Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Obama nungara er en flatorm som trolig har opprinnelse i Argentina og som raskt har spredd seg til store deler av Europa gjennom handel med planter. Arten er vurdert som dørstokkart for Norge, men den er påvist i jordklumpen på importerte planter, og oftest i tuja. Den krever høy fuktighet og milde vintre for å overleve utendørs, og i Norge er det mest sannsynlig at den kan overleve i kystområder i Sør-Norge. Egenspredning ser ut til å være begrenset, og hovedspredningsveien er gjennom transport av planter og jord. I Europa forekommer arten nesten utelukkende i hager, parker og planteskoler, og er svært sjelden funnet i naturlige miljøer. Obama nungara er en generalist og jakter på et bredt spekter av arter som meitemark, snegler og annen markfauna. Artens økologiske risiko er knyttet til den opportunistiske næringsatferden, noe som på sikt kan redusere bestanden av arter i jordfaunaen, særlig meitemark. Dette vil også påvirke nedbrytningen av organisk materiale og dermed forringe jordkvaliteten. Obama nungara er vurdert til svært høy risiko med usikkerhet mot høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Invasjonspotensialet til Obama nungara er stort med høyeste skår på forventa levetid i Norge og ekspansjonshastighet. Dette skyldes først og fremst at arten forventes å ha et høyt antall introduksjoner, gjennom at arten er blindpassasjer i potter med importerte planter og at disse plantene plantes ut. Det er usikkerhet knyttet til vinteroverlevelse i Norge, men Murchie m. fl. (2022) refererer til overlevelse ned til -4°C, og med pågående klimaendringer indikerer dette at arten kan ha et potensiale for etablering langs kysten, særlig på sikt. Det er gjort funn i Skåne som viser at arten har overlevd vinteren utendørs i planteskoler, tross en kald og snøfri vinter (per. med. Cajza Eriksson). Obama nungara sin evne til egenspredning er derimot usikker. En studie fra Frankrike viste at arten ikke var i stand til å passere to meter høye steingjerder uten å tørke ut (Noël et al. 2025). Langtidsobservasjoner av O. nungara-individer har vist at de kan leve i opptil 10 måneder uten føde og produsere eggkapsler etter flere uker i isolasjon (Noël et al. 2026), noe som kan bidra positivt til artens evne til å spre seg og etablere seg i nye områder. Arten har dessuten en effektiv reproduksjon siden den kan formere seg ved selvbefruktning (Greilhuber et al. 2025).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 000 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 000 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 4 929 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten til Obama nungara er knyttet til at den blant annet spiser meitemark og snegler. De fleste norske meitemarkarter er vurdert som livskraftige (LC), men to arter er sterkt truet (EN): Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis. Begge er knyttet til sterkt endret mark, som overlapper med habitater der Obama nungara potensielt kan etablere seg. Interaksjonen med disse artene er derfor vurdert som moderat styrke og begrenset omfang. Dette utelukker ikke at arten også kan ha negative konsekvenser for jordbruket eller hager dersom den påvirker meitemarkaktiviteten lokalt i så stor grad at det fører til dårligere jordstruktur. I Europa forekommer arten nesten utelukkende i menneskeskapte habitater (hager, parker, planteskoler), og er svært sjelden dokumentert i naturlige økosystemer.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Det er usikkert i hvor stor grad Obama nungara kan påvirke populasjoner av meitemark og snegl i Norge, sett i et 50-års perspektiv.

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Det er godt dokumentert at Obama nungara spiser ulike arter av bløtdyr, og meitemark er spesielt utsatt (Noël et al. 2025, Noël et al. 2026, Ventura et al. 2026). Den kan potensielt påvirke populasjoner av de sterkt truede meitemarkartene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis, som begge er knyttet til sterkt endret mark der arten kan etablere seg. Den kan også potensielt spise de nær truede artene storribbekøllesnegl Macrogastra (Macrogastra) ventricosa og mudderravsnegl Succinella oblonga. I Europa er arten nesten utelukkende dokumentert i menneskeskapte habitater som hager, parker og planteskoler.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Det er usikkerhet rundt arter som ikke er truet. Det er for eksempel ikke usannsynlig at Obama nungara kan ha en negativ effekt på meitemarkarten Aporrectodea icterica (LC) som har en begrenset utbredelse på Østlandet.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Det er godt dokumentert at Obama nungara spiser ulike arter av bløtdyr, og meitemark er spesielt utsatt (Noël et al. 2025, Noël et al. 2026, Ventura et al. 2026). Den kan potensielt påvirke populasjoner av de sterkt truede meitemarkartene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis, som begge er knyttet til sterkt endret mark der arten kan etablere seg. Den kan også potensielt spise de nær truede artene storribbekøllesnegl Macrogastra (Macrogastra) ventricosa og mudderravsnegl Succinella oblonga. I Europa er arten nesten utelukkende dokumentert i menneskeskapte habitater som hager, parker og planteskoler.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Obama nungara er opprinnelig en subtropisk art, som der høy luftfuktighet og relativt høye temperaturer gir optimale forhold for arten. Klimaendringer vil antakelig føre til varmere og våtere klima, som vil være fordelaktig for Obama nungara.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten er funnet utendørs i en planteskole i Agder.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2025
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2025
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten er funnet utendørs i en planteskole i Agder og innendørs i en planteskole på Vestlandet på undersida av en potte med en importert plante.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Kjent utbredelse av arten utendørs per dags dato per dags dato er begrenset til en planteskole i Agder. Funnet ble gjort i 2025.

Nylige observasjoner i Sverige viser at Obama nungara har klart å overvintre og overleve lufttemperaturer under null grader Celsius ved å oppsøke mikrohabitater med relativt stabile og varmere forhold, som under steiner og i kompost (Bouguerche et al. 2025). Dette indikerer at arten også kan overvintre utendørs i Norge på klimatisk gunstige steder.

Murchie et al. (2022) hevder at om Obama nungara skal kunne overleve utendørs må minimumstemperaturen i den kaldeste måneden være høyere enn – 4 oC, gjennomsnittstemperaturen være høyere enn 15,5°C i de tre varmeste månedene og årlig nedbør må være over 350 mm. En fransk studie viser at mer enn halvparten av registreringene kom fra høyder under 50 meter over havet, og ingen registreringer ble gjort over 500 meter (Justine et al. 2020).

Under et scenario med global oppvarming, vil Obama nungara ha et økende potensiale for etablering i Norge, særlig langs kysten av Sør-Norge. Klimaframskrivninger viser at minimumstemperaturen for Agder om vinteren er forventet å øke med 2,0°C (1,5 – 2,5°C) (RCP 4.5) eller med 3,6°C (2,8 – 4,4 °C) basert på en klimaframskrivingsmodell, SSP3-7.0, som legger høyere globale klimagassutslipp til grunn.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 990 Forekomstareal etter 10 år: 3964 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1000 Forekomstareal etter 10 år: 7988 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1010 Forekomstareal etter 10 år: 16128 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Telemark
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Klimamodellering viser at Obama nungara sin nordlige utbredelse i Europa begrenses av temperatur, særlig vintertemperatur (Negrete et al. 2020, Fourcade 2021). I Frankrike finnes arten ikke over 500 m.o.h. eller i fjellområder, men hovedsakelig langs kysten (Justine et al. 2020). I Norge er etablering mest sannsynlig i milde kystområder, særlig Vestlandet og Sørlandet. Arten vil trolig være begrenset til hager, parker og planteskoler. Antall ytterligere introduksjoner er anslått til 100 per år, det vil si ca 2 introduksjoner per uke. Anslaget er basert på at arten ofte er observert i planteimport, spesielt i jordklumpen som følger med import av tuja-planter i Norge (pers. med. Anders Endrestøl). Den samme observasjonen er gjort i Sverige. Tuja er spesielt hardt rammet og Obama nungara rapporteres fra nesten alle importerte partier (pers. med. Cajza Eriksson). 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Sterkt endret skogsmark Bilde av naturtypen Sterkt endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sterkt endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Flatormen Obama nungara kan spres til innendørsareal, fortrinnsvis i jord som følger med potteplanter. Det er spesielt gjort mange funn i import av tujaplanter, både i Norge (pers. med Anders Endrestøl) og i Sverige (pers. med Cajza Eriksson).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående
  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Obama nungara kan introduseres til norsk natur som forurensing av jord fra importerte planter som plantes utendørs. I tillegg vil dumping av hageavfall utendørs med smittet materiale kunne introdusere arten til norsk natur.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden
  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Obama nungara kan spres videre i naturen ved flytting av smittet jord og dumping av hageavfall. Det er usikkert hvor stor evne til egenspredning arten har, spesielt i bynære miljø. En studie har vist at Obama nungara ikke var i stand til å spre seg forbi for eksempel steingjerder (Noël et al., 2025). 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden
  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden
  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Obama nungara er en flatorm som trolig har opprinnelse i Argentina. Arten er har en lengde på ca. 5 til 8 cm og en bredde på ca. 0,5 til 1 cm. Arten har seksuell reproduksjon og er hermafrodittisk (tvekjønnet). Eggene utvikles i en rund kapsel (kokong) på ca. 5 mm diameter som først er rødlig, deretter svart. Kokongene kan inneholde 1-20 egg, noe som gjør at én introduksjon med et befruket individ kan gi opphav til en ny populasjon Obama nungara er et rovdyr som lever på bakken hvor den blant annet spiser meitemark, snegler og annen markfauna. Arten er nattaktiv og gjemmer seg om dagen under stein, potter, ved og annet materiale som holder på fuktighet. Obama nungara er i hovedsak rapportert fra private hager og menneskepåvirkede habitater, men det er gjort noen få funn i naturlige miljøer (Barcia et al. 2020). I Frankrike er Obama nungara den mest utbredte flatormen (Justine et al. 2024), og 1585 individer er samlet fra en og samme hage i løpet av 1 måned (Noël et al. 2025). Arten er kjent fra mange land i Europa (Greilhuber et al. 2025) og det er sannsynlig at Obama nungara vil fortsette å utvide utbredelsesområdet sitt i hele Europa, hjulpet av klimaendringene, økende mobilitet blant mennesker og den globale handelen med prydplanter (Soors et al. 2019).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Negrete, L., Lenguas Francavilla, M., Damborenea, C., & Brusa, F. (2020). Trying to take over the world: Potential distribution of Obama nungara (Platyhelminthes: Geoplanidae), the Neotropical land planarian that has reached Europe. Global Change Biology, 26(9), 4907–4918 doi.org/10.1111/gcb.15208
  • Noël, S., Fourcade, Y., Roy, V., Gigon, A., & Dupont, L. (2025). Experimental assessment of the predation pressure by the exotic flatworm Obama nungara in its introduced range. Current Zoology doi.org/10.1093/cz/zoaf025
  • Noël S, Fourcade Y, Roy V, Bonnet G og Dupont L (2025) Population dynamics of the exotic flatworm Obama nungara in an invaded garden. Ecology and Evolution 15: e70827 https://doi.org/10.1002/ece3.70827
  • Roy V, Ventura M, Fourcade Y, Justine JL og Gigon A (2022). Gut content metabarcoding and citizen science reveal the earthworm prey of the exotic terrestrial flatworm, Obama nungara. Eur J Soil Biol 113:103449.
  • Boll PK og Leal-Zanchet AM (2016). Preference for different prey allows the coexistence of several land planarians in areas of the Atlantic Forest. Zoology (Jena, Germany) 119: 162–168.
  • Greilhuber M, Egger B, Reitmeier W, Haring E (2025) First record of the introduced land planarian Obama nungara (Platyhelminthes: Geoplanidae) in Austria. BioInvasions Records 14(4): 819 831, https://doi.org/10.3391/bir.2025.14.4.06
  • Murchie AK, Winsor L, Justine JL, Beckmann B (2022) Risk assessment Obama nungara. In: Rabitsch W, Roy H, Scalera R (eds), Study on Invasive Alien Species - Development of risk assessments to tackle priority species and enhance prevention. Annex 16, European Commission, Brussels, 86 pp
  • Justine JL, Winsor L, Gey D, Gros P, Thévenot J (2020). Obama chez moi! The invasion of metropolitan France by the land planarian Obama nungara (Platyhelminthes, Geoplanidae). PeerJ 8: e8385DOI10.7717/peerj.8385
  • Bouguerche C, Roth J, Justine JL (2025) Flatworms in the land of the midnight sun: first record of the invasive species Obama nungara (Platyhelminthes, Geoplanidae) in Sweden, its northernmost location in continental Europe. bioRxiv 2025.2003.2024.644988 https://doi.org/10. 1101/2025.03.24.644988
  • Ventura M, Noël S, Fourcade Y, Dupont L og Roy V (2026). Gut-content metabarcoding reveals opportunistic earthworm predation by the invasive terrestrial flatworm Obama nungara. Soil Biology and Biochemestry 219. 110177
  • de Waart SA, Vanhove MPM, Justine J-L og Kmentová N (2025). Going Dutch: European distribution of non-native land flatworm species belonging to Geoplaninae and Bipaliinae with focus on the Netherlands. Neobiota 99: 285-321 https://doi.org/10.3897/neobiota.99.145703
  • Carbayo F, Álvarez-Presas M, Jones HD og Riutort M (2016). The true identity of Obama (Platyhelminthes: Geoplanidae) flatworm spreading across Europe. Zoological Journal of the Linnean Society 177: 5–28. https://doi.org/10.1111/zoj.12358
  • Soors J, Van den Neucker T, Halfmaerten D, Neyrinck S og de Baere M (2019). On the presence of the invasive planarian Obama nungara (Carbayo, Álvarez-Presas, Jones & Riutort, 2016) (Platyhelminthes: Geoplanidae) in an urban area in Belgium. Belgian Journal of Zoology 149 (1): 43–47. https://doi.org/10.26496/bjz.2019.29

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av løvflatorm Obama nungara for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/7371