Fremmedartsvurdering av gartnerglanssnegl Zonitoides arboreus (Say, 1816)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten reproduserer utendørs i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Gartnerglanssnegl Zonitoides arboreus er en liten snegl som først og fremst er kjent som en skadegjører i veksthus. Arten kommer trolig opprinnelig fra Nord-Amerika der den er særlig utbredt i ulike skogshabitat. I Norge er den først og fremst funnet i veksthus, kompost og deponier så langt. Arten spres med planter, jord og andre varer tilsvarende andre snegler. Sneglen er vurdert til lav risiko LO basert på begrenset invasjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Arten er ikke påtruffet langt fra sterkt menneskepåvirkete biotoper, som veksthus, komposthauger og flis-/barkfyllinger i Norge, og anses å ha begrenset mulighet til å spre seg ut i norsk natur. Kun på én lokalitet, ved Sogn i Oslo, er den funnet i noe som kan minne om naturlige forhold, men skogområdet ligger tett inntil en kompostplass, og dyrene har nok hovedsakelig tilhold der.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (160 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (160 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 41 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sterkt endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Løs sterkt endret fastmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Det er ingen kjente økologiske effekter av arten i norsk natur, men den kan ha negative effekter på prydplanter som orkideer.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Siden arten er spredt over store deler av Nord-Amerika, også i boreale områder i Canada, så kan det forventes at arten har et potensial til å spre seg ytterligere i Norge uavhengig av forventede klimaendringer.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1967 |
Utbredelse i Norge
Arten har blitt registrert særlig i Oslo-området, men også noen andre steder på Østlandet og en lokalitet på Sørlandet. Funnene har stort sett blitt gjort i veksthus eller kompost, søppelfyllinger og deponier.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 32 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (om 50 år): 120 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (om 50 år): 160 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (om 50 år): 200 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Telemark Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Antatt i fremtiden
- Rogaland Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Grunnlaget for forekomst om 50 år er basert på nåværende utbredelse særlig rundt Oslofjorden og derfor kan forvente en større fremtidig utbredelse langs kysten av sørlige deler av landet.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
kolonisert -
Løs sterkt endret fastmarkFastmarkssystemer
Løs sterkt endret fastmark
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
kolonisert -
FastmarksskogsmarkFastmarkssystemer
Fastmarksskogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
antatt kolonisert i fremtiden -
Klart endret skogsmarkFastmarkssystemer
Klart endret skogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
antatt kolonisert i fremtiden
-
Sterkt endret skogsmarkFastmarkssystemer
Sterkt endret skogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
antatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten sprer seg med plantemateriale, jord og annen last til Norge tilsvarende andre landlevende snegler.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Man kan anta at arten først og fremst sprer seg også til norsk natur med plantemateriale, jord og annen last tilsvarende andre landlevende snegler.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten sprer seg trolig videre i norsk natur med plantemateriale og jord samt via egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Gartnerglanssnegl, Zonitoides arboreus (Zonitidae), er en liten snegl som først og fremst er kjent som en skadegjører i veksthus. Arten kommer trolig opprinnelig fra Nord-Amerika og har en vid utbredelse i samtlige klimasoner typisk i ulike skogshabitat (Katling og Kostiuk 2017).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
- Waldén H.W. 1953. Några intressanta problem som anknyter til Zonitoides arboreus, en för Sverige ny, anthropokor landsnäcka. – Fauna och flora, Stockholm 48: 219–224.
- Waldén H.W. 1960. Om ett par för Sverige nya, anthropochora landmollusker, Limax valentianus Férussac och Deroceras caruanae (Pollonera), jämte några andra, kulturbundna arter. – Göteborgs Kungliga Vetenskaps- och Vitterhets-Samhälles Handlingar. Sjätte följden. Serie B 8 (8): 1–48.
- Solhøy T. 1977. Provisorisk bestemmelsestabell. Vestlandets terrestre gastropoder. – Zoologisk Museum, Univ. i Bergen. (29 s.)
- Catling, P.M. og Kostiuk, B. (2017). Reduced Diversity and Relative Abundance of Terrestrial Snails in a Red Pine Plantation Compared with a Surrounding Northern Red Oak – Large-toothed Aspen Woods. The Canadian Field-Naturalist 131: 128-132. https://doi.org/10.22621/cfn.v131i2.1982
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av gartnerglanssnegl Zonitoides arboreus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/59