Fremmedartsvurdering av boakjølsnegl Limax maximus Linnaeus, 1758

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Boakjølsnegl Limax maximus også kalt stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl, er en relativt stor snegle som har vært her til lands siden slutten av 1800-tallet. Arten er nå utbredt i store deler av landet og er etablert i mange forskjellige habitat fra hager og parker til mer naturlige habitat som ulike skogshabitat. Sneglen antas å bli spredt primært med planter, jord og andre varer tilsvarende andre snegler. Boakjølsnegl er vurdert til svært høy risiko SE basert på et betydelig invasjonspotensiale og at den er en aggressiv art som lokalt kan fortrenge stedegne arter.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurder til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Den har i stor grad realisert sitt invasjonspotensial i Norge siden den trolig har vært i landet siden midten av 1800-tallet og er nå utbredt i store deler av landet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (23 184 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 492 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 492
År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 784 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 1 784
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Ekspansjonshastigheten forventes å avta siden arten allerede er utbredt i store deler av landet.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 181 m/år, med usikkerhet fra 1 078 m/år til 1 525 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 1.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Boakjølsnegl kan opptre i store antall og er kjent for å kunne gjøre skade på hageplanter og jordbruksvekster (Kozlowski 2012), men lite er kjent om effekter på biologisk mangfold av ville vekster med noen unntak som Hawaii (Joe og Daehler 2008) og boreal skog i Nord-Amerika (Gosse mfl. 2011). Det er imidlertid kjent at den kan være aggressiv overfor andre snegler og at den kan fortrenge særlig store snegler i områder der den opptrer (Rollo og Wellington 1979, Winter mfl. 2009, Ørmen mfl. 2010). I førstnevnte studie går det også frem at den ikke har samme atferd overfor skallbærende snegler.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: svartskogsnegl
Arion (Arion) ater 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartkjølsnegl
Limax cinereoniger 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Boaskjølsnegl kan opptre aggresivt overfor andre store snegler som svartskogsnegl, og dermed fortrenge disse i områder der den har etablert seg.

Øvrige kriterier

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
hjort
Navn: Cervus elaphus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Elaphostrongylus cervi Parasittens status: kjent for verten og stedegen Parasittens delkategori: laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1870

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Ut fra registreringer i Artskart forekommer arten i alle fylker selv om det er bare noen få registreringer fra Finnmark. Noen av registreringene kan være feilbestemt siden mørkebrune fargevarianter kan ligne mye på den stedegne slektningen Limax cineroniger. Arten ble første gang registrert i Norge i juli 1870, da seks eksemplarer ble funnet på ulike steder i "Laurvigs Bøgelund" (Jensen 1873). Frem til 1925 (Økland 1925), var den funnet flere steder, men kun i byer (Oslo, Larvik, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen). Siste oppdatering om artens utbredelse ble gjort av Dolmen og Winge (1997), som rapporterer funn helt nord til Troms. Den hadde da i mellomtiden nådd Trondheim (1950), Levanger (1978) og Tromsø (1991). Her angis også en del funn fra mer grisgrendte strøk. Et hittil upublisert funn (men som har ligget i Artskart noen år) fra Gamvik (1993) viser at arten sannsynligvis også har nådd Finnmark (et ungdyr med noe utypisk fargemønster, leg. K.M. Olsen, det. H.W. Waldén 1998). Waldéns upubliserte innsamlinger på Vestlandet på 1980-tallet tetter lukene der (Waldéns dagbøker, kopier hos Zoologisk museum i Oslo), og Syvertsen (2001) fyller igjen luken på Helgeland.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1870 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 2752 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 2500 km2 Fremtidig (om 50 år): 7000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 3000 km2 Fremtidig (om 50 år): 23184 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 5000 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Ut fra registreringer i Artskart forekommer arten i alle fylker allerede selv om det er så langt få steder i Finnmark. Man kan forvente at arten utvider ytterligere sitt utbredelsesområde innen 50 år.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Bilde av naturtypen Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    kolonisert
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    kolonisert
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Boakjølsnegl spres til innendørsarealer i stor grad med organisk materiale og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten introduseres også til norsk natur via de samme spredningsveiene som til innendørsarealer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres videre i norsk natur både som egenspredning og som blindpassasjer på plante- og habitatmateriale.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Boakjølsnegl, Limax maximus, også kalt stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl, er en relativt stor snegle som varierer i farge fra ensfarget brun til den mer karakteristiske formen med striper langs kroppen og mørke prikker. Arten har sin antatte naturlige utbredelse i sentrale og sørlige deler av Europa, samt Nord-Afrika og Midtøsten. Den er først og fremst vanlig i sterkt menneskepåvirkete habitat som parker, hager, men også i ulike typer skogshabitat.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Jensen O.S. (1873). Indberetning om en i Sommeren 1870 foretagen Reise i Kristiania og Kristiansands Stift forat undersøge Land- og Ferskvands-Molluskerne tilligemed Iglerne. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 9: 146–188.
  • Økland, F. (1925). Die Verbreitung der Landgastropoden Norwegens. Jacob Dybvad. Oslo. 168+XII+1.
  • Dolmen D. og Winge K. 1997. Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lusitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger. – Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie: 1997-4. (24+9 s.)
  • Proschwitz T.v. 1994. Pantersnigeln och masksnigeln – två för Dalsland nya, människospridda snigelarter. – Natur på Dal 20 (1): 14–19.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Winter B., Ørmen T. og Bøckman P. 2009. En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus. – Fauna, Oslo 62 (4): 106–111.
  • Ørmen T., Winter B. og Bøckman P. 2010. Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion. – Fauna, Oslo 63 (3): 94–99.
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
  • Proschwitz T.v (2009). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2008 – snails, slugs and mussels – with some notes on the slug Limacus flavus (Linnaeus) – refound in Sweden, and Balea heydeni von Maltzan – a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2009: 47–68.
  • Syvertsen P.O. 2001. Boasnegl påvist på Helgeland. – Ranas Dyreliv 22: 34–36.
  • Joe, S.M. & Daehler, C.C. (2008). Invasive slugs as under-appreciated obstacles to rare plant restoration: evidence from the Hawaiian Islands. Biological Invasions 10: 245-255.
  • Gosse, J., Hermanutz, L., McLaren, B., Deering, P. & Knight, T. (2011). Degradation of Boreal Forests by Nonnative Herbivores in Newfoundland's National Parks: Recommendations for Ecosystem Restoration. Natural Areas Journal 31: 331-339.
  • Rollo, C.D. and Wellington, W.G. (1979). Intra- and interspecific agnostic behaviour among terrestrial slugs (Pulmonata: Stylommatophora). Canadian Journal of Zoology 57: 846-855.
  • Kozlowski, J. (2012). The significance of alien and invasive slug species for plant communities in agrocenoses. Journal of Plant Protection Research 52: 67-75.

Siden siteres som

Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av boakjølsnegl Limax maximus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 18.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/64


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning