Fremmedartsvurdering av Culex pipiens subsp. molestus Forskål, 1775

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Underarten er en dørstokkart som er innendørs i Norge

Underarten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

T-banemyggen Culex pipiens molestus er en underart av liten husmygg som har tilpasset seg et liv i underjordiske miljøer som t-baner, kloakksystemer og kjellere. Den skiller seg fra sin overjordiske slektning ved at den ikke trenger blod for å legge sitt første kull med egg, den parer seg uten sverming, og den forblir aktiv gjennom vinteren istedenfor å gå i dvale. Selv om de to artene er morfologisk identiske, er de genetisk forskjellige og har ulikt vertsvalg; t-banemyggen stikker mennesker og gnagere, mens liten husmygg foretrekker fugler. I Norge er t-banemyggen observert i byer som Oslo og Kristiansand, hvor den spres via menneskelig aktivitet og transport. Til tross for at arten kan bære sykdommer som hjernehinnebetennelse og har et moderat invasjonspotensial, er den samlede økologiske effekten vurdert som liten, og arten er klassifisert med lav risiko LO.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stort og begrenset, men sprer seg raskt når den etablerer seg i nye grotter, undergrunner, kjeller og t-banesystemer.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 112 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Grotte og overheng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Hard sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Liten husmygg/t-banemygg kan være bærer av en rekke sjukdommer, som for eksempel japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). Den økologiske effekten er vurdert til liten.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
husmus
Navn: Mus (Mus) musculus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
brunrotte
Navn: Rattus norvegicus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: brunrotte
Rattus norvegicus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: husmus
Mus (Mus) musculus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Culex pipiens er bærer av en rekke sjukdommer, som f.eks. japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria).     

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

T-banemyggen tåler kulde dårlig og kan kun overleve i grotter og menneskeskapte miljøer. Endringer i klima kan føre til at arten får flere tilgjengelige habitater.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs Først observert: 1970 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Culex pipiens er meget vanlig nordover til Trøndelag. Selekterte stammer som stikker folk forekommer bl.a. i Oslo og Kristiansand. Disse har formert seg innendørs i T-banene, heissjakt, kloakknett og kjeller i sykehjem.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 32 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Telemark
  • Vest-Agder
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Sannsynligheten for videre etablering er liten, da det er få andre norske tettsteder/byer som har tilsvarende områder som er gunstige for etablering.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Grotte og overheng Bilde av naturtypen Grotte og overheng
    Fastmarkssystemer

    Grotte og overheng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med container/last
    kolonisert
  • Hard sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Hard sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Hard sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med container/last
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres via transport av mennesker og deres bagasje. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Det er antatt at arten har en viss mulighet til spredning videre til norsk natur via egen spredning.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

T-banemyggen er en underart av liten husmygg, som er verdens vanligste stikkemygg, den finnes over hele verden med unntak i Antarktis. T-banemyggen ble beskrevet for første gang fra Egypt i 1775. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Arten har kunnet overlever her fordi den har utviklet en måte å pare seg på som ikke inkluderer sverming, slik andre mygg er avhengige av, og fordi den ikke har behov for et måltid med blod for å utvikle de første eggene, som er vanlig hos nærstående myggarter. Myggene som lever på overflaten trenger blod for at eggene skal utvikle seg til pupper og voksne individer. T-banemyggen er svært nært beslektet med liten husmygg. Artene kan skilles fra nærstående arter ved at de mangler de hvite tverrstripene på beina, og de mørke vingetegningene som disse artene har. Det finnes ingen gode morfologiske kjennetegn som kan skille disse to myggartene fra hverandre, de ser helt like ut, men man har funnet gode genetiske forskjeller. Det virker som forskjellene mellom t-banemygg og liten husmygg varierer fra sted til sted innenfor dens utbredelsesområde. T-banemyggen formerer seg hele året, tåler kulde dårlig og suger blod fra rotter, mus og mennesker. Liten husmygg, derimot, tåler kulde, går i dvale om vinteren og suger blod kun fra fugler.  

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Natvig, L.R. (1948). Contributions to the knowledge of the Danish and fennoscandian mosquitoes. Culicini. Norsk Entomologisk Tidsskrift Supplement 1: 1-609.
  • Stikkmygg (Folhehelseinstituttet). http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5568&MainArea_5661=5568:0:15,3384:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:60313::1:5570:3:::0:0
  • Siebke, H. (1877). Enumeratio Insectorum Norvegicorum, Fasciculum IV. Broegger, Oslo.
  • Gammelmo, Ø. (2012). Fremmed art Liten husmygg (t-banemygg) Culex pipiens Linnaeus, 1758. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 271 271 http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark271.pdf
  • Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) (2012). Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som

Gammelmo Ø, Amundsen M, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Culex pipiens subsp. molestus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/7353


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning