Fremmedartsvurdering av boakjølsnegl Limax maximus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Boakjølsnegl Limax maximus også kalt stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl, er en relativt stor snegle som har vært her til lands siden slutten av 1800-tallet. Arten er nå utbredt i store deler av landet og er etablert i mange forskjellige habitat fra hager og parker til mer naturlige habitat som ulike skogshabitat. Sneglen antas å bli spredt primært med planter, jord og andre varer tilsvarende andre snegler. Boakjølsnegl er vurdert til svært høy risiko SE basert på et betydelig invasjonspotensiale og at den er en aggressiv art som lokalt kan fortrenge stedegne arter.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurder til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Den har i stor grad realisert sitt invasjonspotensial i Norge siden den trolig har vært i landet siden midten av 1800-tallet og er nå utbredt i store deler av landet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (23 184 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2011 | Kjent forekomstareal (km2): 492 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 492 |
| År: 2021 | Kjent forekomstareal (km2): 1 784 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 1 784 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Ekspansjonshastigheten forventes å avta siden arten allerede er utbredt i store deler av landet.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 181 m/år, med usikkerhet fra 1 078 m/år til 1 525 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 1.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 10-20 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 10-20 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Boakjølsnegl kan opptre i store antall og er kjent for å kunne gjøre skade på hageplanter og jordbruksvekster (Kozlowski 2012), men lite er kjent om effekter på biologisk mangfold av ville vekster med noen unntak som Hawaii (Joe og Daehler 2008) og boreal skog i Nord-Amerika (Gosse mfl. 2011). Det er imidlertid kjent at den kan være aggressiv overfor andre snegler og at den kan fortrenge særlig store snegler i områder der den opptrer (Rollo og Wellington 1979, Winter mfl. 2009, Ørmen mfl. 2010). I førstnevnte studie går det også frem at den ikke har samme atferd overfor skallbærende snegler.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
svartskogsnegl Arion (Arion) ater |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
svartkjølsnegl Limax cinereoniger |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Boaskjølsnegl kan opptre aggresivt overfor andre store snegler som svartskogsnegl, og dermed fortrenge disse i områder der den har etablert seg.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
overføring er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
hjort Navn: Cervus elaphus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Elaphostrongylus cervi | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Ut fra registreringer i Artskart forekommer arten i alle fylker selv om det er bare noen få registreringer fra Finnmark. Noen av registreringene kan være feilbestemt siden mørkebrune fargevarianter kan ligne mye på den stedegne slektningen Limax cineroniger. Arten ble første gang registrert i Norge i juli 1870, da seks eksemplarer ble funnet på ulike steder i "Laurvigs Bøgelund" (Jensen 1873). Frem til 1925 (Økland 1925), var den funnet flere steder, men kun i byer (Oslo, Larvik, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen). Siste oppdatering om artens utbredelse ble gjort av Dolmen og Winge (1997), som rapporterer funn helt nord til Troms. Den hadde da i mellomtiden nådd Trondheim (1950), Levanger (1978) og Tromsø (1991). Her angis også en del funn fra mer grisgrendte strøk. Et hittil upublisert funn (men som har ligget i Artskart noen år) fra Gamvik (1993) viser at arten sannsynligvis også har nådd Finnmark (et ungdyr med noe utypisk fargemønster, leg. K.M. Olsen, det. H.W. Waldén 1998). Waldéns upubliserte innsamlinger på Vestlandet på 1980-tallet tetter lukene der (Waldéns dagbøker, kopier hos Zoologisk museum i Oslo), og Syvertsen (2001) fyller igjen luken på Helgeland.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1870 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 2752 km2 | |
| Lavt anslag | 2500 km2 | 7000 km2 |
| Beste anslag | 3000 km2 | 23184 km2 |
| Høyt anslag | 5000 km2 | 30000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Ut fra registreringer i Artskart forekommer arten i alle fylker allerede selv om det er så langt få steder i Finnmark. Man kan forvente at arten utvider ytterligere sitt utbredelsesområde innen 50 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Jensen O.S. (1873). Indberetning om en i Sommeren 1870 foretagen Reise i Kristiania og Kristiansands Stift forat undersøge Land- og Ferskvands-Molluskerne tilligemed Iglerne. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 9: 146–188.
- Økland, F. (1925). Die Verbreitung der Landgastropoden Norwegens. Jacob Dybvad. Oslo. 168+XII+1.
- Dolmen D. og Winge K. 1997. Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lusitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger. – Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie: 1997-4. (24+9 s.)
- Proschwitz T.v. 1994. Pantersnigeln och masksnigeln – två för Dalsland nya, människospridda snigelarter. – Natur på Dal 20 (1): 14–19.
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Winter B., Ørmen T. og Bøckman P. 2009. En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus. – Fauna, Oslo 62 (4): 106–111.
- Ørmen T., Winter B. og Bøckman P. 2010. Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion. – Fauna, Oslo 63 (3): 94–99.
- Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
- Proschwitz T.v (2009). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2008 – snails, slugs and mussels – with some notes on the slug Limacus flavus (Linnaeus) – refound in Sweden, and Balea heydeni von Maltzan – a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2009: 47–68.
- Syvertsen P.O. 2001. Boasnegl påvist på Helgeland. – Ranas Dyreliv 22: 34–36.
- Joe, S.M. & Daehler, C.C. (2008). Invasive slugs as under-appreciated obstacles to rare plant restoration: evidence from the Hawaiian Islands. Biological Invasions 10: 245-255.
- Gosse, J., Hermanutz, L., McLaren, B., Deering, P. & Knight, T. (2011). Degradation of Boreal Forests by Nonnative Herbivores in Newfoundland's National Parks: Recommendations for Ecosystem Restoration. Natural Areas Journal 31: 331-339.
- Rollo, C.D. and Wellington, W.G. (1979). Intra- and interspecific agnostic behaviour among terrestrial slugs (Pulmonata: Stylommatophora). Canadian Journal of Zoology 57: 846-855.
- Kozlowski, J. (2012). The significance of alien and invasive slug species for plant communities in agrocenoses. Journal of Plant Protection Research 52: 67-75.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av boakjølsnegl Limax maximus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/64
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
HIHøy risiko
-
2012:
HIHøy risiko