Fremmedartsvurdering av ormesnegl Boettgerilla pallens Simroth, 1912
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Ormesneglen Boettgerilla pallens antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus-området, men har ved hjelp av mennesker spredt seg til store deler av Europa i løpet av de siste 40 årene. Arten er trolig utbredt i store deler av Sør-Norge. Siden ormesnegl i stor grad er jordlevende kan man forvente at den ofte blir oversett samt sprer seg i større grad med jord enn andre snegler. Arten er vurdert til lav risiko LO basert på at lite er kjent i forhold til økologiske effekter, samt at arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale her til lands.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.
Arten har spredt seg til store deler av Sentral og Nord-Europa og vi kan derfor forvente at den har spredt seg til store deler av Sør-Norge.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (900 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2012 | Kjent forekomstareal (km2): 68 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 68 |
| År: 2022 | Kjent forekomstareal (km2): 92 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 92 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 154 m/år, med usikkerhet fra 109 m/år til 189 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2012 til 2022, og et anslått mørketall på 4. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 2 til 6.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Økologiske effekter av invasjon av ormesnegl er lite kjent. Det kan likevel antas at den har en viss påvirkning på jordbunnsfauna.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Siden arten kommer fra Kaukasus-området så kan man forvente at arten kan få en større utbredelse i Norge med varmere klima.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1998 |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1998 |
Utbredelse i Norge
Det er ikke laget noen samlet oversikt over norske funn. Reise m.fl. (2000) er de første som nevner arten fra Norge, men helt uten detaljer utenom at funnet ble gjort i 1998. Ifølge Ted von Proschwitz (pers. medd.) ble funnet gjort i Halden. I 1999 ble arten funnet to steder i Oslo og ett sted i Bærum (K.M. Olsen leg.), så det er mye som tyder på at den har vært i Norge en god stund før 1998. Senere er det gjort noen titalls funn, i hvert fall i Oslo, Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal (Hatteland et al. 2011; K.M. Olsen pers. medd., T. Solhøy pers. medd. og B.A. Hatteland pers. obs.). Grunnet artens dels underjordiske levevis er den vanskelig å kartlegge, og de relativt få faktiske registreringene sier lite om hvor vanlig og utbredt arten egentlig har blitt.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 96 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (om 50 år): 700 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (om 50 år): 900 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 600 km2 | Fremtidig (om 50 år): 1200 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Antatt i fremtiden
- Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Boettgerilla pallens har blitt registrert i studier av snegler i Hordaland (Hatteland et al. 2011) og Møre og Romsdal (Hatteland, B.A. upubliserte data), samt av Biofokus. Men arten er trolig utbredt i store deler av Sør-Norge. Dette basert på at den har spredt seg til store deler av Europa samt at den delvis lever underjordisk og derfor ofte blir oversett.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Oppdyrket mark med semi-naturlig engpregFastmarkssystemer
Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
kolonisert -
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
kolonisert
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
I likhet med andre landsnegler så sprer ormesneglen seg med plantemateriale og diverse landtransport. Siden denne arten i stor grad er jordlevende kan man forvente at den sprer seg i større grad med jord enn andre snegler.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Man kan anta at ormesneglen har også blitt spredt og fortsatt spres til norsk natur med jord, plantemateriale og diverse landtransport.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Ormesnegl, Boettgerilla pallens (Boettgerillidae), antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus-området, men har spredt seg til store deler av Europa i løpet av de siste 40 årene. Arten er i stor grad jordlevende og er utbredt i mange forskjellige type habitat fra sterkt menneskepåvirkete habitat som hager, parker til mindre forstyrrede skogshabitat. Ormesneglen lever av særlig sopphyfer og røtter, men spiser også døde dyr og er dels et rovdyr på mindre meitemark (Proschwitz m.fl. 2023).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
- Proschwitz T.v. 1994. Masksnigeln – Boettgerilla pallens Simroth – en egendomlig kaukasisk snigelart i spridning med människan i Sverige. – Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1994: 45–54.
- Proschwitz T.v. 2010. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2009 – snails, slugs and mussels – with some notes on Pupilla pratensis (Clessin) – a land snail species new to Sweden. – Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2010: 41–62.
- Waldén H.W. 1984. Sveriges landmollusker – en artlista med kommentarer. – Fauna och flora, Stockholm 79: 29–43.
- Reise H., Hutchinson J.M.C., Forsyth R.G. og Forsyth T.J. 2000. The ecology and rapid spread of the terrestrial slug Boettgerilla pallens in Europe with reference to its recent discovery in North America. – The Veliger 43 (4): 313–318.
- Valovirta I. og Nikkinen A. 1970. Boettgerilla vermiformis Wiktor (Gastropoda, Parmacellidae) found in Finland. – Annales Zoologici Fennici 7 (2): 188–190.
- Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. (2011). Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus. Bulletin of Entomological Research 101: 675-686.
- von Proschwitz, T. (2016). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51.
- Proschwitz, T.V., Roth, J., Lundin, K. & Back, R. (2023). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Blötdjur: Snyltsnäckor-skivsnäckor. Mollusca: Pyramidellidae-Planorbidae. SLU Artdatanken, Uppsala.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av ormesnegl Boettgerilla pallens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/67