Fremmedartsvurdering av gartnerkjølsnegl Deroceras invadens Reise, Hutchinson, Schunack & Schlitt, 2011

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

De første funnene utendørs i Norge stammer fra 1983 og 1984, da gartnerkjølsnegl ble funnet fire steder på Vestlandet. På to av stedene på gressbakker utenfor gartnerier, de to andre på noe mer naturlige habitater, men allikevel i umiddelar nærhet til bebyggelse (H.W. Waldéns dagbøker). I de siste 15 årene har arten blitt registrert flere steder på Vestlandet i forbindelse med studier av brunskogsnegl (f.eks. Hatteland m.fl. 2011). Den har også blitt registrert i Oslo og Rogaland av henholdsvis BioFokus og Norsk Entomologisk Forening.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Gartnerkjølsnegl har blitt registrert i forbindelse med studier av brunskogsnegl på Vestlandet (f.eks. Hatteland et al. 2011). Siden arten forekommer flere steder på Vestlandet så kan det også forventes at arten har etablert seg på Sør- og Østlandet. Arten har vist seg å kunne etablere seg i områder med relativt kalde vintre, eksempelvis midtre deler av Sverige (Hutchinson et al. 2014).

• Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
• Solhøy T. 1977. Provisorisk bestemmelsestabell. Vestlandets terrestre gastropoder. – Zoologisk Museum, Univ. i Bergen. (29 s.)
• Olsen K.M. 2002. Landsnegler i Norge – en oppsummering og en presentasjon av tre nye arter, Oxychilus navarricus (Bourguignat, 1870), Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) og Hawaiia minuscula (Binney, 1840). – Fauna, Oslo 55 (2): 66–77.
• Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. (2011). Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus. Bulletin of Entomological Research 101: 675-686.
• Hutchinson, J.M.C, Reise, H. & Robinson, D.G. (2014). A biography of an invasive terrestrial slug: the spread, distribution and habitat of Deroceras invadens. NeoBiota 23: 17-64.
• Reise, H., Hutchinson, J.M.C., Schunack, S. & Schlitt, B. (2011). Deroceras panormitanum and congeners from Malta and Sicily, with a redescription of the widespread pest slug as Deroceras invadens n. sp. Folia Malacologia 19: 201-223.
• Rowson, B., Anderson, R., Turner, J.A. & Symondson, W.O.C. (2014). The slugs of Britain and Ireland: undetected and undescribed species increase a well-studied, economically important fauna by more than 20%. PLoS ONE 9: e91907. doi:10.1371/journal.pone.0091907.