Fremmedartsvurdering av vinbergsnegl Helix pomatia Linnaeus, 1758

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:

• Ny tolkning av tidligere data
• Ny kunnskap
• Endret tolkning av retningslinjer

Ekspertenes kommentar

Arten har utvidet sin utbredelse de siste årene og har derfor et større invasjonspotensiale enn tidligere antatt. Samtidig er det usikkert hvorvidt vinbergsneglen har negative effekter på nøkkelarter i kalkrike skogsområder og tilsvarende habitat og derfor ble det denne gangen ikke haket av for effekt på nøkkelarter. Totalt sett fører dette til at arten har fått ny kategori som potensielt høy risiko PH. 

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Den første kjente opptredenen til arten i Norge stammer angivelig fra Botanisk hage i Oslo (Friele 1853), men ifølge Esmark (1886) er denne opplysningen tvilsom. Ifølge Bevanger (2005) er utsetting av arten på Nesøya i Asker i 1952 (mens det hos Christiansen (1973) står "ca. 1953") opphav til den første etableringen i Norge. Det finnes nå mange kjente bestander som både er store og formodentlig vel etablerte.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2011 til 2024.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	764 km2
Lavt anslag	700 km2	1000 km2
Beste anslag	800 km2	2000 km2
Høyt anslag	1000 km2	3000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomstarealet er basert på funn i Artskart. Siden arten er funnet mange steder i Sør-Norge samt i Troms så forventes den å potensielt etablere seg i store deler av Norge om 50 år. Siden arten trives best i kalkrike habitater så kan man forvente at arten vil bli mer utbredt i områder med kalkrike bergarter.

• Christiansen M.E. 1973. Vinbergsneglen formerer seg i Sørøst-Norge. – Fauna, Oslo 26 (3): 213.
• Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
• Esmark B. (1886). On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131.
• Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
• Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
• Vik R. 1971. Vinbergsneglen overvintrer og formerer seg i det sørøstlige Norge. – Fauna, Oslo 24 (1): 49.
• Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
• Backhuys W. 1969. Notes on a collection of non-marine Mollusca from the province of Sør Trøndelag, Norway. – Basteria 33 (5–6): 69–83.
• Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
• Govorushku, S.M. (2012). Natural processes and human impacts - interactions between humanity and the environment. Springer Verlag
• Bloszyk, J.B., Rybska, E., Kalinowski, T., Jankowiak, A. and Napierala, A. (2012). Assessment of abundance and distribution of the roman snail (Helix pomatia L.) in Poland. II. Podlanskie Voivodeship. Folia Malacologica 20: 305-309.