Fremmedartsvurdering av ormesnegl Boettgerilla pallens Simroth, 1912
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Ormesneglen Boettgerilla pallens antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus-området, men har ved hjelp av mennesker spredt seg til store deler av Europa i løpet av de siste 40 årene. Arten er trolig utbredt i store deler av Sør-Norge. Siden ormesnegl i stor grad er jordlevende kan man forvente at den ofte blir oversett samt sprer seg i større grad med jord enn andre snegler. Arten er vurdert til lav risiko LO basert på at lite er kjent i forhold til økologiske effekter, samt at arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale her til lands.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.
Ekspertenes begrunnelse
Arten har spredt seg til store deler av Sentral og Nord-Europa og vi kan derfor forvente at den har spredt seg til store deler av Sør-Norge.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (900 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2012 | Kjent forekomstareal (km2): 68 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 68 |
| År: 2022 | Kjent forekomstareal (km2): 92 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 92 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 154 m/år, med usikkerhet fra 109 m/år til 189 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2012 til 2022, og et anslått mørketall på 4. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 2 til 6.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Økologiske effekter av invasjon av ormesnegl er lite kjent. Det kan likevel antas at den har en viss påvirkning på jordbunnsfauna.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Det er ikke laget noen samlet oversikt over norske funn. Reise m.fl. (2000) er de første som nevner arten fra Norge, men helt uten detaljer utenom at funnet ble gjort i 1998. Ifølge Ted von Proschwitz (pers. medd.) ble funnet gjort i Halden. I 1999 ble arten funnet to steder i Oslo og ett sted i Bærum (K.M. Olsen leg.), så det er mye som tyder på at den har vært i Norge en god stund før 1998. Senere er det gjort noen titalls funn, i hvert fall i Oslo, Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal (Hatteland et al. 2011; K.M. Olsen pers. medd., T. Solhøy pers. medd. og B.A. Hatteland pers. obs.). Grunnet artens dels underjordiske levevis er den vanskelig å kartlegge, og de relativt få faktiske registreringene sier lite om hvor vanlig og utbredt arten egentlig har blitt.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 96 km2 | |
| Lavt anslag | 200 km2 | 700 km2 |
| Beste anslag | 400 km2 | 900 km2 |
| Høyt anslag | 600 km2 | 1200 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Boettgerilla pallens har blitt registrert i studier av snegler i Hordaland (Hatteland et al. 2011) og Møre og Romsdal (Hatteland, B.A. upubliserte data), samt av Biofokus. Men arten er trolig utbredt i store deler av Sør-Norge. Dette basert på at den har spredt seg til store deler av Europa samt at den delvis lever underjordisk og derfor ofte blir oversett.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
- Proschwitz T.v. 1994. Masksnigeln – Boettgerilla pallens Simroth – en egendomlig kaukasisk snigelart i spridning med människan i Sverige. – Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1994: 45–54.
- Proschwitz T.v. 2010. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2009 – snails, slugs and mussels – with some notes on Pupilla pratensis (Clessin) – a land snail species new to Sweden. – Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2010: 41–62.
- Waldén H.W. 1984. Sveriges landmollusker – en artlista med kommentarer. – Fauna och flora, Stockholm 79: 29–43.
- Reise H., Hutchinson J.M.C., Forsyth R.G. og Forsyth T.J. 2000. The ecology and rapid spread of the terrestrial slug Boettgerilla pallens in Europe with reference to its recent discovery in North America. – The Veliger 43 (4): 313–318.
- Valovirta I. og Nikkinen A. 1970. Boettgerilla vermiformis Wiktor (Gastropoda, Parmacellidae) found in Finland. – Annales Zoologici Fennici 7 (2): 188–190.
- Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. (2011). Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus. Bulletin of Entomological Research 101: 675-686.
- von Proschwitz, T. (2016). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51.
- Proschwitz, T.V., Roth, J., Lundin, K. & Back, R. (2023). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Blötdjur: Snyltsnäckor-skivsnäckor. Mollusca: Pyramidellidae-Planorbidae. SLU Artdatanken, Uppsala.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av ormesnegl Boettgerilla pallens for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/67
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
LOLav risiko
-
2018:
NKIngen kjent risiko
-
2012:
LOLav risiko