of Fish Diseases 44: 1883-1900. DOI: 10.1111/jfd.13526
- Scholz, T., Tavakol, S., Halajian, A. & Luus-Powell, W.J. (2015). The invasive fish tapeworm Atractolytocestus huronensis (Cestoda), a parasite of carp, colonises Africa. Parasitology Research 114: 3521-3524. DOI 10.1007/s00436-015-4573-1
- Oros, M., Kralova-Hromadova, I., Hanzelova, V., Brunanska, M. & Orosova, M. (2011). Atractolytocestus Huronensis (Cestoda): A new invasive parasite of common carp in Europe. https://www.researchgate.net/publication/285935050_Atractolytocestus_Huronensis_Cestoda_A_new_invasive_parasite_of_common_carp_in_Europe
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Atractolytocestus huronensis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5269
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
