Fremmedartsvurdering av buttelvesnegl Viviparus viviparus (Linnaeus, 1758)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Buttelvsnegl Viviparus viviparus er påvist i et fåtall lokaliteter i Oslo-området. Det inngår i akvariehandelen og antas også å importeres av privatpersoner. Arten har tilsynelatende spredd seg lite i Norge i løpet av de siste 100 år og invasjonspotensialet vurderes som relativt lavt. Det er ikke kjent spesielle økologiske effekter av arten. Buttelvsnegl vurderes å ha lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.
Arten synes i liten grad å ha utvidet sitt utbredelsesområde de sist 100 år. På grunn av at arten er vivipar (ungene er ca. 6 mm lange når de forlater foreldredyret), har den liten mulighet for passiv spredning, og spredningshastigheten blir følgelig lav (Økland og Økland 2002). I
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
| Parameter | Verdi |
|---|---|
| Parameter: forekomstarealets mørketall | Verdi: 2 |
| Parameter: modell | Verdi: konstant ekspansjon og oppdagbarhet |
| Parameter: lokalitetene i datafila er oppført | Verdi: bare første året de har blitt observert |
| Ekspansjonshastighet | Estimert verdi (m/år) |
|---|---|
| Ekspansjonshastighet: beste anslag | Estimert verdi (m/år): 5 |
| Ekspansjonshastighet: lavt anslag | Estimert verdi (m/år): 1 |
| Ekspansjonshastighet: høyt anslag | Estimert verdi (m/år): 10 |
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Dy- og gytjebunn i elv | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Arten kan stedvis bli tallrik og individene store. Ut ifra det kan man anta at arten kan konkurrere med stedegne arter om både plass og næring. Det er imidlertid rapportert om liten negativ økologisk effekt når arten etablerer seg i nye områder (Yanygina 2020).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
interaksjon er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1850 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1840 (± > 5 år) |
I følge Thiedeman-Ruud (1898) ble arten introdusert til Oslo-området. Det er vanskelig å si ekstakt når dette skjedde, men antas å være på 1800-tallet.
Utbredelse i Norge
Her til lands er arten påvist i Oslo-området, "hist og her" (Friele 1853), samt i følgende lokaliteter i Oslo: Båntjern, (Artskart), Frognerdammen (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990), Svartkulp (Blindheim mfl. 2003) og Bogstadvannet (Artskart, Olsen og Reiso 2005). Den er også funnet i Ulvenvann i Lier/Asker (Økland 1990, Midtgaard 1993, Artskart), samt i flere vann i Asker: Nordvannet (Artskart), Padderudvann, (Økland 1990, Artskart), Hogastadvann (Økland 1990), Finnsrudvann, (Økland 1990, Artskart), Brendsrudvannet, (Økland 1990, Artskart) og Lysakerelva (Artskart). Det foreligger også et nyere funn fra Lysakerelva ved Oslo (2022).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 40 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (om 50 år): 60 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (om 50 år): 240 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (om 50 år): 480 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Hedmark Antatt i fremtiden
- Oppland Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Arten ser ut til å ha lav spredningsevne. Antatt utbredelse i dag og om 50 år antas derfor ikke være mye større enn i dag.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Eufotisk innsjø-sedimentbunn
-
Eufotisk fast innsjøbunn
-
Helofytt-ferskvannssump
-
Innsjø-undervannseng
-
Elvesedimentbunn
-
Dy- og gytjebunn i elv
-
Elve-undervannseng
-
Fast elvebunn
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten forekommer i akvariehandelen i Norge (Fosså 2010). Antallet individer som importeres eller er i handel er forbundet med høy usikkerhet.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: privatpersoners egenimport
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Det antas at videre spredning først og fremst vil bestå av egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Buttelvesnegl Viviparus viviparus er tilknyttet vegetasjonsrike ferskvannslokaliteter i alle størrelser, også rennede vann. I Østersjøen finnes den også i brakkvann med saltinhold opp til 3 promille (Proschwitz m.fl. 2023).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Økland J. og Økland K.A. 2002. Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge. – Fauna, Oslo 55 (3): 116–135.
- Midtgaard F. 1993. Fokus på norske landsnegl. – Fauna, Oslo 46 (4): 230–231.
- Olsen K.M. og Reiso S. 2005. Biologiske undersøkelser i innsjøer i Oslo kommune 2004. – Siste Sjanse-notat 2005-17. (10+9 s.)
- Tidemand-Ruud J. 1898. Land- og ferskvandsmollusker i Kragerø omegn. – Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 34: 241–248.
- Økland, J. (1990). Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s.
- Blindheim T., Bendiksen E., Olsen K.M. og Reiso S. 2003. Kartlegging av naturtyper i Oslo kommune 2002. – Siste Sjanse-notat 2003-2. (63 s.)
- Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
- Yanygina, L.V. (2020). Community-level effects of a Viviparus viviparus L. (Gastropoda, Viviparidae) invasion in the Novosibirsk reservoir. Limnology 21: 165-181. https://doi.org/10.1007/s10201-019-00580-4
- Nikitina, E.N. (1986). Trematode larvae in snails of Lake Glubokoe. Hydrobiologia 141: 139-141. https://doi.org/10.1007/BF00007488
- Proschwitz, T.V., Roth, J., Lundin, K. & Back, R. (2023). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Blötdjur: Snyltsnäckor-skivsnäckor. Mollusca: Pyramidellidae-Planorbidae. SLU Artdatanken, Uppsala.
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av buttelvesnegl Viviparus viviparus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 17.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/60