Fremmedartsvurdering av Obama nungara Carbayo, Álvarez-Presas, Jones & Riutort, 2016
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Obama nungara er en flatorm som trolig har opprinnelse i Argentina og som raskt har spredd seg til store deler av Europa gjennom handel med planter. Arten er vurdert som dørstokkart for Norge, men den er påvist i jordklumpen på importerte planter, og oftest i tuja. Den krever høy fuktighet og milde vintre for å overleve utendørs, og i Norge er det mest sannsynlig at den kan overleve i kystområder i Sør-Norge. Egenspredning ser ut til å være begrenset, og hovedspredningsveien er gjennom transport av planter og jord. I Europa forekommer arten nesten utelukkende i hager, parker og planteskoler, og er svært sjelden funnet i naturlige miljøer. Obama nungara er en generalist og jakter på et bredt spekter av arter som meitemark, snegler og annen markfauna. Artens økologiske risiko er knyttet til den opportunistiske næringsatferden, noe som på sikt kan redusere bestanden av arter i jordfaunaen, særlig meitemark. Dette vil også påvirke nedbrytningen av organisk materiale og dermed forringe jordkvaliteten. Obama nungara er vurdert til svært høy risiko med usikkerhet mot høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Invasjonspotensialet til Obama nungara er stort med høyeste skår på forventa levetid i Norge og ekspansjonshastighet. Dette skyldes først og fremst at arten forventes å ha et høyt antall introduksjoner, gjennom at arten er blindpassasjer i potter med importerte planter og at disse plantene plantes ut. Det er usikkerhet knyttet til vinteroverlevelse i Norge, men Murchie m. fl. (2022) refererer til overlevelse ned til -4°C, og med pågående klimaendringer indikerer dette at arten kan ha et potensiale for etablering langs kysten, særlig på sikt. Det er gjort funn i Skåne som viser at arten har overlevd vinteren utendørs i planteskoler, tross en kald og snøfri vinter (per. med. Cajza Eriksson). Obama nungara sin evne til egenspredning er derimot usikker. En studie fra Frankrike viste at arten ikke var i stand til å passere to meter høye steingjerder uten å tørke ut (Noël et al. 2025). Langtidsobservasjoner av O. nungara-individer har vist at de kan leve i opptil 10 måneder uten føde og produsere eggkapsler etter flere uker i isolasjon (Noël et al. 2026), noe som kan bidra positivt til artens evne til å spre seg og etablere seg i nye områder. Arten har dessuten en effektiv reproduksjon siden den kan formere seg ved selvbefruktning (Greilhuber et al. 2025).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 000 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 000 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 4 929 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Sterkt endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten til Obama nungara er knyttet til at den blant annet spiser meitemark og snegler. De fleste norske meitemarkarter er vurdert som livskraftige (LC), men to arter er sterkt truet (EN): Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis. Begge er knyttet til sterkt endret mark, som overlapper med habitater der Obama nungara potensielt kan etablere seg. Interaksjonen med disse artene er derfor vurdert som moderat styrke og begrenset omfang. Dette utelukker ikke at arten også kan ha negative konsekvenser for jordbruket eller hager dersom den påvirker meitemarkaktiviteten lokalt i så stor grad at det fører til dårligere jordstruktur. I Europa forekommer arten nesten utelukkende i menneskeskapte habitater (hager, parker, planteskoler), og er svært sjelden dokumentert i naturlige økosystemer.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetDet er usikkert i hvor stor grad Obama nungara kan påvirke populasjoner av meitemark og snegl i Norge, sett i et 50-års perspektiv.
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
Det er godt dokumentert at Obama nungara spiser ulike arter av bløtdyr, og meitemark er spesielt utsatt (Noël et al. 2025, Noël et al. 2026, Ventura et al. 2026). Den kan potensielt påvirke populasjoner av de sterkt truede meitemarkartene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis, som begge er knyttet til sterkt endret mark der arten kan etablere seg. Den kan også potensielt spise de nær truede artene storribbekøllesnegl Macrogastra (Macrogastra) ventricosa og mudderravsnegl Succinella oblonga. I Europa er arten nesten utelukkende dokumentert i menneskeskapte habitater som hager, parker og planteskoler.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetDet er usikkerhet rundt arter som ikke er truet. Det er for eksempel ikke usannsynlig at Obama nungara kan ha en negativ effekt på meitemarkarten Aporrectodea icterica (LC) som har en begrenset utbredelse på Østlandet.
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Det er godt dokumentert at Obama nungara spiser ulike arter av bløtdyr, og meitemark er spesielt utsatt (Noël et al. 2025, Noël et al. 2026, Ventura et al. 2026). Den kan potensielt påvirke populasjoner av de sterkt truede meitemarkartene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis, som begge er knyttet til sterkt endret mark der arten kan etablere seg. Den kan også potensielt spise de nær truede artene storribbekøllesnegl Macrogastra (Macrogastra) ventricosa og mudderravsnegl Succinella oblonga. I Europa er arten nesten utelukkende dokumentert i menneskeskapte habitater som hager, parker og planteskoler.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert for første gang.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten er funnet utendørs i en planteskole i Agder.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Kjent utbredelse av arten utendørs per dags dato per dags dato er begrenset til en planteskole i Agder. Funnet ble gjort i 2025.
Nylige observasjoner i Sverige viser at Obama nungara har klart å overvintre og overleve lufttemperaturer under null grader Celsius ved å oppsøke mikrohabitater med relativt stabile og varmere forhold, som under steiner og i kompost (Bouguerche et al. 2025). Dette indikerer at arten også kan overvintre utendørs i Norge på klimatisk gunstige steder.
Murchie et al. (2022) hevder at om Obama nungara skal kunne overleve utendørs må minimumstemperaturen i den kaldeste måneden være høyere enn – 4 oC, gjennomsnittstemperaturen være høyere enn 15,5°C i de tre varmeste månedene og årlig nedbør må være over 350 mm. En fransk studie viser at mer enn halvparten av registreringene kom fra høyder under 50 meter over havet, og ingen registreringer ble gjort over 500 meter (Justine et al. 2020).
Under et scenario med global oppvarming, vil Obama nungara ha et økende potensiale for etablering i Norge, særlig langs kysten av Sør-Norge. Klimaframskrivninger viser at minimumstemperaturen for Agder om vinteren er forventet å øke med 2,0°C (1,5 – 2,5°C) (RCP 4.5) eller med 3,6°C (2,8 – 4,4 °C) basert på en klimaframskrivingsmodell, SSP3-7.0, som legger høyere globale klimagassutslipp til grunn.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 990 | 3964 km2 |
| Beste | 2 | 1000 | 7988 km2 |
| Høyt | 3 | 1010 | 16128 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Klimamodellering viser at Obama nungara sin nordlige utbredelse i Europa begrenses av temperatur, særlig vintertemperatur (Negrete et al. 2020, Fourcade 2021). I Frankrike finnes arten ikke over 500 m.o.h. eller i fjellområder, men hovedsakelig langs kysten (Justine et al. 2020). I Norge er etablering mest sannsynlig i milde kystområder, særlig Vestlandet og Sørlandet. Arten vil trolig være begrenset til hager, parker og planteskoler. Antall ytterligere introduksjoner er anslått til 100 per år, det vil si ca 2 introduksjoner per uke. Anslaget er basert på at arten ofte er observert i planteimport, spesielt i jordklumpen som følger med import av tuja-planter i Norge (pers. med. Anders Endrestøl). Den samme observasjonen er gjort i Sverige. Tuja er spesielt hardt rammet og Obama nungara rapporteres fra nesten alle importerte partier (pers. med. Cajza Eriksson).
Referanser
- Negrete, L., Lenguas Francavilla, M., Damborenea, C., & Brusa, F. (2020). Trying to take over the world: Potential distribution of Obama nungara (Platyhelminthes: Geoplanidae), the Neotropical land planarian that has reached Europe. Global Change Biology, 26(9), 4907–4918 doi.org/10.1111/gcb.15208
- Noël, S., Fourcade, Y., Roy, V., Gigon, A., & Dupont, L. (2025). Experimental assessment of the predation pressure by the exotic flatworm Obama nungara in its introduced range. Current Zoology doi.org/10.1093/cz/zoaf025
- Noël S, Fourcade Y, Roy V, Bonnet G og Dupont L (2025) Population dynamics of the exotic flatworm Obama nungara in an invaded garden. Ecology and Evolution 15: e70827 https://doi.org/10.1002/ece3.70827
- Roy V, Ventura M, Fourcade Y, Justine JL og Gigon A (2022). Gut content metabarcoding and citizen science reveal the earthworm prey of the exotic terrestrial flatworm, Obama nungara. Eur J Soil Biol 113:103449.
- Boll PK og Leal-Zanchet AM (2016). Preference for different prey allows the coexistence of several land planarians in areas of the Atlantic Forest. Zoology (Jena, Germany) 119: 162–168.
- Greilhuber M, Egger B, Reitmeier W, Haring E (2025) First record of the introduced land planarian Obama nungara (Platyhelminthes: Geoplanidae) in Austria. BioInvasions Records 14(4): 819 831, https://doi.org/10.3391/bir.2025.14.4.06
- Murchie AK, Winsor L, Justine JL, Beckmann B (2022) Risk assessment Obama nungara. In: Rabitsch W, Roy H, Scalera R (eds), Study on Invasive Alien Species - Development of risk assessments to tackle priority species and enhance prevention. Annex 16, European Commission, Brussels, 86 pp
- Justine JL, Winsor L, Gey D, Gros P, Thévenot J (2020). Obama chez moi! The invasion of metropolitan France by the land planarian Obama nungara (Platyhelminthes, Geoplanidae). PeerJ 8: e8385DOI10.7717/peerj.8385
- Bouguerche C, Roth J, Justine JL (2025) Flatworms in the land of the midnight sun: first record of the invasive species Obama nungara (Platyhelminthes, Geoplanidae) in Sweden, its northernmost location in continental Europe. bioRxiv 2025.2003.2024.644988 https://doi.org/10. 1101/2025.03.24.644988
- Ventura M, Noël S, Fourcade Y, Dupont L og Roy V (2026). Gut-content metabarcoding reveals opportunistic earthworm predation by the invasive terrestrial flatworm Obama nungara. Soil Biology and Biochemestry 219. 110177
- de Waart SA, Vanhove MPM, Justine J-L og Kmentová N (2025). Going Dutch: European distribution of non-native land flatworm species belonging to Geoplaninae and Bipaliinae with focus on the Netherlands. Neobiota 99: 285-321 https://doi.org/10.3897/neobiota.99.145703
- Carbayo F, Álvarez-Presas M, Jones HD og Riutort M (2016). The true identity of Obama (Platyhelminthes: Geoplanidae) flatworm spreading across Europe. Zoological Journal of the Linnean Society 177: 5–28. https://doi.org/10.1111/zoj.12358
- Soors J, Van den Neucker T, Halfmaerten D, Neyrinck S og de Baere M (2019). On the presence of the invasive planarian Obama nungara (Carbayo, Álvarez-Presas, Jones & Riutort, 2016) (Platyhelminthes: Geoplanidae) in an urban area in Belgium. Belgian Journal of Zoology 149 (1): 43–47. https://doi.org/10.26496/bjz.2019.29
Siden siteres som
Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Obama nungara for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/7371
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her