Fremmedartsvurdering av storskivesnegl Planorbarius corneus (Linnaeus, 1758)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Storskivesnegl Planobarius corneus er påvist i et fåtall lokaliteter i Norge og inngår også i akvariehandelen. Arten antas flere steder og ha blitt satt ut i naturen både tilsiktet og utilsiktet. Til tross for at mange av artens potensielle habitater har blitt undersøkt, er det gjort relativt få funn og invasjonspotensialet vurderes som moderat. Det er ikke registrert negative økologiske effekter av arten. Storskivesnegl vurderes å ha lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Invasjonspotensialet vurderes som moderat, hovedsaklig på grunn av at det er gjort få funn av arten utover de gamle lokalitetene der den er satt ut/antatt satt ut.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (116 km²) og om 50 år (268 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2001 | Kjent forekomstareal (km2): 24 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 24 |
| År: 2021 | Kjent forekomstareal (km2): 44 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 44 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 63 m/år, med usikkerhet fra 31 m/år til 90 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2001 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 3.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Det er ikke rapportert om spesielle økologiske effekter av arten.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Det er usikkert om invasjonspotensial eller økologisk effekt hadde blitt lavere i fravær av klimaendringer.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Arten forekommer også innendørs i akvarier og inngår i akvariehandelen i Norge (Fosså 2010) og internasjonalt (Seddon & van Damme 2011).
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1850 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1890 (± > 5 år) |
Storskivesnegl oppgis å ha blitt introdusert til Oslo-området (Tidemann-Ruud 1898). Tidspunktet for introduksjon er ukjent, men arten antas å være etablert etter 1800.
Utbredelse i Norge
I Norge er arten funnet i Øvre og Nedre Frognerdam, Tøyendammen og Østensjøvannet i Oslo (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990, K.M. Olsen upubl.). Det finnes også et eldre funn fra Jarlsberg i Vestfold (Økland 1990). Den er videre påvist i Frydensborgdammen ved Kragerø (Økland 1990, Olberg mfl. 2010 ) og Kristiansborgvatn ved Bergen (Økland 1990, Artskart). I 2012 ble den funnet i Bentsekulpen i Ski, Akershus (jf. Artskart). Nyere funn fra og med 2019 er gjort på Østlandet (jf. Artskart).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 68 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (om 50 år): 32 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 116 km2 | Fremtidig (om 50 år): 268 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 232 km2 | Fremtidig (om 50 år): 464 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
- Oppland Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
- Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
- Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Til tross for at mange potensielle lokaliteter er undersøkt, er det gjort få relativt funn av arten. Antatt utbredelse er derfor trolig ikke mye større enn dagens. I løpet av de neste 50 år vil arten trolig spre seg over det meste av Sør-Norge.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Eufotisk fast innsjøbunn
-
Eufotisk innsjø-sedimentbunn
-
Helofytt-ferskvannssump
-
Innsjø-undervannseng
-
Fast elvebunn
-
Elvesedimentbunn
-
Elve-undervannseng
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Dyrene formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner i Norge og fra dyrebutikker. Antallet individer som importeres eller er i handel er forbundet med høy usikkerhet.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Direkte import: privatpersoners egenimport
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Det antas at arten ble introdusert til norsk natur gjennom en utsetting i Osloområdet og at flere av de øvrige lokalitetene i Norge også har sin opprinnelse fra utsettinger (Økland 1990, Proschwitz 1997). Hyppighet og antall individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Det antas at artens videre spredning skjer via egnespredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Storskivesnegl Planorbarius corneus er påvist i dammer og innsjøer og utlandet også i elver og kanaler. Arten trives i stillestående og sakteflytende vann med rik vannvegetasjon (Glöer 2019).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Økland J. og Økland K.A. 2002. Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge. – Fauna, Oslo 55 (3): 116–135.
- Olberg S., Gammelmo Ø., Laugsand A., Lønnve O.J., Reiso S. og Olsen K.M. (2010). Registrering av insekter i Frydensborg plante- og dyrefredningsområde i Kragerø kommune – faglig grunnlag for forvaltningsplan. BioFokus-rapport 2010-37 24 s.
- Hubendick B. 1947. Die Verbreitungsverhältnisse der limnischen Gastropoden in Südschweden. – Zoologiska Bidrag från Uppsala 24: 419–559.
- Tidemand-Ruud J. 1898. Land- og ferskvandsmollusker i Kragerø omegn. – Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 34: 241–248.
- Proschwitz T.v. 1997. Bithynia tentaculata (L.) i Norge – en sjelden snegleart ved randen av sin vestgrense, samt litt om spredning av ferskvannssnegler. – Fauna, Oslo 50 (3): 102–107.
- Økland, J. (1990). Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s.
- Seddon, M. B & van Damme, D. (2011). Planorbarius corneus. The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T156083A4889234. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T156083A4889234.en
- Glöer P. (2019). The Freshwater Gastropods of the West-Palaearctis. Volum I. Fresh- and brackish waters except spring an subterranean snails. 388 s.
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og hobby. Akvatiske organismer - evertebrater. Norges Zoohandleres Bransjeforening
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av storskivesnegl Planorbarius corneus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/61